Foto: Nortura/Øivind Haug
Bioøkonomi

Oppdatert: 26.02.2019

Publisert: 25.02.2019

Sirkulærøkonomi

Norge kan bli en vinner i sirkulærøkonomien

Oppdatert: 26.02.2019

Publisert: 25.02.2019

- For å nå klimamålene vi har forpliktet oss til og samtidig øke verdiskapingen til norsk landbruk må vi slutte å kaste verdifulle råvarer i søpla. Norsk landbruk har mye å hente på å tenke sirkulært, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland.

Årlig produserer norsk landbruk 415 000 tonn med restråstoff etter matproduksjonen.

– Vi må gå fra et bruk og kast-samfunn til å bli et bruk og gjenbruk-samfunn. Dette kalles gjerne sirkulærøkonomi, sier Lillekvelland.

Fagsjefen mener norsk landbruk vil bli en vinner i et sirkulært samfunn.

– For norsk landbruk vil sirkulærøkonomien bety store muligheter for økt verdiskaping. Med vår unikt gode dyre- og plantehelse har vi råstoff i verdensklasse som gir oss muligheter til å være i front, sier hun.

Les mer: Norsk landbruk skaper verdier av hele dyret

Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Selv om begrepet sirkulærøkonomi kan høres litt vanskelig ut, så er det ikke så komplisert.

– Sirkulærøkonomi handler om å gjenbruke ressurser i en evig runddans. En sirkulær økonomi er en økonomi som evner å utnytte alle ressurser effektivt. En ressurs som tradisjonelt har blitt avfall blir i stedet brukt på nytt i en eller annen form, forklarer fagsjefen.

Hør podcast med Helene Lillekvelland og Ola Hedstein:

Norsk dyrehelse gir unike muligheter

Norske husdyr har svært god dyrehelse sammenlignet med mange andre land. Norge er eneste land i verden som har nulltoleranse for sykdommer som salmonella og MRSA.

I tillegg har norske bønder tatt utfordringen med antibiotikaresistens på alvor og kan vise til lavest bruk av antibiotika i Europa.

Lillekvelland mener vår status på dyrehelse gir gode muligheter til å finne nye bruksområder for norske restråstoff.

– Den gode dyrehelsen og vår lave bruk av antibiotika er gode argumenter når vi skal finne nye bruksområder for den norske biomassen, sier hun.

Les mer: Med verdens beste råvarer har norsk landbruk mye å tjene på å tenke sirkulært

Stort potensiale i rester

Restråstoff fra norsk landbruksnæring er varierende og av stort volum.

Matforskningsinstituttet Nofima har utarbeidet en rapport som kartlegger restråstoff fra jordbruket.

De største synderne er skall, kli og mask fra bearbeiding av korn, animalsk fett fra kjøttproduksjon og pressrester fra oljeplanter, frukt og bær.

– Mye av dette kunne vært brukt til mat eller andre produkter, men benyttes i dag til dyrefôr eller må destrueres. Potensiale i volum er stort, sier Kjersti Aaby forsker ved Nofima og medforfatter av rapporten.

Les mer: Norske kyllingbein kan bli del av et milliardmarked

God dyrehelse i Norge gir gode muligheter til å finne nye bruksområder for norske restråstoff. Blant annet kan norske eggeskall brukes til plaster med gode sårhelende egenskaper. Foto: Nortura/Gunnar Klingwall

Hvordan ta i bruk rester på nye måter?

På Nofima forskes det på hvordan vi bedre kan utnytte restråstoffene og øke verdien på råstoffet.

I et prosjekt ser man på hvordan grønnsaker som er sortert ut på grunn av avvikende størrelse og form blir testet for innblanding i kjøttprodukter.

– Utnyttelse av disse ressursene kan bety nye arbeidsplasser og økt lønnsomhet for næringa, men økonomien i videre utnyttelse må undersøkes, sier Aaby.

Ingen avfall, bare plussprodukter

Et konkret eksempel på et konsern som har begynt å tenke sirkulært er samvirkeselskapet Nortura, gjennom sitt selskap Norilia.

Det er viktig fordi en tredjedel av biomassen som kommer inn til Norturas slakterier og eggpakkerier blir ikke til mat til mennesker.

– Vi tar vare på alt som ikke blir spist i norske husholdninger, som tarmer, skinn, innmat mager, struper, spiserør. Vi bruker alt, sier administrerende direktør Morten Sollerud.

Nortura har helt sluttet å bruke ord som «avfall» og «søppel». I stedet kaller de det «plussprodukter».

– Alt dette kommer i tillegg til slaktet. Riktig håndtert, så gir det pluss i kassa. Derfor kaller vi det plussprodukter, forklarer Sollerud.

Gjenhør: Landbruk.no på øret med Morten Sollerud

Nye muligheter utenfor egen bransje

– Vi må bruke fantasi og nysgjerrighet for å finne nye anvendelser av produktene våre, sier Sollerud.

Norilia inviterte derfor inn farmasimiljøene ved Universitetet i Oslo. Et råstoff som farmasøytene var spesielt interesserte i er kollagen. Kollagen er en av kroppens byggesteiner og er en viktig del av bein og brusk.

Kollagen finnes i mange former. Det kan støpes, 3D-printes, forme basis for organer og erstatte beinvev. I tillegg er kollagen veldig attraktivt i skjønnhet- og helseprodukter.

– Forskerne er veldig interesserte og ser nå på hva de kan bruke blant annet kollagen til, forklarer Sollerud.

Les mer: Stort potensiale for helseprodukter laget av norsk biomasse

De biologiske råvarene er kjernen

Lillekvelland har stor tro på at mulighetene er mange for norsk landbruk i en sirkulær økonomi.

– 415.000 tonn restråstoff fra landbruket, er 415.000 tonn med muligheter basert på biologiske ressurser. Det er et bra lass å ha med oss når vi skal utfase fossile ressurser, avslutter hun.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din