Bioøkonomi

Publisert: 12.11.2019

Økt beite er smart arealbruk

Siden 1960 har antall storfe og småfe i verden økt med 50 prosent. Foto: Differ

Publisert: 12.11.2019

FNs siste klimarapport ble av flere lest som et argument for å redusere norsk kjøttproduksjon. - Tvert om, rapporten sier vi må bruke landarealene optimalt. Det betyr å ta i bruk den norske utmarka til beite, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

I august la FNs klimapanel frem en ny spesialrapport om klimaendringer og landareal.

Ifølge rapporten har menneskelig utnyttelse av verdens landareal ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer og mindre naturmangfold.

– Rapporten tegner et dystert bilde for fremtiden. Verdens matsikkerhet svekkes kraftig hvis vi ikke evner å stoppe oppvarmingen, sier Hedstein.

Ikke alt landbruk i verden er bærekraftig

Globalt står jordbruk, skogbruk og arealbruksendringer for 23 prosent av de menneskeskapte klimaendringene.

Siden 1960 har antall storfe og småfe i verden økt med 50 prosent. Bruken av kunstgjødsel har økt med 800 prosent. Skogarealene har krympet betraktelig.

Hedstein er enig i at arealbruksendringer byr på store problemer.

– Det er åpenbart ikke bærekraftig matproduksjon å brenne ned regnskog i Amazonas for å lage beiteområder til drøvtyggere, sier han.

Lytt på podcastepisoden om spesialrapporten:

Beiting er positivt og bærekraftig

Rapporten har sett på verden under ett, men understreker at hvert enkelt land må finne løsninger på utfordringene ut fra sine naturgitte forutsetninger.

I Norge har vi bare tre prosent dyrket jord, men hele 45 prosent av landarealet kan brukes til beitemark. Dessuten har vi god tilgang på ferskvann.

– I Norge har vi mye vann, gras og urter som vi kan utnytte for å produsere mat gjennom drøvtyggerne våre, sier direktøren.

Beiting i norsk utmark styrker det biologiske mangfoldet og fører ikke til avskoging.

– Beiting i Norge er positivt for karbonbinding i jord, og mange innsekter, planter og dyr er avhengige av arealer som det beites på, sier han.

Se video om hvorfor gress er en av Norges viktigste ressurser:

Verdens matsikkerhets et truet

Klimaendringer har allerede i dag ført til at verdens evne til å produsere mat har blitt svekket.

– Store områder er i ferd med å bli ørken, og skogbranner, erosjon og ekstremvær har ødelagt avlinger. Det reduserer verdens evne til å produsere mat, sier Hedstein.

Direktøren mener det er viktig at folk innser at verdens matsikkerhet er truet, og at også Norge må bidra til å øke matproduksjonen basert på de ressursene vi har tilgjengelig.

– De som tror at hovedbudskapet i klimarapporten fra FN hovedsakelig er at kjøttproduksjonen må reduseres over alt i verden bør lese rapporten grundig. Den handler om at landbruksarealer må brukes optimalt. Dette gjelder selvsagt også jordbruks- og beitearealene i Norge, avslutter Hedstein.

Les mer: FNs klimarapport viser hvorfor vi må øke norsk matproduksjon