Bioøkonomi

Oppdatert: 06.03.2019

Publisert: 04.03.2019

Avlsarbeid

Ny teknologi skal gjøre den norske kua enda mer bærekraftig

Oppdatert: 06.03.2019

Publisert: 04.03.2019

Gjennom 100 år har norske bønder avlet frem verdens mest bærekraftige ku. - Ved å ta i bruk ny teknologi skal vi videreutvikle de unike kvalitetene til Norsk Rødt Fe, sier administrerende direktør i avlssamvirket Geno, Sverre Bjørnstad.

Avlsarbeidet med Norsk Rødt Fe er blitt framhevet av FNs landbruksorganisasjon som verdens mest bærekraftige.

– Årsaken er at norske bønder var tidlig ute med å inkludere egenskaper som helse og fruktbarhet, i tillegg til melkeproduksjon. Mange land hadde lenge et litt for ensidig fokus på det siste, sier Bjørnstad.

Kan avle frem dyr mer presist og raskere

På avlsstasjonen Store Ree utenfor Stange er Geno i gang med å ta i bruk nye teknologier for å forbedre egenskapene hos den norske kua raskere.

Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som forbedrer, endrer eller utvikler biologiske organismer.

– I Geno er bærekraft å ta vare på genetisk variasjon og å unngå innavl. I tillegg vil vi bidra til reduserte klimautslipp. Med de nye teknologiene får vi enda bedre kontroll og vi kan selektere de beste kvigene og oksene mer presist og enda raskere, sier han.

Hør podcast:

- Med de nye teknologiene får vi enda bedre kontroll og vi kan selektere de beste kvigene og oksene mer presist og enda raskere, sier Sverre Bjørnstad. Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media

DNA-analyse finner raskere de gode egenskapene

Norsk Rødt Fe har i underkant av 100 avlsmål fordelt på mange typer egenskaper som produksjon av melk og kjøtt, helse, fruktbarhet, utseende, lynne og funksjonalitet.

I 2015 begynte Geno med DNA-analyse av avlsdyrene. Ved å analysere DNA kan man hente ut mye mer informasjon om kuas slektskap og egenskaper enn tidligere.

– Med DNA-analyse kan vi raskere og mer presist finne ut hvor gode egenskaper kua har. Om hun har forutsetninger for å produsere mye melk av rett kvalitet, har bra lynne og om hun har noen svakheter på enkelte egenskaper, forklarer avlsforsker i Geno, Hanna Storlien.

Genomisk seleksjon hindrer avl på syke dyr

Gjennom DNA-analyse kan Geno også finne ut om kua er bærer at en gen som de ikke ønsker å ta med videre i avlen.

– Dette kan være et gen som for eksempel fører til dødfødsler, sier Storlien.

Hvis Geno gjennom analysene finner ut at kua er bærer av uønskede gen vil de prøve å unngå å kjøpe inn oksekalver etter disse kuene.

– Slik unngår vi å avle videre på et gen som gir negativ effekt. Kyr som er disponert for dårlig helse er ikke bra for verken dyrevelferd eller klimaavtrykket, sier Storlien.

Norsk Rødt Fe har i underkant av 100 avlsmål fordelt på mange typer egenskaper som produksjon av melk og kjøtt, helse, fruktbarhet, utseende, lynne og funksjonalitet. Foto: Aurora Hannisdal, Differ Media

Nå er også embryo til salgs

Frem til i fjor har Genos virksomhet handlet om oksesæd. Men, fra og med 2018 har det dukket opp kviger på Store Ree.

Nå kan bøndene også kjøpe embryo, altså befruktede egg, som har Norges potensielt beste avlsokser og kviger som foreldre.

– Hvis bonden har ei ku den er misfornøyd med, er det mulig å legge inn et embryo og få en kalv som er mye bedre selv om mor har en lav avlsverdi, forklarer Storlien.

Storlien mener embryo-teknologien vil kunne hjelpe bønder med å øke avlsverdien på dyrene sine på kort tid.

– Høy avlsverdi betyr bedre kyr, og bedre kyr betyr melk og kjøtt produsert på en mer bærekraftig måte, sier hun.

Nå kan bønder også kjøpe embryo, altså befruktede egg, som har Norges potensielt beste avlsokser og kviger som foreldre. Foto: Aurora Hannisdal

Ny laserteknologi kan skille han- og hunnceller

I tillegg til kvigefjøset har det også blitt investert i et nytt laboratoriet på Store Ree. På laboratoriet separeres han- og hunnsædceller. Geno har kalt dette nye produktet REDX.

– Vi har fått tilgang på ny laserteknologi som klarer å skille hunn- og hanceller. Slik kan vi produsere sæddoser som med 90 % sikkerhet gir en kvigekalv, sier Storlien.

Med REDX kan bonden raskere videreutvikle besetningen sin i den retningen han eller hun ønsker.

– Hvis bonden har ei melkeku hun er skikkelig fornøyd med, gjør bruk av kjønnsseparert sæd det lettere å videreføre den gode genetikken. Da får hun garantert ei ny melkeku fra gromkua si, sier Storlien.

Den norske NRF-kua kan bli enda bedre

Bjørnstad tror det ikke finnes noen begrensninger på hvor bra den norske kua kan bli, så lenge avlen blir gjort innenfor rammer som gjør at den genetiske variasjonen ivaretas.

– Vi snakker ikke om en revolusjon fra generasjon til generasjon, men en kontrollert evolusjon. Ny teknologi har endret måten vi jobber på. Nye teknologier gjør avlsarbeidet til et enda viktigere verktøy i husdyrproduksjonen, sier han.

Se video:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din