Bioøkonomi

Oppdatert: 28.04.2020

Publisert: 03.10.2017

Norsk potetproduksjon er sirkulærøkonomi i praksis

Oppdatert: 28.04.2020

Publisert: 03.10.2017

For å redusere klimagassutslipp og øke verdiskapingen til norsk landbruk må vi slutte å kaste verdifulle råvarer i søpla. Det har norsk potetindustri skjønt for lenge siden.

– Her hos HOFF kastes ingen ting. All potet som blir levert til oss blir brukt til noe fornuftig. Det er sirkulærøkonomi i praksis, sier administrerende direktør i potetsamvirket HOFF, Ingeborg Flønes.

Frem mot 2050 forventes det en knapphet på ressurser. Fossile råvarer skal fases ut og erstattes av fornybare biologiske ressurser.

Potensiale innen foredling av avfall og restråstoffer fra landbruket kan bli stort.

Fra bruk og kast til bruk og gjenbruk

Avfall er også koblet til store deler av dagens klimagassutslipp.

For å redusere klimagassutslippene mener mange eksperter at vi trenger en endring av dagens produksjons- og forbruksmønstre.

Vi må gå fra et bruk og kast-samfunn til å bli et bruk og gjenbruk-samfunn. Økonomer har kalt denne måten å tenke på for sirkulærøkonomi.

Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Selv om begrepet sirkulærøkonomi kan høres litt vanskelig ut, er det ikke så komplisert.

– Sirkulærøkonomi handler om å gjenbruke ressurser i en evig runddans. En sirkulær økonomi er et samfunn som evner å utnytte alle ressurser, forklarer administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Se video: Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Ingeborg Flønes, administrerende direktør i HOFF, er stolt over at alle poteter som leveres inn til potetsamvirket blir brukt til noe fornuftig. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Norsk potetproduksjon er et perfekt eksempel

Ressurser som tradisjonelt har blitt sett på som avfall må i stedet bli brukt på nytt i en eller annen form

Hedstein mener at norsk potetindustri sin måte å utnytte avrenspoteter og restråstoff fra produksjon til nye formål er et perfekt eksempel.

– Norske potetprodusenter har lenge ligget i front når det gjelder full utnyttelse av ressursene. Avrensordningen for potet er en type ordning vi trenger flere av, sier Hedstein.

Avrensordningen sørger for at ingen poteter havner i søpla

Hvert år mottar HOFF omtrent 50 000 tonn poteter som hadde gått rett i søpla hvis ikke avrensordningen hadde eksistert.

Ordningen har fått navnet sitt fordi den håndterer såkalte «avrenspoteter».

Dette er poteter som ikke når opp til kravene som stilles til mat- og industripotet og som derfor ikke kan brukes i produksjon av for eksempel pommes frittes.

Avrenspotetene blir levert til HOFF som omdanner potetene til andre produkter.

– Potetene som av ulike årsaker ikke kan selges i butikk eller brukes i industri tar vi imot og lager ulike produkter av, slik som sprit til akevitt, stivelse til bruk i kjøttfarse og glykose til gelé, sier Flønes.

Les mer: Det finnes ikke avfall i norsk landbruk

Avrensordningen

Slik fungerer avrensordningen. Alt henger sammen med alt - det er sirkulærøkonomi i praksis.

HOFF bruker hver eneste potet til noe fornuftig

På Gjøvik finner vi en av HOFFs fabrikker. Her produseres blant annet «HOFF Opphøgde potteter».

Potetene som ikke kan «høgges opp» blir heller ikke kastet.

– Restråstoffene fra pommes frites produksjonen går også inn i avrensordningen, sier Flønes.

Potetskall og andre rester som ikke kan gå inn i ordningen finner HOFF andre bruksområder til.

– Vi kaster ingen ting. Det som blir avfall fra produksjon av sprit, stivelse og glykose, som for eksempel drank og rasp, bruker vi til dyrefôr for både storfe og gris, sier hun.

Du spiser flere poteter enn du tror

Hva har Nidars seigmenn-, norsk juleakevitt og Gildes pølser til felles? De inneholder alle poteter fra avrensordningen!

Fra avrenspotet lages det potetsprit, potetstivelse og glykose.

– Som norske forbrukere tenker vi neppe over at poteten er så allsidig som den er. At vi har poteten i akevitten vet sikkert mange, men at det er potet i kjøttkaker, karbonader og i seigmenn, det er kanskje ikke så mange kjent med, sier Flønes.

Potetstivelse brukes som ingrediens i bearbeiding av kjøttprodukter og glykose brukes blant annet til å lage geleprodukter i godteriindustrien.

På HOFF-fabrikken på Gjøvik lager de "Opphøgde potteter", men også potetsprit, potetstivelse og glykose. Foto: Julie Lunde Lillesæter.

50 000 tonn potet på avveie ville vært en miljøkatastrofe

Potet er et organisk avfall som kan utgjøre et alvorlig miljøproblem hvis det ikke håndteres riktig.

– Hvis poteter blir dumpet i naturen og ikke deponert riktig, kan det føre til utbredelse av potetsykdommer og plantesmitte, sier Flønes.

Avrensordningen sikrer høy kvalitet på matpoteten

Flønes mener avrensordningen også bidrar til høyere kvalitet på potetene som går ut til forbrukerne i butikken.

-Kvaliteten på matpoteter til forbrukere blir høyere når man har en velfungerende avrensordning fordi man ikke trenger å bruke de mindre gode råvarene i produksjonen, sier Flønes.

Det er viktig at avrensordningen består

I Statens tilbud i Jordbruksoppgjøret 2017 ble prisnedskriving på potetsprit foreslått avviklet. Det ville betydd kroken på døra for store deler av avrensordningen og norsk spritproduksjon.

– Avrensordninga er jo samfunnsøkonomisk lønnsom. Den er viktig fordi vi bruker hele poteten og unngår et potensielt miljøproblem som vi hadde hatt hvis den ikke hadde funnes, avslutter Flønes.

Hør podcast: Norsk akevitts redningsmann Per Harald Grue