Bioøkonomi13.04.2018

Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?

Foto: iStock

13.04.2018

Bioteknologirådet foreslår å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. Er det på tide å endre genteknologiloven?

I Norge har vi en restriktiv genteknologilov. Kun fem genmodifiserte prydplanter er tillatt å omsette i Norge, og foreløpig er ingen genmodifisert mat godkjent.

Nye og mer presise genredigeringsmetoder gjør at Bioteknologirådet nå foreslår å myke opp reguleringen av genmodifiserte organismer (GMOer).

– Genmodifisering er ikke lenger det det en gang var. De nye teknologiene gjør oss i stand til å gjennomføre svært presise og målrettede endringer uten å legge til fremmed DNA, sier seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

Fjernet sykdoms-gen ved hjelp av genredigering

Mange mener teknologien vil føre til mer bærekraftig matproduksjon med bedre dyrevelferd og mindre plante- og medisinbruk.

Det amerikanske avlsselskapet Genus har allerede tatt i bruk teknologien for å avle frem sykdomsresistente griser i forskningen sin.

– Sykdomsresistente dyr og planter, økt næringsinnhold i maten og reduksjon av klimaavtrykket fra matproduksjonen er bare noen av de andre idéene som utforskes med denne teknologien, sier Bratlie.

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk jordbruk

Kan genredigering være løsningen for å avle frem sykdomsresistente griser? Foto: Nortura/Gunnar Klingwall

Teknologien har noen kritikere

Selv om teknologien har stort potensiale er det de som er kritiske til å ta den i bruk.

– Genredigering er kraftfull teknologi, og kan få uønskede konsekvenser dersom den ikke brukes med omhu. Da er det viktig at vi har et regelverk som gjør det mulig å holde stramme tøyler der det er behov. Samtidig kan det å senke terskelen for ønsket bruk av genteknologi stimulere til positiv innovasjon og en mer bærekraftig matproduksjon, sier hun.

Genredigering vil ha stor betydning for landbruket globalt

– Det er ingen tvil om at genredigering kan få stor betydning for landbruket globalt, sier fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.

Klepp mener motstandsdyktige eller immune planter og dyr vil ha enorm betydning i landbruket. Særlig i land der bøndene har større problemer med sykdom enn vi har i Norge.

Les mer: Hvordan vil resten av verden regulere bruken av genredigering?

Landbruket har sin egen genteknologipolicy

Norsk landbruk utviklet sin første GMO- og genteknologipolicy i 1997. Denne policyen ble oppdatert i 2005.

Et viktig prinsipp som har vært førende hele veien er føre-var. GMO-er skulle ikke tas i bruk før at det var trygt og til nytte for norsk landbruk og samfunnet for øvrig.

– I vår policy er det lagt til grunn at bruken av GMO skal vurderes etter kriterier som matkvalitet og helse, etikk og «føre-vare» prinsipp, samfunnsnytte og forbrukernes ønsker og forventninger, sier Klepp.

Norsk landbruk har sin egen genteknologipolicy hvor føre-var er et viktig prinsipp. Foto: iStock

Landbruksnæringa må revurdere sitt eget standpunkt

Høringen til Bioteknologirådet tvinger norsk landbruk til å ta stilling til policyen på nytt.

Det pågår nå et arbeid for å oppdatere policyen slik at den også omfatter de nye genredigeringsteknologiene.

– Det er et viktig arbeid som Bioteknologirådet har satt i gang rundt regelverk og lovgivning knyttet til de nye genredigeringsteknologiene, sier Klepp.

Hvordan bruke metoden til samfunnets beste?

Forslaget er ute på høring fram til 15. mai 2018. På grunnlag av høringssvarene vil Bioteknologirådet fremme forslag til regelverksendring for myndighetene.

– Genredigering har potensiale til å revolusjonere hele matindustrien. Spørsmålet er hvordan vi kan bruke metoden til det beste for samfunnet, avslutter Bratlie.

Bioteknologirådets forslag til endring:

Bioteknologirådets flertall foreslår en tredelt nivådeling av genmodifiserte organismer. I dag reguleres alle GMOer etter høyeste nivå.

  • Laveste nivå: Organismer som har endringer som kan oppstå naturlig eller med tradisjonelle avlsprogrammer. Slike GMOer skal være pålagt krav om meldeplikt.
  • Mellomnivå: Organismer som har fått tilført gener fra en annen organisme i samme art. Vil være krav om enkel konsekvensutredning.
  • Høyeste nivå: Organismer som har fått tilført gener fra en annen art eller syntetiske gener. Vurderes etter dagens krav til godkjenning.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din