Bioøkonomi13.04.2018

Crispr i norsk avl?

Nye genteknologier kan få stor betydning for norsk jordbruk

13.04.2018

Nye og billige genteknologier dukker opp som paddehatter. Kan norsk landbruk opprettholde fortrinnet til resten av verden med nye fremskritt innen genteknologi?

I desember 2015 meldte det amerikanske avlsselskapet Genus at de hadde klart å lage griser som er resistente mot grisesykdommen PRRS.

PRRS er en virussykdom som lager store problemer for svinebønder over hele verden. Bare i USA har sykdomsutbrudd en prislapp på 650 millioner dollar hvert år.

Nyhetene fikk svineforskere verden over til å sperre opp øynene. De har brukt mange år på å forsøke å bli kvitt sykdommen.

Fjernet sykdoms-gen ved hjelp av CRISPR

PRRS-resistente griser har ikke vært mulig å avle fram ved tradisjonelle avlsmetoder eller fremskaffe gjennom vaksinering.

Genus-forskerne fant imidlertid ut at virussykdommen er avhengig av et spesielt gen i grisens DNA for å kunne angripe og gjøre grisen syk. Dersom dette genet inaktiveres, kan ikke grisen få sykdommen.

Ved å benytte seg av genredigeringsmetoden CRISPR fikk de til å fjerne genet som virussykdommen behøvde, og vipps – så ble grisene resistente mot en sykdom som både går på bekostning av økonomi og dyrevelferd.

Kanskje CRISPR er løsningen for å bli kvitt grisesykdommen PRRS? Foto: Animalia

Hva er egentlig genredigering?

Tradisjonelle genmodifiseringsmetoder har basert seg på å sette nye, hele gener inn i DNA-tråden til en organisme på en mer eller mindre tilfeldig plass.

I senere tid har forskere utviklet metoder som er langt mer presise. Disse presise metodene går under fellesbetegnelsen «genredigering».

– Ved å bruke et enzym kan man klippe i DNA-tråder og fjerne, legge til eller bytte ut DNA akkurat der man ønsker. For eksempel kan man klippe ut et sykdomsgen og bytte det ut med et friskt gen, forklarer seniorrådgiver Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

Hva er egentlig CRISPR?

CRISPR er en spesifikk metode for genredigering, men den skiller seg fra andre metoder ved å være svært enkel og rimelig i bruk.

– Teknologien er så enkel og billig at hvem som helst med litt kunnskap om bioteknologi kan benytte seg av den, sier Bratlie.

For bare noen hundrelapper kan man nå kjøpe et gjør-det-selv sett på internett og gjøre enkel redigering på celler og mikroorganismer fra kjøkkenbenken hjemme.

Teknologien er også svært effektiv.

– Forskere bruker nå bare noen timer på prosesser de har brukt uker og måneder på tidligere, sier Bratlie.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din

CRISPR er en teknologi under rask utvikling

Fordelene ved CRISPR har ført til stor popularitet blant forskere verden over. I 2011 ble det skrevet 100 forskningsartikler om metoden. I 2017 ble det publisert hele 14 000 artikler!

En stor del av forskningen foregår innen humanmedisin, men det er også gjort en hel del forsøk innen matproduksjon.

I tillegg til forskningen på PRRS er det gjort forsøk på steril laks, soppresistent jordbær og hvete uten gluten, for å nevne noen.

Les mer: Kan poteten bli fri for tørråte ved hjelp av nye genredigeringsmetoder?

Kan ha stor betydning for sykdomsbekjempelse i landbruket

– Det er ingen tvil om at genteknologier som CRISPR kan få stor betydning for landbruket globalt, sier fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.

Han mener at motstandsdyktige eller immune planter og dyr vil ha enorm betydning for det globale landbruket. Særlig i land der bøndene har større problemer med sykdom enn vi har i Norge.

CRISPR kan ha stor betydning for jordbruket, særlig i land der bøndene sliter med plantesykdom. Foto: iStock

CRISPR kan gi utenlandske konkurrenter fortrinn innen avl

Store internasjonale selskaper og forskningsmiljøer satser nå stort på å utnytte teknologien til plante- og dyreavl.

Klepp mener den nye bioteknologien fort kan bli en trussel for de norske avlsselskapene dersom restriksjonene på å utnytte denne type teknologi er større i Norge enn i andre land.

– CRISPR er utvilsomt et såpass kraftig verktøy at det kan gi selskaper som har utviklet denne type teknologi et fortrinn som kan endre konkurransebildet for de norske aktørene betydelig, sier fagsjefen.

Genteknologi kan få store konsekvenser for de norske avlsselskapene

Avlsselskapene i Norge har hatt stor internasjonal suksess med sitt avlsarbeid. Både Norsvin og Geno eksporterer norske gener til flere hundre millioner kroner årlig.

Forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek, ser at den rasende utviklingen innen genteknologi som foregår internasjonalt kan by på utfordringer i forhold til globale avlsmarkedet.

Rundt 80 prosent av Norsvin sin genetikk produseres nå i det internasjonale markedet.

– USA er det største enkeltmarkedet vårt. At en av våre konkurrenter har lykkes med å genredigere  frem sykdomsresistente griser kan i verste fall bety at vi mister endel av vårt forretningsgrunnlag, sier forskingssjef i Norsvin, Eli Grindflek.

Les mer: Kan ny genredigeringsteknologi fjerne rånesmak i svinekjøttet?

Forskningssjef i Norsvin, Eli Grindflek, ser at den rasende utviklingen innen genteknologi som foregår internasjonalt kan by på utfordringer i forhold til det globale avlsmarkedet. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Ikke klare for å bruke teknologien i Norge ennå

Grindflek mener at det er viktig at vi driver forskning på genredigering her til lands selv om vi ikke er klare for å bruke teknologien enda.

– Per i dag er vi ikke klare for å bruke CRISPR-teknologien, men vi ønsker å bygge kunnskap nasjonalt. Da kan vi forstå mer av potensialet og være klare for å bruke verktøyene når det eventuelt blir aktuelt, sier Grindflek.

Les mer: Må genteknologiloven endres for å produsere mer bærekraftig mat?

Vi vet lite om konsekvensene av teknologien

Selv om teknologien kan ha stort potensiale for verdens matproduksjon, er det flere som er kritiske til å ta den i bruk før vi har mer kunnskap om konsekvensene.

Aina Bartmann, daglig leder i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, mener det er for tidlig å slå fast hvilke muligheter og utfordringer bruk av genredigering vil kunne ha for verdens matproduksjon.

– Vi ønsker derfor en satsing i norske forskningsmiljøer både på konkrete bruksområder og på eventuelle effekter på økosystemer og helse hos mennesker og dyr, sier hun.

Regulering i land rundt oss vil avgjøre

Til syvende og sist vil det være reguleringen av teknologien globalt som bestemmer hvor stor påvirkning metoden vil få for matindustrien.

USA er et av få land som allerede har tatt stilling til metoden. De har konkludert med at så lenge fremmede gener ikke blir tilsatt i DNAet, men kun fjernet eller satt ut av spill, så er det ikke en GMO.

– Nå knyttes det stor spenning til hva EU kommer til å gjøre. Det forventes at en juridisk avklaring vil blir klar i løpet av året, avslutter Åge Klepp.

Les mer: Hvordan vil resten av verden regulere bruken av genredigering?