Bioøkonomi

Oppdatert: 28.08.2019

Publisert: 23.08.2019

Norsk grønnsaksproduksjon skal øke med nye produksjonsmetoder

Oppdatert: 28.08.2019

Publisert: 23.08.2019

Den norske frukt- og grøntnæringen har satt som ambisiøst mål om å vokse med 150 prosent innen 2030. For å få fortgang i vekst- og verdiskapingen tar næringen i bruk nye metoder som involverer dyrking i vann og med avfallsstoffer fra fisk.

Gartnerhallen er eid av 6000 ulike frukt- og grønt bønder over hele landet. Nå tester de sammen med andre næringsaktører flere nye dyrkingsmetoder for å øke produksjonen av norsk frukt og grønt.

– Det er spesielt tre nye metoder det er verdt å notere seg: hydroponisk dyrkning, akvaponisk dyrkings og vertikal produksjon, forteller forsknings- og utviklingssjef i Gartnerhallen, Ellen Margrethe Hovland.

Målsettingen med å ta i bruk de nye metodene er økt verdiskaping, kvalitet og volum.

Hør podcast med Ellen Hovland om nye dyrkingsmetoder i grøntsektoren.

Å dyrke planter uten jord

Hydroponisk dyrkning foregår i veksthus. Det som er unikt med metoden, er at plantenes røtter står i vann, i stedet for i jord.

Vannet blir tilført oksygen og alle de næringsstoffene planten trenger. Sollys eller plantebelysning, som LED-lys sørger for at plantene vokser.

– Norge er faktisk helt verdensledende innenfor hydroponisk dyrkningsmetode. Veldig mye av salat og urter som produseres i veksthus i Norge bruker denne metoden. Dette har vi gjort i mange år. Vi ser nå at resten av verden installerer det vi her i Norge er helt vant med, forteller Hovland.

Les mer: Norge er verdensledende innenfor «ny» dyrkingsmetode

Se video fra forskningsstasjonen NIBIO Landvik som er blant de første i Norge som har installert et akvaponisk dyrkingssystem:

Mange fordeler med hydroponisk dyrkning

Fordelen med hydroponisk dyrkning er at man optimaliserer næringstilgangen, får lavere vannforbruk, og med god lukket produksjon og hygienesoner slipper man unna sopp, skadedyr og kan eliminere bruk av sprøytemiddel.

Hovland vektlegger betydningen av at også denne metoden muliggjør helårsproduksjon. Dette gjelder også for nye sorter.

– Det betyr at vi kan produsere mer frukt og grønnsaker her til lands også på vinterstid og importere mindre, sier Hovland.

Les mer: 8 tiltak som vil øke andelen norske produkter i frukt og grønnsaksdisken

Samkultur av fisk og planter kan bli viktig i fremtidens grøntproduksjon

Akvaponisk dyrkningssystem er kanskje den mest innovative metoden som har blitt introdusert på «dyrkningsmarkedet». Her foregår fiskeoppdrett og planteproduksjon i samme basseng. Resultatet muliggjør et mini-økosystem med null utslipp.

Forskningsstasjonen NIBIO Landvik er blant de første i Norge som har installert et akvaponisk dyrkingssystem.

– Her bygger man videre på hydroponi-delen hvor røttene står i oksygenrikt vann og så kobler man på fisk. Dette systemet baserer seg på produksjon av både planter og fisk i et lukket system, der avfallsstoffene fra fisken tilføres som gjødsel til plantene, forklarer Hovland.

Les mer: Vil fremtidens salat dyrkes i samkultur med fisk?

Avfallsstoffene fra fisken tilføres som gjødsel til plantene. Foto: Aurora Hannisdal/ Differ Media

Det blir dobbelt så mye mat på det samme arealet

NIBIO jobber nå for å utvikle kunnskap om hvordan de kan oppnå en bærekraftig og lønnsom produksjon av ruccola ved bruk av det nye dyrkningssystemet.

– Fordeler ved å ha fisk- og salatproduksjon i felles system i etasjeproduksjon er blant annet at det kan gi større produksjon av mat på samme areal, sier Hovland

Prosjektet har fått midler fra Grofondet, som er samarbeid mellom Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen.

Les mer: Grofondet gir millioner til økt produksjon av frukt og grønt

Innendørs produksjon som krever mindre areal

En av de nye metodene flytter planteproduksjonen fra jordet til innendørs produksjon.

– Vertikal produksjon, eller etasjeproduksjon, foregår i et stort rom med helt tette vegger, hvor det brukes kunstig lys for å få plantene til å vokse. Dette er en lukket og kontrollert produksjon i hyllesystem slik at man får dyrking i flere etasjer, forklarer Hovland.

Metodene er godt nytt for de som ønsker å drive matproduksjon på mindre arealer, året rundt. Flere bedrifter har satt i gang vertikal produksjon i store byer som Amsterdam, New York og Tokyo.

– Metoden er svært arealeffektiv ved at man stabler plantene i høyden. Innendørs produksjon beskyttet også mot vær og vind, noe som er en stor fordel med tanke på klima i Norge, forteller Hovland.

Les mer: Vil fremtiden salat dyrkes i samkultur med fisk?

Lysene må bli billigere før produksjonsformen blir konkurransedyktig

De nye dyrkningsanleggene muliggjør helårsproduksjon, samtidig som det i praksis kan settes opp hvor som helst. Behovet for areal blir dermed vesentlig mindre.

Per i dag er det kostnadene knyttet til de nye metodene som er den største utfordringen.

– Det som er veldig dyrt, er alle lysene. Det sitter tett i tett med LED-lys over plantene. Foreløpig er produksjonskostnadene betydelig høyere enn det man klarer å produsere. Når kostnadene på LED-lys går ned, vil flere av produksjonsformen kunne være konkurransedyktige, forteller Hovland.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din