Bioøkonomi03.10.2017

En potet kan brukes til så mangt!

Norsk potetproduksjon er sirkulærøkonomi i praksis

03.10.2017

301 Reaksjoner

For å nå de ambisiøse klimamålene vi har forpliktet oss til, samtidig som vi øker verdiskapingen til norsk landbruk, må vi slutte å kaste verdifulle råvarer i søpla. Det har norsk potetindustri skjønt for lenge siden.

– Her hos HOFF kastes ingen ting. All potet som blir levert til oss blir brukt til noe fornuftig. Det er sirkulærøkonomi i praksis, sier administrerende direktør i HOFF, Ingeborg Flønes.

Frem mot 2050 forventes det en knapphet på ressurser. Fossile råvarer skal fases ut og erstattes av fornybare biologiske ressurser. Potensiale innen foredling og utnyttelse av avfall og restråstoffer fra landbruket kan bli stort.

Avfall er også koblet til store deler av dagens klimagassutslipp. For å redusere klimagassutslippene mener mange eksperter at vi trenger en endring av dagens produksjons- og forbruksmønstre. Vi må gå fra et bruk og kast-samfunn til å bli et bruk og gjenbruk-samfunn. Økonomer har kalt denne måten å tenke på for sirkulærøkonomi.

Les mer: På tide å tenke i sirkler

Ingeborg Flønes, administrerende direktør i HOFF, er stolt over at alle poteter som leveres inn til potetsamvirket blir brukt til noe fornuftig. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Selv om begrepet sirkulærøkonomi kan høres litt vanskelig ut, er det ikke så komplisert.

– Sirkulærøkonomi handler om å gjenbruke ressurser i en evig runddans. En sirkulær økonomi er et samfunn som evner å utnytte alle ressurser. Ressurser som tradisjonelt har blitt sett på som avfall blir da i stedet brukt på nytt i en eller annen form, forklarer administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Han mener at norsk potetindustri sin måte å utnytte avrenspoteter og restråstoff fra produksjon til nye formål er et perfekt eksempel.

– Norske potetprodusenter har lenge ligget i front når det gjelder full utnyttelse av ressursene. Avrensordningen for potet er en type ordning vi trenger flere av, sier Hedstein.

Se video: Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Hva er egentlig avrensordningen?

Hvert år mottar HOFF omtrent 50 000 tonn poteter som hadde gått rett i søpla hvis ikke avrensordningen hadde eksistert.

Ordningen har fått navnet sitt fordi den håndterer såkalte «avrenspoteter». Dette er poteter som ikke når opp til kravene som stilles til mat- og industripotet og som derfor ikke kan brukes i produksjon av for eksempel pommes frittes.

Avrenspotetene blir levert til potetsamvirket HOFF som omdanner potetene til andre produkter.

– Potetene som av ulike årsaker ikke kan selges i butikk eller brukes i industri tar vi imot og lager ulike produkter av, sier Flønes.

Les mer: Det finnes ikke avfall i norsk landbruk

Slik fungerer avrensordningen

Slik fungerer avrensordningen for potet. Alle rester av potetproduksjon og alle poteter som ikke brukes til matpotet eller industri blir omdannet til andre produkter. Illustrasjon: Bransjen

Du spiser flere poteter enn du tror

Hva har Nidars seigmenn-, norsk juleakevitt og Gildes pølser til felles? De inneholder alle poteter fra avrensordningen!

Fra avrenspotet lages det potetsprit, potetstivelse og glykose.

– Som norske forbrukere tenker vi neppe over at poteten er så allsidig som den er. At vi har poteten i akevitten vet sikkert mange, men at det er potet i kjøttkaker, karbonader og i seigmenn, det er kanskje ikke så mange kjent med, sier Flønes.

Potetstivelse brukes som ingrediens i bearbeiding av kjøttprodukter og glykose brukes blant annet til å lage geleprodukter i godteriindustrien.

