Bioøkonomi19.10.2017

Høyteknologisk svineavl presterer best

Norske samvirkebønder er grisegode på bærekraftig svineavl

19.10.2017

391 Reaksjoner

Gjennom sitt avlsselskap Norsvin har norske grisebønder avlet fram bærekraftige griser i verdensklasse.

Det er ikke småtteri som har kommet som resultat av norske samvirkebønders langvarige innsats. Femti år med målrettet avl for en bedre gris har vært så vellykket at genetikk basert på norske dyr eksporteres til 54 ulike land.

– Norsk svineavl er noe av det beste i hele verden. Dette hadde ikke vært mulig uten bruk av avansert teknologi, mye forskning og gode finansieringsordninger for forskningsaktiviteten, sier forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek.

Fakta om Norsvin

  • Norsvin SA er et avlssekspap eid av norske svineprodusenter
  • Driver forskning, utvikling på, samt produksjon og salg av svinegenetikk
  • Avlsarbeidet er på griserasene Norsvin Landsvin og Duroc.
  • Er gjennom det internasjonale selskapet Topigs Norsvin verdens andre største svinegenetikkselskap

Avansert teknologi gir god gris

Det er gjennom stadig forskning og utvikling at Norsvin har greid å oppnå så gode resultater. De siste årene har de blant annet oppnådd svimlende 40 prosent avlsframgang.

– Det er genotyping som har gjort det mulig å øke den genetiske fremgangen per år så mye. Det er nok den teknologien som har hatt mest å si, forteller Grindflek.

Når man genotyper analyseres DNAet for 50.000 ulike genetiske variasjoner. Teknologien har gitt en stor effektivisering i arbeidet med å finne de dyrene som er mest hensiktsmessige å bruke i avl.

– Genotypingsteknologien har gjort det mulig å kartlegge alle seleksjonskandidatene genetisk for å beregne det nøyaktige genom-slektskapet på avlsdyrene. Det har ført til en 40 % økning i sikkerheten på avlsverdien.

Les mer: Den norske klimagrisen

Teknologi som spiller på lag med biologi

I tillegg til genotyping, bruker Norsvin moderne CT-scan og ultralydteknologi i registrering av egenskaper til avlsprogrammet, i tillegg til at det forskes og utvikles videobildeanalyser for å kartlegge bevegelse, eksteriør og atferd.

– Vi begynte med CT-scan i 2008 og har siden da scannet over 25.000 råner. Med CT-scan kan vi måle kjøttprosent og slakteutbytte på selve dyret, altså seleksjonskandidaten, for å øke presisjonen på avlsverdien.

Å bruke CT-teknologi for å gjøre disse målingene førte til så stor økning i presisjonsnivå at vi kan avle på en bedre måte også for andre egenskaper i avlsmålene.

Les mer: Norsk svineavl er høyteknologisk

 

Norsvin var første ute med å ta i bruk CT-scan i avlen. Foto: Norsvin

Teknologi som spiller på lag med biologien

Avl er biologisk betinget arbeid, og når man skal bruke teknologi, må man hele tiden ha de biologiske betraktningene i bakhodet. Det er dette Norsvin har gjort når de har latt teknologien muliggjøre en avl på friskere dyr.

– Vår oppskrift med å implementere ny kunnskap og teknologi på et tidlig stadium har gjort det mulig å effektivisere avlsfremgangen på de tradisjonelle egenskapene som kjøttprosent og slakteutbytte. På lik linje er helserelaterte egenskaper inkludert i avlsmålet, slik at vi hele tiden kan avle fram friskere dyr, sier Grindflek.

Den nye supergrisen TN70

For ikke lenge siden utviklet Norsvin i samarbeid med Topigs Norsvin krysningspurka TN70. Den ble på kort tid en svært populær mordyrkrysning for hele verden og finnes nå i hele 54 land. Etterspørselen etter rasekrysningen er så stor at Norsvin ikke greier å levere nok dyr.

– TN70 er en hybrid, det vil si en krysning mellom de to rasene Norsvin Landsvin og Topigs Norsvin Z-linje. TN70-purka brukes som mor til slaktegrisen. At det er en hybrid gjør at vi får krysningsfrodighet som generelt gir mer robuste dyr og økt fruktbarhet, sier Grindflek.

Topigs Norsvin opplever stor etterspørselsvekst i flere steder av verden. TN70-purka har vært en stor internasjonal suksess.

– Purka får rett og slett det beste fra to allerede gode raser: effektiviteten til Norsvin Landsvin, som er fôreffektiv har store kull og god melkeevne, i tillegg til spesielt gode morsegenskaper fra Z-linja. Det gir ei god mor, som er flink til å ta vare på grisungene sine og produserer mye melk.

Les mer: Purka til Norsvin og Topigs Norsvin er sannsynlig verdens beste gris

Forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek, mener norsk svineavl er noe av det beste i verden. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Grisegod genetikk er viktig for bonden

Maria Østerås er samvirkebonde i Norsvin og driver kombinert bruksbesetning. Det betyr at de både har purker, smågris og slaktegris. Formålet er å produsere smågriser som vokser opp på gården fram til slakt.

Østerås bestiller genetikk i form av fersk sæd fra Norsvin som de inseminerer purkene sine med. Hun er veldig fornøyd med at avlsselskapet eid av norske svinebønder er blant verdens beste.

– Dette er genetikk av den aller beste kvalitet. Når vi inseminerer med sæd fra Norsvin, får vi mange friske og sterke grisunger med sterkt overlevelsesinstinkt. Det er åpenbart viktig for oss med en godt produserende gris som lever godt og er frisk.

Les mer: Norske grisebønder har gjennom avlsselskapet Norsvin avlet fram en bærekraftig gris

Bare et tastetrykk til verdens beste sæd

Som bonde har Østerås tilgang på verdens beste genetikk bare ved et tastetrykk. Bestiller hun før klokken 9, får hun levert sæden i løpet av samme dag siden de har mulighet til å hente selv på Hamar.

– Det er et veldig effektivt system, og sæden er fersk så den varer i opptil fem dager. Da kan vi inseminere selv på helt rett tidspunkt hjemme hos oss, uavhengig av hjelp fra inseminør eller veterinær, forteller Østerås.

Det som er virkelig bra med grisen er at den er frisk, har gode gener og i tillegg vokser opp under gode dyrevelferdmessige forhold som gjør at de presterer veldig godt. Ingen andre land har en så fôreffektiv og frisk gris som det vi har i Norge.

Bonde Maria Østerås viser frem produktet fra Norsvin. Foto: Ingrid Fosse Styrkestad

Bærekraftig produksjon

Norsk griseproduksjon er en bærekraftig produksjon, mener Østerås.

– Vår produksjon er bærekraftig fordi vi har effektive, men friske dyr som bruker svært lite antibiotika. Når dyrene i tillegg utnytter det fôret de får på en veldig god måte, får vi en gris som spiser lite og vokser godt på kort tid, men som samtidig er en frisk gris, sier Østerås.

Også avlsysstemet til Norsvin er bærekraftig, mener Østerås.

– Norske bønder har i mange tiår drevet ansvarlig avl og inkludert mer enn bare produksjonsegenskaper i avlsmålet. Med brede avlsmål får vi også robuste og friske dyr. Det er viktig for grisebonden, dyrevelferden og ikke minst mengden antibiotika som blir brukt, avslutter hun.