Bioøkonomi

Oppdatert: 21.07.2020

Publisert: 20.07.2020

Melkebonde Odd Einar Hjortnæs har sendt kuflokken på sommerferie

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen/ Visualdays

Oppdatert: 21.07.2020

Publisert: 20.07.2020

Melkebonde Odd-Einar Hjortnæs har travle dager i sommer. Mens han må sikre fôr til vinteren og gjøre vedlikehold i fjøset, skal kuflokken hans på sommerferie for å nyte late dager på utmarksbeite i skog og fjell.

Alle norske kyr har krav på 8 uker fri mosjon på beite. Det betyr at alle kyr må ut på sommerbeite i minimum to måneder i løpet av sommerhalvåret.

Odd-Einar Hjortnæs og melkekyrne hans holder til vanlig til på en gård i Asker utenfor Oslo. Men, i løpet av sommeren reiser ungdyrene hans ut på beite i Vestmarka og deler av kuflokken til seters i Numedal.

– Småkalvene går på hjemmebeite første sommeren. Ungdyra går på fellesbeite i utmark i Vestmarka fra juni til september. Og omtrent halve kuflokken er på Kruke seter øverst i Numedal i juli og august, forklarer han.

Les mer: Færre dyr på beite vil få store negative konsekvenser

Sommerbeite handler om dyras velferd

Å sende kyr fra gården og på beite innebærer mye jobb for bonden. Men for Hjortnæs er det viktig å sende dyra på beite.

– Det handler om velferd for dyra, og det å utnytte beiteressursene i utmarka, sier han.

Bonden mener bruk av utmarksbeite er god ressursutnyttelse i et land som ikke er bortskjemt med mye landbruksjord.

– Store deler av arealet i Norge egner seg godt til beite, men ikke til så mye annet. Vårt skiftende vær og lagelige temperaturer gir oss gode vekstvilkår for beiteplanter, sier han.

Les mer: Sommerbeite er viktig for velferden til norske kyr

Alle norske kyr har krav på 8 uker fri mosjon på beite. Foto: Øyvind Heen

Beiting gir bedre melk

Hjortnæs mener også at melka smaker bedre når dyra er på sommerbeite.

– Uten tvil, og forskningen viser jo at sammensetningen av fettsyrer i melka forandrer seg når dyra beiter på ulike vekster i utmarka. Og sola gjør jo at kua lager D-vitamin, til glede for oss nordboere, sier han.

Byfolkene må se hvor maten kommer ifra

For Hjortnæs, som bor i nærheten av de store byene på Østlandet er det viktig å være synlig slik at byfolkene ser hvor maten kommer fra.

– Med min plassering så er det å synliggjøre det aktive landbruket en viktig del av det å være bonde. Det at vi har ungdyr i Vestmarka bidrar til at landskapet holdes åpent og tilgjengelig for friluftsliv både sommer som vinter, sier han.

Krevende med inngjerding

Men, han mener det er en utfordring å holde dyra inngjerdet på beite. Det er kostbart og mye arbeid med vedlikehold.

– Jeg tror beitende dyr er viktig for landbrukets omdømme, men det med inngjerding blir mer og mer krevende. Håpet er at teknologien kan erstatte de fysiske gjerdene, sier han.