Bioøkonomi

Publisert: 25.02.2020

Nå kjører melkebilen på kukraft!

Publisert: 25.02.2020

Vi er vant til å høre at biler har hestekrefter, men har du hørt om kukraft? TINE er det første meieriet i Europa som tar i bruk biogass fra egen kumøkk i egen transport.

200 000 melkekyr leverer melk til TINE. En ku er som en liten, magisk, biologisk fabrikk. Den omdanner gress som mennesker ikke kan spise, til melk og kjøtt. Det som blir til overs, går rett igjennom og blir til møkk. Magien stopper ikke der.

– TINE kan faktisk redusere klimagassutslippene ved at vi tar husdyrgjødsel og lager drivstoff og energi av det som vi kan bruke på bilene våre og i anleggene, forteller leder for bærekraft i TINE, Bjørn Malm.

Møkk blir til drivstoff

Klimaprogrammet Kukraft innebærer at TINE bruker kumøkk til å lage energi. Denne energien kan brukes til drivstoff.

– Hvis man bruker all husdyrgjødselen som kua produserer og lager energi av det, kan vi redusere klimagassutslippene, forteller Malm.

Bedre gjødsel tilbake til bonden

Etter å ha laget biodrivstoff, sitter man også igjen med en såkalt biorest.

– Bioresten som vi får ut av biogassanleggene etter vi har laget biogassen, kan vi ta med oss tilbake til bonden. Bonden kan så bruke bioresten på jordet som gjødsel. Da reduserer han bruken av kunstgjødsel og klimagasser, sier Malm.

– Det er veldig viktig at vi setter klima og miljø på dagsorden. Dette er et at tiltakene vi setter i gang, sånn at vi kan redusere klimaavtrykket på produktene våre, forteller Malm.

TINEs biler kjører 52 millioner kilometer i løpet av året. I løpet av 2020 har forventer TINE å ha 20 biler på veien som kjører på Kukraft.

Om TINE klarer å få alle bilene over på biodrivstoff, så kan de kutte CO2-utslippet med nesten 50 000 tonn.

– Ei ku produserer 30 000 liter møkk i året. Hvis du tar all denne kumøkka og lager biogass av det, så kan bilen kjøre 3 400 kilometer, ser Malm.

Husdyrmøkk gir bedre biogass

Sammen med Greve Biogass i Tønsberg, har TINE også sett på hvordan husdyrmøkk kan bidra til å forbedre annen biogass.

– 1,2 millioner innbyggere leverer matavfall til fabrikken som vi blander med 70 000 tonn ku- og grisemøkk, forteller Andreas Gillund, daglig leder i Greve biogass.

Hvis du kombinerer biogass, som er laget av en kombinasjon av husdyrmøkk og matavfall, så oppnår du 25 prosent bedre effekt enn tradisjonell biogassproduksjon som kun er basert på husholdningsavfall.

Se video av verdens mest bærekraftige mattransport med klimavennlig biogass fra kumøkk:

Mer klimavennlig enn annet drivstoff på markedet

Tankbilene som leverer til Greve biogass, henter flytende gjødsel fra gårdene rundt. Når den blandes med matavfallet, brukes den flytende møkka, i stedet for rent vann.

– Det er dette som gir den ekstra klimaeffekten. Én pluss én blir ikke to, vi får mer biogass ut gjennom å bruke kumøkk blandet med matavfall, forteller Gillund.

Sirkulærøkonomi i praksis

Kukraft er et positivt klimatiltak, og samtidig sirkulærøkonomi i praksis.

– Vi har TINE-gårder i Vestfold som er helt sirkulære ved at alt grovfôret er produsert på biogjødsel fra fabrikken, forklarer Gillund.

Deretter blir melk fra kua til mat, kumøkk blir drivstoff, avfallsproduktene fra drivstoffproduksjon blir gjødsel – som igjen går til kua som lager mat, drivstoff og gjødsel.

Kukraft på meieri

I tillegg til å bruke biodrivstoffet til å redusere utslippene fra bilene, kan kukraften også brukes til energi i meierianleggene.

– Norges første meieri som går på Kukraft ligger på Sem i Vestfold. Det ligger i nærheten av biogassanlegget og får biogass i røret direkte fra Greve, sier Malm.

Tidligere benyttet TINE naturgass i anlegget. Omleggingen til biogass har kuttet utslippene av CO2 med 8-900 tonn.

Tiltaket kommer ikke gratis

Biler som går på biodrivstoff er dyrere enn andre i innkjøp og i tillegg er det utfordrende å få tilgang til biogass der bilene er.

– Jeg håper vi kan få med myndighetene for å få til dette skiftet. Dette er et av de tiltakene vi må få til, sier Malm.

Har tro på at puslespillet skal kunne pusles

Fremtiden for prosjektet ser ganske lys ut. Det er nok av kumøkk som vi kan lage energi av og får vi til det så klarer vi å redusere klimagassutslippene mye også.

– Den store utfordringen er å få med seg alle delene av puslespillet. Det er mange aktører som må bidra. Jeg har veldig god tro på at vi skal få lagt det puslespillet nå, avslutter Malm.