Bioøkonomi

Oppdatert: 11.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Mens Norges totale utslipp øker satser landbruket på klimakutt

Oppdatert: 11.06.2019

Publisert: 07.06.2019

Mens Norges totale utslipp øker er det en næring som fortsetter å redusere utslippene, samtidig som den binder karbon i jord og skog. Det norske landbruket jakter nå på klimakutt innen avl, fôr og fornybar energi.

Landbruket står for omtrent 8 prosent av Norges totale utslipp. Omtrent halvparten kommer fra fordøyelsessystemet til kua, sauen og geita.

– Landbrukets utslipp er naturlige og biologiske og er dermed vanskelig å kontrollere. Det er ikke bare å bytte ut en metanrapende ku med en metanfri ku slik man kan bytte ut fossilbilen, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Likevel skal også landbruket bidra i klimadugnaden. Nå er det satt i gang en rekke spennende forskningsprosjekter på hvordan utslippene fra landbruket kan reduseres. Direktøren er optimistisk på at landbruket kan fortsette den gode utviklingen.

– Som en av få næringer har vi kuttet utslippene våre siden 1990. Med nye prosjekter innen avl, fôr og fornybar energi er det mye som tyder på at vi vil lykkes med ytterligere kutt, sier han.

TINE lager biogass av kumøkk fra norske gårder

En av årsakene til at Norges totale utslipp økte fra 2017 til 2018 var en reduksjon i andelen biodrivstoff.

– Det er en villet politikk. Men, vi har ennå ikke nok av det gode biodrivstoffet til å erstatte palmeolje, sa Ola Elvestuen til NRK da han ble konfrontert med tallene.

Hedstein mener det er ingen grunn til å reise til andre siden av jorda for å få tilgang på «det gode biodrivstoffet».

– Biogass laget på kumøkk viser seg å være mer effektiv enn biogass kun på planteavfall. Og er det en ting det er mye av på norske gårder så er det kumøkk, sier direktøren.

TINE har nå satt i gang et prosjekt som ser på hvordan melkebilen kan kjøre på biogass laget av kumøkk fra norske melkekyr. Ifølge TINE kan møkk fra en ku gi sammen med matavfall nok biogass til å drive en liten personbil i ca. 25 000 km.

Les mer: Med kumøkk på tanken kan Norge redusere klimagassutslippene

Tine Biogass Lastebil

TINE har nå satt i gang et prosjekt som ser på hvordan melkebilen kan kjøre på biogass laget av kumøkk fra norske melkekyr. Foto: TINE

Fôret har stor betydning for kuas metanutslipp

Fôret kua spiser viser seg å ha mye å si for hvor mye metan hun slipper ut. TINE jobber derfor også med flere forskningsprosjekter som kan redusere utslippene ved å forbedre fôret.

Den norske kua spiser for det meste gress, men det er store forskjeller fra hver enkelt gård på innholdet i gresset.

– Ved å se på næringsinnholdet i gresset fra ulike steder i landet kan vi se om det er store forskjeller i metanutslipp og dermed behandle gresset deretter, sier direktøren.

Det forskes også på om man kan bytte ut importerte fôrråvarer med norske råvarer som tre, tang, tare og insekter i kraftfôret.

– Kan vi bytte ut importerte ingredienser med norske råvarer øker ikke det bare selvforsyningsgraden, men reduserer også klimagassutslippene betydelig, sier Hedstein.

Les mer: Kan fôret kua spiser bidra til å redusere utslipp?

Den norske klimakua skal bli enda mer klimavennlig

Et av landbrukets mest spennende prosjekter er om man kan avle frem den norske, klimavennlige kua, Norsk Rødt Fe, til å bli enda mer klimavennlig.

– Den norske kua er allerede klimavennlig fordi hun produserer både kjøtt og melk og hun er frisk og rask. Klimaeffektene av friske dyr kan ikke overdrives, sier Hedstein.

Avlselskapet bak Norsk Rødt Fe, Geno, mener at de kan avle på egenskaper som lavt metanutslipp.

– Ingen trodde det var mulig å avle på gode helseegenskaper da Geno begynte med det for nesten 50 år siden. Norske bønder har tatt modige valg innen husdyravlen før og vil også her kunne vise vei, sier direktøren.

- Den norske kua er allerede klimavennlig fordi hun produserer både kjøtt og melk og hun er frisk og rask. Klimaeffektene av friske dyr kan ikke overdrives, sier Ola Hedstein. Foto: TINE

Landbruket bruker fotosyntesen til å produsere mat

Selv om landbrukets utslipp har fått mye oppmerksomhet i klimadebatten mener direktøren at vi ikke må glemme at landbruket er en av få næringer som også binder klimagasser.

– Landbruket bruker fotosyntesen til å produsere mat. Det finnes ingen mer effektiv fangst- og lagringsteknologi enn naturens egen, sier han.

Forskning viser at både skog og gress binder mer karbon når det forvaltes. Den norske skogen binder alene 60 prosent av Norges totale utslipp.

– Det sier jo seg selv, når gresset brytes av må det ta opp mer CO2 for å vokse opp igjen. Det samme prinsippet gjelder forøvrig for plenklipping, sier Hedstein.

Jordbruket har kuttet klimagassutslipp med 5 prosent siden 1990

Samtidig som de totale utslippene i Norge har gått opp har jordbruket hatt 5 prosent kutt i klimagassutslipp siden 1990.

Kuttene skyldes mindre bruk av mineralgjødsling, mer bruk av kraftfôr og økt produktivitet i melkeproduksjonen. Det betyr at mange av kuttene er kommet som en bonus fra tiltak med helt andre mål som effektiv produksjon, god dyrehelse og mer treffsikker gjødsling.

– Det viser at det fremste klimatiltaket vi kan gjøre er at å fortsette å forbedre og effektivisere produksjonsmetodene i alle produksjoner, sier Hedstein.

Direktøren mener det også er viktig at det også bevilges mer penger til forskning og utvikling til de grønne, biologiske næringene.

– Forskning og kunnskapsutvikling er et av landbrukets viktige verktøy for å utvikle en bærekraftig matproduksjon med så lave klimagassutslipp som mulig, så her må politikerne bare åpne lommeboka, avslutter han.