Bioøkonomi14.03.2017

Fra avfall til store verdier

Norsk landbruk skaper verdier av hele dyret

14.03.2017

510 Reaksjoner

Trodde du at eggeskall er avfall? Eller at dyretarmer og svineblærer kastes? Å neida! Norsk landbruk skaper verdier på det du trodde var søppel.

– Alt kan brukes til noe fornuftig og alt kan skape verdier. For oss handler det om økonomi, etikk og at vi vil stå for en så bærekraftig produksjon som mulig, sier administrerende direktør i Nortura, Arne Kristin Kolberg.

Les mer: Det finnes ikke avfall i norsk landbruk 

I norsk landbruk blir hele dyret utnyttet

I Nortura sin kjøttproduksjon blir alle deler av dyret utnyttet. Det er faktisk ingenting som kastes. Både hud, ull, innmat og bein brukes. Alt blir videreforedlet og ender opp både som mat og andre produkter til  mennesker, dyr eller som brensel.

Det er Norilia som håndterer produkter som tidligere ble sett på som avfall. Selskapet er et et heleid datterselskap av Nortura. Omsetningen er på 500 millioner kroner i året av konsernets omsetning på 22 milliarder årlig.

– Rent økonomisk utgjør salg av deler som ikke kan spises kun en liten del av Nortura sin omsetning. Likevel er er det et av tre kjerneområder i vår inneværende konsernstrategi. Omtrent 30 prosent av vår biomasse må brukes til noe annet enn menneskemat, og vi ser store muligheter i å utvikle produkter i framtida av en høyere verdi enn det vi klarer i dag, forteller Kolberg.

Hva er egentlig plussprodukter?

Nortura og Norilia bruker ikke ord som «avfall» og «søppel» da de kan skape negative assosiasjoner. De bruker heller ordet «plussprodukter».

– Plussprodukter er alt som er igjen etter etter slakteprosessen, sier Rune Hegglund, formann ved plussproduktområdet ved Nortura Rudshøgda.

På Nortura Rudshøgda er det ingen ting som går i søpla.

– Her blir alt brukt til noe fornuftig. Skinn, huder, bein, tarmer, urinblærer og indre organer blir videreforedlet, forklarer Hegglund.

Se video av Rune Hegglund og hvordan han jobber med å utnytte hele dyret:

Norsk hud i verdensklasse

Visste du at norske huder er å se i de fjongeste butikkene i Frankrikes fasjonable handlegater? Det er nemlig i markedet for hud og skinn de aller største verdiene ligger og det omsettes for et sted mellom 230 – 270 millioner bare på dette området.

– Hud fra oss brukes av verdens fremste luksusmerker, som for eksempel Prada. Veskeprodusentene foretrekker hud fra norske kuer til luksusproduktene sine fordi vi ikke bruker piggrådgjerder og det lite hudsykdommer, forklarer Kolberg.

Hudene tas rett i isvann etter slakt og sendes deretter til Norilia.

– Vi pynter litt på huden før vi klassifiserer den. Deretter sender vi hudene videre. Den sendes fra Norge på fredag og er i Italia på mandag. Da er de klare for å inngå i produksjon og deretter ende opp i eksklusive butikker, for eksempel i Paris, forklarer Lars Christen Dørum som har ansvar for hud og skinn i Norilia.

Les mer: Norske Dagros er i verdens fjongeste butikker

Norsk kuhud er ettertraktet til produksjon av luksusvesker. Rune Hegglund ved Nortura Rudshøgda tar godt vare på hudene etter slakting for videreforedling. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Norsk ull er gull og bærekraftig – alt brukes

Det er ikke bare kuskinn som utnyttes for fullt, men også den norske saueulla.

– Vår ull er svanemerket som den eneste i verden, sier Kolberg.

Ca 3/4 av all norsk ull blir levert og klassifisert på konsernets ullstasjoner. Ullavdelingen i Norilia har ansvar for salg av ull fra disse ullstasjonene. Mellom 20 og 30 prosent av ulla blir solgt til norske ullvareprodusenter som har førsterett på den norske ulla.

