Bioøkonomi

Publisert: 03.03.2020

Mikroalger kan øke norskandelen i kraftfôret

Publisert: 03.03.2020

Verden trenger mer mat, og Norge må ta sin del av ansvaret gjennom å øke egen matproduksjon. Landbrukets innovasjonsprisvinnere 2020 vil bidra ved å inkludere lokalproduserte alger i norsk kraftfôr.

Ifølge FAO må den globale matproduksjonen øke med 70 prosent innen 2050 for å skaffe nok mat til verdens befolkning.

Fremtidens matproduksjon må derfor bestå av flere nye produksjonsmetoder som gir bedre utnyttelse av ressursene – og det må gjøres på en ansvarlig og bærekraftig måte.

På jakt etter nye proteinkilder

Landbrukets innovasjonspris 2020 gikk til Folvengaard AS. Gründerne Rolf Olav Gjørven og Dag Hjelle ble premiert for å være de første i verden som har startet algeproduksjon på eget gårdsbruk.

Algene kan blant annet brukes som en næringsrik proteinkilde i dyrefôr.

Les mer: Folvengaard – Mikroalger erstatter soya i dyrefôr

Hjelle peker på at det moderne landbruk er ressurskrevende, og at vi i dag har en lav selvforsyningsgrad i Norge.

– Det er sannsynlig at dette kan bli et problem, alt i nær fremtid, så da må vi finne nye måter å gjøre det annerledes og bedre på, sier Hjelle.

Kortreist protein kan øke den norske selvforsyningsgraden

Norske husdyr spiser hovedsakelig norsk fôr, men klimaavtrykket fra landbruket vil kunne begrenses ytterligere dersom dietten til norske husdyr i enda større grad baseres på kortreiste, norske ressurser.

Hjelle forteller at produksjon av mikroalger har gode forutsetninger for å kunne erstatte andre proteinrike fôrråvarer som Norge i dag er avhengig av å importere.

– Resultater fra forskningen viser at algene kan inneholde inntil 60 prosent protein, noe som er mer enn det dobbelte av soyaen som blir importert i dag, sier Hjelle.

Hjelle understreker at algene definitivt kan erstatte soya som proteinkilde i dyrefor, men at utfordringen er å forske frem produksjonsmetoder som er gode – og billig nok til å erstatte soya.

Se video av Folvengaard AS:

Når alt som kan dyrkes er dyrket, hva gjør vi da?

Motivasjonen til bøndene for å se på nye produksjonsformer hang også tett sammen med at matjord er en knapp ressurs i hjemkommunen.

– Det er en gitt mengde landbruksjord i Hjelledalen i Stryn. Det lar seg ikke dyrke opp noe mer enn det som alt er dyrket. Spørsmålet ble derfor, hvordan kan du da drive landbruk her fremover?  Da må du finne på en del nye ting!

Ved å bruke algene i dyrefôr kan primærproduksjonen øke, helt uten bruk av matjord. Dette er en stor styrke i Norge hvor kun tre prosent av landarealet er egnet til å produsere mat på.

NL forklarer: Hvorfor er gress en av Norges viktigste ressurser?

Sirkulærøkonomi i praksis!

Vestlandsbøndene produserer mikroalger basert på lokale naturressurser og husdyrgjødsel fra egen gård. Innovasjonen muliggjør at lokale ressurser blir brukt optimalt og ingenting går til spille.

– Vi ser produksjonen på et gårdsbruk som et sirkulært system, sier Hjelle.

Mikroalgene vokser i vann, lever av CO2 fra et biogassanlegg og får energi fra lys.

– Det starter med solenergi for å dyrke gress, gresset blitt spist av kyr, kyr melkes og blir til kjøtt, gjødsla fra kyra blir fermentert og blir brukt som CO2 i mikroalgeproduksjonen, forklarer Hjelle.

Folvengaard har også et eget vannkraftverk som gir lysenergi. Denne energien bruker mikroalgene for å vokse.

Gjennom produksjonen utnyttes også gjødsla på en måte som kan gi økt verdi for bonden.

– Slår alt til her vil et gårdsbruk få en bedre økonomi fordi du kan redusere importen av kunstgjødsel, økt produksjonen av grovfôr og redusert bruken av kraftfôr, sier Hjelle.

Lytt på Landbruk.no på øret med Folvengaard AS:

Mikroalgene kan brukes til mye

Mikroalgene har egenskaper som gjør at de potensielt kan ha flere bruksområder.

– Mikroalger er både en kilde til proteiner og flerumettede fettsyrer, og kan målrettet dyrkes til alt ifra dyre- og fiskefôr og mat og medisiner, forteller Hjelle.

Den ambisiøse veien videre

Og de to bøndene har ambisiøse planer fremover, blant annet flere pilotprosjekter.

– I år vil vi sette i drift pilotanlegg for mikroalgebasert dyrkning av proteiner og fettsyrer. Neste steg vil være å tilby slike pilotanlegg til gårdsbruk, prosessindustri og havbruksbedrifter som vil prøve ut denne teknologien i sine produksjonslinjer, forteller Hjelle.

Muliggjør en ny industriproduksjon for norske bønder

Gründerne har en visjon om at det kan bygges pilotgårder for biogassproduksjon og mikroalgedyrking over hele landet.

– Dette kan resultere i nye industriprodukter for landbruket som vil bidra til økt bærekraft i dagens matproduksjon, avslutter Hjelle.