Bioøkonomi12.10.2017

Uten melkeroboten ville ikke Marthe Bogstad vært bonde

Melkebonde Marthe Bogstad har investert i mye teknologi i sin produksjon og mener hun blir en bedre bonde av det. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

12.10.2017

186 Reaksjoner

Moderne teknologi fører til glade dyr, mer fleksible bønder og reinere fjøs og kyr, mener melkebonde Marthe Bogstad.

Marthe Bogstad er melkeprodusent fra Kløfta. Da hun overtok gården etter foreldrene sine i 2014 investerte hun i et topp moderne robotfjøs året etter.

– Her på gården har jeg investert i melkerobot, skraperobot, to kraftfôrroboter, kalveforingsrobot og en automatisk kost, sier Bogstad.

Verken kyr eller mennesker liker melkespreng

Bogstad mener dyrene liker selvbetjeningsløsningene i det nye fjøset.

– Med robotene kan dyrene melke seg selv når de vil, sove når de vil, spise når de vil og koste seg når de vil, sier hun.

Dyra bestemmer selv hva de vil gjøre og når de vil gjøre det. De bruker robotene hele døgnet og akkurat når de føler for det.

– Det er jo som oss mennesker. Vi liker ikke melkespreng vi heller, sier Bogstad.

Med robotene blir Marthe en mer fleksibel bonde

Bogstad mener at teknologien ikke bare er bra dyra, men også for henne som bonde.  Hun forteller at hun først og fremst investerte i den nye teknologien fordi hun blir en bedre bonde.

– Jeg valgt å investerer i denne teknologien fordi det gjør noe med hverdagen min. Jeg ville ikke ha det sånn jeg var oppvokst med foreldrene mine. Det er mye lettere for meg og bedre for dyra, sier Bogstad.

Yrket som bonde kan være tungt og lite fleksibelt. Dyrene må melkes og fôres flere ganger i døgnet til faste tider.

– Jeg så hvor mye arbeidet tærte på foreldrene mine da jeg var ung og det er litt med å ha den friheten som ung bonde. Jeg kan bruke tida mi på andre ting. Jeg trives bedre på jobb når jeg ser at dyra har det bedre, sier hun.

I fôringsautomatene spiser dyrene når de vil

Med de nye robotene så får dyrene mat mye jevnere i løpet av døgnet ettersom de spiser når det passer dem selv.

– Med fôringsautomatene så fôrer vi dyra mye bedre gjennom døgnet, i stedet for at jeg skal fôre de hver morgen og kveld, sier hun.

Melkerobot fanger opp sykdommer mye tidligere

Bogstad mener også at robotene sørger for bedre dyrehelse. På melkeroboten er det installert sensorer som skal skanne spener og melk etter tegn på sykdom.

– Denne teknologien er bra for dyra fordi vi fanger opp sykdommer mye tidligere, som jurbetennelse, sier hun.

Skraperoboten går kontinuerlig mellom kyrne og skraper opp møkka. Det betyr at fjøset blir rent og pent og dermed blir det mindre bakterier i fjøset.

Den automatiske kløkosten gir bedre dyrevelferd

Den automatiske kløkosten er også en favoritt hos kyrne og sørger for reine dyr.

– Kosten hjelper dyrene å holde seg reine og de klør jo akkurat som vi mennesker. Når dyrene har vært på beite er det det første de gjør er å gå bort til den kosten. Det er veldig bra for dyrevelferd å ha den, så den burde vi egentlig hatt flere av, sier Bogstad.

Det teknologiske skiftet i landbruket skjer nå

Bogstad er ikke i tvil om at hun har gjort de rette investeringene.

– Når du bygger nytt vil du ikke gjør noe halvveis. Du bygger fjøs en gang og da ville jeg gjøre det skikkelig, sier hun.

Bogstad mener robotfjøsene er fremtiden for norsk landbruk.

– Det er nå det skjer et skifte i landbruket og det er nå du må henge med om du skal være med videre.

Vil du lære mer om landbruk og teknologi?

Hvis du vil lære mer om landbruk og teknologi kan du melde deg på konferansen LandTek2017.

Se video