Bioøkonomi14.09.2018

Nye teknologiske gjennombrudd tar oss inn i bioøkonomien

14.09.2018

Ved å ta i bruk ny og revolusjonerende bioteknologi vil norsk økonomi igjen være basert på fornybare biologiske ressurser fra jord, skog og hav.

– Nå må vi jakte muligheter der de største verdiene våre ligger, nemlig i våre enorme fornybare naturressurser som jord, skog og hav, sier Marius Øgaard, leder av The Life Science Cluster.

The Life Science Cluster er en klynge for biobaserte bedrifter ved Forskningsparken i Oslo. Klyngen spesialiserer seg på bedrifter innen bioteknologi.

Øgaard mener det er på tide å ta i bruk de nye verktøyene som bioteknologien gir oss for å jakte på verdiene i fremtidens økonomi – nemlig bioøkonomien.

Avfall kan nå bli gullgruve

Tidligere har tonnevis av biologisk materiale som restråstoff etter slakt, hageavfall og eggeskall blitt kastet eller gitt vekk.

Med bioteknologiske gjennombrudd kan disse ressursene nå bli en gullgruve, mener Øgaard.

– Med nye metoder innen molekylærbiologi og biokjemi kan vi nå foredle dette råstoffet på helt nye måter, sier han.

Bioteknologien skaper et stort potensial for verdiskaping

I praksis betyr de teknologiske gjennombruddene at vi kan hente ut næringsstoffer fra biologiske materialer der dette tidligere ikke var mulig.

Allerede nå kan vi se konturene av hvilken verdiskaping bioteknologien muliggjør.

På NMBU henter de ut sukkergjær fra trestokker og bruker det i grisefôr.

Nortura og Felleskjøpet Agri skal hente ut proteiner fra kyllingbein for å bruke det i dyrefôr eller i kosttilskudd.

Begge eksemplene har et verdiskapingspotensial på mange milliarder kroner.

Les også: Norske fjørfebein kan bli del av et milliardmarked

Tømmer

Teknologiske gjennombrudd gjør at vi kan hente ut næringsstoffer fra biologiske materialer der dette tidligere ikke var mulig. På NMBU henter de ut sukkergjær fra trestokker og bruker det i grisefôr. Foto: iStock

Vi kan ikke gi fra oss muligheter verdt mange hundre milliarder

I en rapport fra Norsk Institutt for Bioøkonomi anslår man at verdiskapingen i de grønne næringene kan vokse til 650 milliarder kroner i 2050.

– Slike muligheter kan vi jo ikke la gå fra oss, sier Øgaard.

Verdens reneste mat gir fordeler i bioøkonomien

Norsk landbruk har noen åpenbare fordeler i den nye bioøkonomien, mener Øgaard.

– Norske bønder produserer verdens reneste mat. I andre land er folk redde for å bli syke av den maten de spiser. Det er vi ikke i Norge, sier han.

Lederen mener det gir store muligheter for å produsere varer innenfor farmasi og kosmetikk.

Norge har nulltoleranse for alvorlige dyresykdommer

I andre land er dyresykdommer som salmonella og LA-MRSA et stort problem.

Norge er et av få land i verden som kan vise til nulltoleranse for slike sykdommer.

Siden salmonella ikke er et problem i Norge kan norske egg brukes i farmasiprodukter. Det hadde ikke vært mulig hvis hønene var syke.

Les også: Norske egg kan få sår til å gro

Norske egg kan brukes i farmasiprodukter, fordi vi har nulltoleranse for alvorlige dyresykdommer. Foto: Nortura/Gunnar Klingwall

Det vi kan lage av olje kan vi også lage av tømmer

Lederen mener norsk skog er en enorm fornybar ressurs hvis man behersker biokjemi.

I Norge har vi 10,2 milliarder trær. Til sammen utgjør den norske skogen rundt 40 prosent av Norges landareal.

– Biodiesel, fisk- og dyrefôr og bioplast er eksempler på nye produkter fra skogen, sier han.

Samme teknologi kan brukes i alle markeder

Bioteknologien kan brukes i alle biologiske næringer ettersom mennesker, dyr og planter består av de samme byggesteinene.

Det betyr at selv om markedene er forskjellige, så kan den samme teknologien benyttes enten det handler om fisk, tømmer, mat eller medisiner.

– Dette minner om IT-industrien. Tradisjonelle skillelinjer i markedet brytes ned og selskapene entrer nye markeder, sier Øgaard.

Når forskerne på NMBU henter ut sukker fra trestokker for å lage dyrefôr er det ett eksempel på hvordan treforedlingsindustrien inntar markedet for dyrefôr.

Et annet eksempel er hvordan TINE, som tradisjonelt har vært i meierimarkedet, nå ønsker å produsere energi ved å omdanne gjødsel til biogass i tillegg.

Det må satses på bioøkonomi nå!

Øgaard mener vi har alt å hente på å investere i de biologiske næringene.

– Det er nå vi må satse! På utdanning, forskning og gjennom investeringer i alt som kan gi vekst i gamle og nye bedrifter, avslutter han.

Vil du lære mer om bioteknologi og mulighetene innen bioøkonomien? Bli med på forskningsfestivalen Cutting Edge, og vårt arrangement «Bioeconomy & bubbles»!

Se video:

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din