Bioøkonomi

Oppdatert: 19.09.2018

Publisert: 28.10.2016

Hvordan skal norsk landbruk bidra til økt verdiskaping og klimareduksjon i 2050?

Oppdatert: 19.09.2018

Publisert: 28.10.2016

I oktober 2016 kommer en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft. Landbruket har gitt sine innspill til strategien, og er klar til å bidra med både økonomisk vekst og kutt i utslippene.

Norsk økonomi må omstilles for å møte klimaendringene. Samtidig som omstillingen vil være utfordrende for mange, vil den også gi muligheter.

– Norges fornybare ressurser i hav, skog og jord vil være en viktig kilde til verdiskaping og arbeidsplasser, sier administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk landbrukssamvirke.

Veikart mot fornybarsamfunnet

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft for å svare på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i å omstille Norge fram mot lavutslippssamfunnet.

Utvalget har fått i oppgave å lage en overordnet strategi for grønn konkurransekraft fram mot 2030. Utvalgets forslag skal utarbeides med blikk på videre omstilling mot et lavutslippssamfunn i 2050.

På invitasjon fra ekspertutvalget har landbruket utarbeidet et veikart sammen med mat- og drikkeindustrien, som viser hvordan næringen selv ønsker å bidra til økt verdiskaping og lavere utslipp.

Ola Hedstein leverer veikart

Administrerende direktør i Norsk landbrukssamvirke leverer landbrukets veikart mot fornybarsamfunnet til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Foto: John Trygve Tollefsen

– Vi må se på alle mulige tiltak for å løse klimautfordringene. Det innebærer også å se på alle muligheter vi har innenfor matproduksjonen. I dette arbeidet vil norsk jordbruk kunne spille en viktig rolle, sier Hedstein.

Norsk landbruk vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å redusere norske klimagassutslipp. Samtidig viser bransjen vei mot økt produksjon og verdiskaping.

– Med dette veikartet viser vi at bransjen tar ansvar. Våre anbefalinger til myndighetene legger til rette for at norsk landbruk skal kunne styrke sitt bidrag som en klimasmart, innovativ og en verdiskapende næring i fornybarsamfunnet fram mot 2050.

Les mer: Verdens klimapolitikk blir norsk landbrukspolitikk

Norsk landbruk kutter utslippene

Norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter, som allerede kan vise til om lag 5 prosent kutt i klimagassutslipp siden 1990.

Disse resultatene har kommet som en bonus fra tiltak som hadde helt andre mål, som effektiv produksjon, god dyrehelse og mer treffsikker gjødsling.

Landbrukets utslipp er i hovedsak biologisk betingede utslipp, fra dyr, jord og gjødsel. Jordbrukets utslipp var på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014. Det utgjør omlag 8 prosent av de norske CO2-utslippene.

Inkluderer man hele verdikjeden for mat og skog, blir de samlede utslippene omlag 6,6 millioner tonn CO2.

– Det er ikke mulig å produsere mat i dag uten klimagassutslipp. Jordbruket er en biologisk produksjon. Utslippene kan ikke kontrolleres på samme måte som utslipp fra fossile kilder, sier Hedstein.

Som oss mennesker slipper husdyr ut klimagasser. Det gjør også jorda når den brukes til matproduksjon. Samtidig vil også deler av matproduksjonen fange opp og binde karbon.

– Disse prosessene skjer naturlig, uavhengig av menneskenes inngripen, sier direktøren.

Den norske skogen binder 60 prosent av de norske CO2-utslippene

Skogen er en stor kilde til opptak av karbon. Inkluderer vi karbonopptak fra skog med i klimaregnestykket, ender norsk landbruk opp i pluss.

Karbon utgjør om lag halvparten av tørrvekten i alle våre treslag. Skogen binder alene omtrent 60 prosent av de norske CO2-utslippene.

Ekspertutvalget har vært tydelig på at karbonopptaket i skogen ikke skal godskrives landbruket i arbeidet med dette veikartet. Det samme gjelder reduksjoner fra biobaserte ressurser fra landbruket som erstatter fossile ressurser.

– Hadde vi kunnet gjøre det hadde landbruket kommet på plussiden av regnestykket, sier Hedstein.

Vi importerer mat som vi kunne produsert selv på en mer klimaeffektiv måte

Omtrent 20 prosent av storfekjøttet som vi spiser per i dag er importert. Produksjon av kjøtt vil gi utslipp uansett hvor i verden det produseres.

I beste fall er utslippene like store som i Norge, men i mange tilfeller er utslippene høyere.

– På globalt nivå bidrar vi til at utslippene totalt sett blir høyere eller like store, men vi går glipp av både verdiskaping og sysselsetting i Norge, sier Hedstein.

Les mer: Hvor mye klimagass slipper norsk landbruk egentlig ut?

Landbruket skaper store verdier

Norsk jordbruk og skogbruk omsetter per i dag 230 milliarder kroner fordelt på primærproduksjon, foredling og transport.

Foredling står for den største delen av omsetningen. 110 000 nordmenn er sysselsatt av landbruket, enten i foredlingsindustrien eller som bønder og skogeiere.

Det skapes også verdier i norsk landbruk som det er vanskeligere å sette en prislapp på, mener Hedstein.

– For nordmenn har trygg og sunn mat, god dyrehelse og god dyrevelferd stor betydning. Norske husdyr bruker minst antibiotika i Norge, og er verdens friskeste husdyr, sier han.

Norske husdyr bruker minst antibiotika i Europa. Årsaken er at vi har avlet frem friske dyr som får godt med fôr og stell. Foto: Nortura.

Skog dekker store areal i Norge. Vi har over 120 millioner dekar skog, hvorav 86 millioner dekar er produktivt skogareal.

Fra å ha vært en stor netto importør av skogvirke, er Norge i dag en stor netto eksportør.

Det er estimert at Norge på kort sikt kan øke det økonomisk drivverdige uttaket av tømmer fra skogen med 30-50 prosent.

Hvordan blir framtida?

Det er vanskelig å spå hvordan verden ser ut 40 år frem i tid, men allerede i dag har vi en pekepinn på hvilke trender som kommer til å påvirke utviklingen.

Vi tror klimaendringene, teknologiutvikling og en økende befolkning vil åpne opp flere muligheter enn utfordringer for norsk skog- og landbruk.

Produktutvikling og sirkulærøkonomi vil også spille en viktig rolle for både verdiskaping og klimakutt.

Les mer: Fem trender som kan påvirke fremtiden til norsk landbruk

Norsk landbruk er godt skodd for veien videre

I fornybarsamfunnet 2050 vil norsk landbruk forsyne Norge og verden med uunnværlige bioressurser, fra mat til energi og medisiner. Men hvordan kommer vi dit?

Veikartet viser et betydelig potensiale for vekst i verdiskaping og kutt i klimagassutslipp.

– For å få til denne utviklingen, må næringen og myndighetene samarbeide, som vi har gjort i landbrukspolitikken de siste 50 årene, sier Hedstein.

– Fornybarsamfunnet er helt avhengig av biologiske, fornybare ressurser. Norsk skog og jordbruk besitter slike i rikt monn. Vi er godt skodd for veien mot 2050, avslutter han.