HOFF bruker hver eneste potet til noe fornuftig

På Gjøvik finner vi en av HOFFs fabrikker. Her produseres blant annet «HOFF Opphøgde potteter». Potetene som ikke kan «høgges opp» blir heller ikke kastet.

– Restråstoffene fra pommes frites produksjonen går også inn i avrensordningen, sier Flønes.

Potetskall og andre rester som ikke kan gå inn i ordningen finner HOFF andre bruksområder til.

– Vi kaster ingen ting. Det som blir avfall fra produksjon av sprit, stivelse og glykose, som for eksempel drank og rasp, bruker vi til dyrefôr for både storfe og gris, sier hun.

Avrensordningen er et spleiselag der alle bidrar

Potetbønder og næringsaktører bidrar inn i avrensordningen til tross for at økonomien i ordningen ikke er spesielt god. Flønes beskriver ordningen som et spleiselag.

– Ordningen er et spleiselag mellom potetbonde, staten og potetindustrien. Til sammen skaper spleiselaget trygghet for bonden og miljøet, bruk av alle ressurser i industrien og kvalitetsheving på produktet som går ut til forbrukeren, sier Flønes.

Prisen bonden mottar for avrenspotetene reguleres hvert år gjennom jordbruksoppgjøret. I dag ligger prisen på omtrent 40 øre per kilo.

Potetbonde Thor Johannes Rogneby mener avrensordningen er viktig selv om den ikke er lønnsom.

– Det er ingen lønnsomhet i ordningen i seg selv, men den håndterer avfallsproblemet. Selv om det gjerne skulle vært en høyere pris er jeg stor tilhenger av ordningen, sier Rogneby.

 

Potetprodusent Thor Johannes Rogneby produserer poteter til industrien på gården sin på Lena. Han er fornøyd med avrensordningen. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

50 000 tonn organisk avfall på avveie ville vært en miljøkatastrofe

Avrensordningen reguleres av en egen forskrift der hensikten er å sikre avsetning av norskproduserte avrenspoteter. Det betyr at bonden slipper å sitte igjen med flere tonn avrenspoteter som ingen vil ta i mot og som det er dyrt å bli kvitt. I verste fall ville potetene bli dumpet i naturen.

Potet er et organisk avfall som kan utgjøre et alvorlig miljøproblem hvis det ikke håndteres riktig.

– Hvis poteter blir dumpet i naturen og ikke deponert riktig, kan det føre til utbredelse av potetsykdommer og plantesmitte, sier Flønes.

Avrensordningen sikrer høy kvalitet på matpoteten

Flønes mener avrensordningen bidrar til høyere kvalitet på potetene som går ut til forbrukerne i butikken.

-Kvaliteten på matpoteter til forbrukere blir høyere når man har en velfungerende avrensordning fordi man ikke trenger å bruke de mindre gode råvarene i produksjonen, sier Flønes.

Dette er potetbonden enig i.

– Når jeg får trygghet for omsetningen av avrenspotetene holdes kvaliteten på det som selges i butikk oppe og jeg kan ta høyere pris for matpoteten. Slik sikres jeg bedre lønnsomhet selv om avrensordningen ikke er lønnsom i seg selv og forbrukeren får potet av høy kvalitet i butikken, sier Rogneby.

Det er viktig at avrensordningen består

I Statens tilbud i Jordbruksoppgjøret 2017 ble prisnedskriving på potetsprit foreslått avviklet. Det ville betydd kroken på døra for store deler av avrensordningen og norsk spritproduksjon.

– Avrensordninga er jo samfunnsøkonomisk lønnsom. Den er viktig fordi vi bruker hele poteten og unngår et potensielt miljøproblem som vi hadde hatt hvis den ikke hadde funnes. Det er cirka 45-50 000 tonn poteter som går inn i avrensordninga hvert eneste år. Å kvitte seg med dette på annen måte hadde blitt dyrt, avslutter Flønes.