Resten blir eksportert, hovedsakelig til England. Ullavdelingen jobber også med kvalitetssikring, rasjonell varehåndtering og generell drift av ullvirksomheten i konsernet.

Les mer: Ull er gull og norsk ull er enda bedre fordi den er bærekraftig

Tarmer brukes til norsk og internasjonal matproduksjon

Også det som er på innsiden av dyret, og som ikke er kjøtt, benyttes.

Tarm består av glatt muskulatur, bindevev og slimhinner. I noen land spises kokte tarmer med god appetitt, gjerne litt grønne (det betyr med rester av tarminnhold), ellers brukes tarmen som beholder for andre råvarer, for eksempel pølser. Det er tynntarmens bindevev som er mest aktuell som pølseskinn i Norge.

All fåretarm som kommer fra konsernets slakterier eksporters til bruk som pølseskinn. Fåretarm sendes ferske eller saltede fra småfeslakteriene til tarmrenseriet ved Nortura Forus, som på leiebasis står for rensing/salting/pakking av denne tarmen.

Hvert lam har ca. 29 meter tarmer og Norske slakterier eksporterer disse til Sør Europa der den norske tarmen er spesielt ettertraktet. Verdiene i tarmeksport pr år er mellom 25-30 millioner.

– Det arbeides også med å se på muligheten for opptak av norsk svinetarm til pølseskinn. Så langt er det pris og volum som har vært en begrensende faktor, men dette kan nå bli mulig, sier Dørum.

Det er lyse ideer i norsk landbruk!

Å lage lampeskjerm av svineblære er en gammel tradisjon.

– Det er fra den tiden da alt skulle utnyttes og det er nok grunnen til at folk også vil ha det i dag, sier Turid Sønstebø i Tinn Belysning.

De selger cirka 5000 lampeskjermer pr år.

– Salget har holdt seg stabilt i mange år, opplyser Sønstebø.

Denne lampen er laget av urinblæren til en gris! Lampeskjermer av svineblære er en gammel tradisjon og en stor favoritt hos Tinn Belysning. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Norske kyllingføtter blir til snacks i Kina

Norge eksporterer også menneskemat til utlandet. Det er fordi det ikke er marked for det hjemme i Norge. Kyllingsføtter sendes til Kina og andre land i Asia. De blir myket opp med lut, frityrstekt og blir til snacks.

Storfe har en spesiell muskel rundt magesekken som restauranter i Japan gjerne vil ha. De betaler betaler minst like mye for denne muskelen som for en fint stykke indrefilet.

Norske storfetunger er også ettertraktet i Japan, på eksklusive og dyre «Tungerestauranter»

Les mer: Norske kyllingbein kan bli en del av milliardmarked

Hvorfor kan vi bruke hele dyret?

Årsaken til at vi har mulighet til å eksportere perfekt hud og skinn, samt benytte oss av hele dyret er fordi Norge har lavt antibiotikabruk og en svært god dyrehelse.

– Den norske bonden gjør en god jobb. De er flinke til å stelle med dyrene og vi har en god dyrehelse. Flinke veterinærer har vi også. Den norske huden har den kvaliteten den har på grunn av avhorning, trygg og fokusert dyretransport og ingen skarpe kanter i fjøset.  Vi har rene, friske dyr som er bra for kjøtt, melk og hud. Den norske dyrehelsen er unik, mener Dørum.

Kolberg i Nortura er enig, og tror det vil bety enda mer i fremtiden

– Forbrukerne blir mer og mer opptatt av hvordan både mat og andre forbruksvarer er produsert. Vi tror den gode dyrehelsen og dyrevelferden, og dermed kvaliteten vi har i Norge. Slik vil kvaliteten på norske produkter ha viktige konkurransefortrinn i framtida, sier Kolberg.

Både Kolberg og Dørum store planer for Nortura og Norilia sin verdiskaping i fremtiden.

– Vi kan bli enda bedre i ressursutnyttelsen. Vi må holde økonomien oppe og folk må føle de får igjen for det.. Det er bonden som er viktig her – det er bonden skaper den gode huden og alle mulighetene vi kan skape verdier av, avslutter Lars Christen Dørum i Norilia.