Bioøkonomi

Oppdatert: 19.03.2019

Publisert: 18.03.2019

Melkeroboten gir store muligheter for å videreutvikle norsk landbruks unike fortrinn

Oppdatert: 19.03.2019

Publisert: 18.03.2019

Halvparten av alle norske kyr blir melket av en robot. - Norsk landbruk er verdens mest høyteknologiske landbruk og det gir oss store muligheter, sier professor ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Olav Reksen.

På ti år har antallet fjøs med automatiske melkesystemer, bedre kjent som melkerobot, økt fra i underkant av 300 til over 1800.

– Det betyr at snart står halvparten av alle norske kyr i et fjøs med automatiske melkesystemer, sier Reksen.

På NMBU avsluttes nå et stort forskningsprosjekt i samarbeid med TINE, Geno og DeLaval, hvor man har sett på muligheter og utfordringer knyttet til bruk av automatisk melkingssystem.

Les mer: Uten melkeroboten ville ikke Marthe Bogstad vært bonde

Hør podcast med veterinær Gunnar Dalen:

Melkeroboten er tilgjengelig for kua 24/7

Automatiske melkesystem (AMS) er et robotisert melkingssystem som er tilgjengelig for kua døgnet rundt.

– Kua velger selv når hun skal melkes. Roboten sørger ikke bare for melkingen, men kan også overvåke dyrets helse og velferd. AMS-fjøsene er utstyrt med kameraer, sensorer og grinder som registrerer dyrenes bevegelser, forklarer Reksen.

Overvåkingssystemet forteller hvor mye kyrne beveger seg, hvor de oppholder seg i fjøset og kontrollerer om dyrene legger på seg eller blir tynnere.

Reksen forteller om viktige funn som kan bidra til å bedre dyrehelsen blant norske melkekyr.

– Ved hjelp av ny teknologi kan man i framtida variere vakuumet i spenen som brukes på hver ku. Slik bli melkingen tilpasset individets behov. Det er et skritt videre for bedre jurhelse og mer skånsom melking, sier han.

Et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved NMBU om bruk av melkerobot kan vise til viktige funn som kan bidra til å bedre helsen blant norske melkekyr. Foto: TINE / Bo Mathisen

Norsk landbruk er teknologidrevet

Hver gang kua blir melket henter roboten inn data fra mange forskjellige datakilder. I følge Reksen er forskningsgruppen blant de fremste i verden på analyse av AMS-data.

– Ingen har et så stort prosjekt som oss på analyse av data fra melkeroboten fordi få andre land i verden kan vise til et så teknologidrevet landbruk, sier Reksen.

Forskeren mener norsk landbruk bør ta i bruk dataene fra melkerobotene for å videreutvikle de fortrinnene den norske kua har.

– Vi kan kanskje levere genetikk og løsninger som det vil ta lengre tid for andre land å levere. Det er et fortrinn vi må utnytte, sier han.

Les mer: Ny teknologi skal gjøre den norske kua enda mer bærekraftig

Kua har det best med en vennlig bonde

Forskningsleder Olav Reksen tror melkeroboten gir større fleksibilitet for bonden og kan dermed være gunstig for mange gårdsbruk.

Han tror ikke bonden vil jobbe mindre, men på en annen måte.

– Den menneskelige faktoren kan ikke erstattes. Kua har det best med en hyggelig og grei bonde. På et velfungerende AMS-bruk har bonden lagt ned en del tid i kalvestellet, slik at dyra er tamme og vant til folk. AMS-bonden er ikke mindre i fjøset, men jobber på en annen måte, sier han.

Les mer: Bonden bruker ikke mindre tid med dyra med melkerobot

Kan bidra til mindre antibiotikabruk og lavere klimaavtrykk

Reksen tror også melkeroboten kan bidra til å gjøre norsk landbruk enda bedre på å redusere både antibiotikaforbruket og klimaavtrykket til norsk landbruk.

– Bedre melking og sensorteknologi som oppdager jurhelseproblemer på et tidlig stadium gjør at vi ikke trenger å behandle sykdom med antibiotika. Friske dyr trenger ikke medisiner, sier Reksen.

Friske dyr er også et viktig tiltak for å holde klimavtrykket fra norsk landbruk nede.

– Friske dyr er en forutsetning for et klimaeffektivt landbruk. Derfor er AMS-prosjektet også et viktig bidrag til det grønne skifte i landbruket, avslutter Reksen.

Se video:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din