Bioøkonomi

Oppdatert: 05.12.2018

Publisert: 13.04.2018

Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?

Foto: iStock

Oppdatert: 05.12.2018

Publisert: 13.04.2018

Bioteknologirådet foreslår å endre regelverket for genmodifiserte organismer. Er det på tide å endre genteknologiloven?

I Norge har vi en restriktiv genteknologilov. Kun fem genmodifiserte prydplanter er tillatt å omsette i Norge, og foreløpig er ingen genmodifisert mat godkjent.

Nye og mer presise genredigeringsmetoder gjør at Bioteknologirådet nå foreslår å endre reguleringen av genmodifiserte organismer (GMOer).

– Genmodifisering er ikke lenger det det en gang var. De nye teknologiene gjør oss i stand til å gjennomføre svært presise og målrettede endringer uten å legge til fremmed DNA, sier seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

Les mer: Hva er egentlig genredigering? 

Fjernet sykdoms-gen ved hjelp av genredigering

Mange mener teknologien vil føre til mer bærekraftig matproduksjon med bedre dyrevelferd og mindre plante- og medisinbruk.

Det amerikanske avlsselskapet Genus har allerede tatt i bruk teknologien for å avle frem sykdomsresistente griser i forskningen sin.

– Sykdomsresistente dyr og planter, økt næringsinnhold i maten og reduksjon av klimaavtrykket fra matproduksjonen er bare noen av de andre idéene som utforskes med denne teknologien, sier Bratlie.

Les mer: Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk jordbruk

Bioteknologirådets forslag til endring:

Bioteknologirådets flertall foreslår en tredelt nivådeling av genmodifiserte organismer. I dag reguleres alle GMOer etter høyeste nivå.

  • Nivå 0: Ikke-arvelige endringer er unntatt loven
  • Nivå 1: Organismer som har endringer som kan oppstå naturlig eller med tradisjonelle avlsprogrammer. Slike GMOer skal være pålagt krav om meldeplikt.
  • Nivå 2: Organismer som har fått tilført gener fra en annen organisme i samme art. Vil være krav om enkel konsekvensutredning.
  • Nivå 3: Organismer som har fått tilført gener fra en annen art eller syntetiske gener. Vurderes etter dagens krav til godkjenning.

Teknologien har noen kritikere

Selv om teknologien har stort potensiale er det de som er kritiske til å ta den i bruk.

– Genredigering er kraftfull teknologi, og kan få uønskede konsekvenser dersom den ikke brukes med omhu. Da er det viktig at vi har et regelverk som gjør det mulig å holde stramme tøyler der det er behov. Samtidig kan det å senke terskelen for ønsket bruk av genteknologi stimulere til positiv innovasjon og en mer bærekraftig matproduksjon, sier hun.

Genredigering vil ha stor betydning for landbruket globalt

– Det er ingen tvil om at genredigering kan få stor betydning for landbruket globalt, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Hedstein mener motstandsdyktige eller immune planter og dyr vil ha enorm betydning i landbruket. Særlig i land der bøndene har større problemer med sykdom enn vi har i Norge.

Les mer: Hvordan vil resten av verden regulere bruken av genredigering?

Landbruket har sin egen genteknologipolicy

Norsk landbruk utviklet sin første GMO- og genteknologipolicy i 1997. Denne policyen ble oppdatert i 2005.

Et viktig prinsipp som har vært førende for det norske landbruket er føre-var. GMO-er skulle ikke tas i bruk før at det var trygt og til nytte for norsk landbruk og samfunnet for øvrig.

– I vår policy er det lagt til grunn at bruken av GMO skal vurderes etter kriterier som matkvalitet og helse, etikk og «føre-vare»-prinsipp, samfunnsnytte og forbrukernes ønsker og forventninger, sier Hedstein.

Amerikanske forskere har klart å lage griser som er resistente mot sykdommen PRSS ved hjelp av genredigeringsteknologien CRISPR. Foto: Nortura/Gunnar Klingwall

Viktig med åpenhet om ny teknologi

Teknologiutviklingen har de siste årene skjedd raskt. Hedstein mener myndighetene har en viktig oppgave i å bidra til forutsigbarhet og åpenhet for både forbrukere og næringsaktører.

– Det er viktig at norske myndigheter og næringsaktører styrker norske kompetansemiljøer innen genredigering. Denne teknologien må ikke bli forbeholdt de store internasjonale selskapene, den må komme under en bedre samfunnsmessig kontroll med større grad av åpenhet enn det som har vært situasjonen til nå, sier Hedstein.

Debatten om genredigering er ikke over

Direktøren mener forslaget fra Bioteknologirådet viser at vi bare er i starten på en helt grunnleggende samfunnsdebatt om genteknologi og matproduksjon.

– Teknologiutviklingen vil fortsette og da må også debatten om reguleringsbehov og muligheter måtte fortsette.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din