Bioøkonomi

Oppdatert: 19.02.2019

Publisert: 10.06.2017

På tide å tenke sirkulærøkonomi

Oppdatert: 19.02.2019

Publisert: 10.06.2017

For å nå de ambisiøse klimamålene vi har forpliktet oss til og samtidig øke verdiskapingen til norsk landbruk må vi slutte å kaste verdifulle råvarer i søpla.

Frem mot 2050 forventes det en knapphet på ressurser. Fossile råvarer skal fases ut og erstattes av fornybare biologiske ressurser.

Det betyr at potensiale innen foredling og utnyttelse av avfall og restråstoffer fra landbruket kan bli stort.

Vi må gå fra et bruk og kast-samfunn til å bli et bruk og gjenbruk-samfunn. Dette kalles gjerne sirkulærøkonomi.

– Sirkulærøkonomien er ofte løftet frem som et viktig bidrag i reduksjon av klimagassutslippene. For norsk landbruk vil sirkulærøkonomien også bety store muligheter for økt verdiskaping. Med vår gode dyre- og plantehelse har vi råstoff i verdensklasse som gir oss muligheter til å være i front, sier administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Les mer: Det finnes ikke avfall i norsk landbruk 

Hva er egentlig sirkulærøkonomi?

Selv om begrepet sirkulærøkonomi kan høres litt vanskelig ut, så er det ikke så komplisert.

– Sirkulærøkonomi handler om å gjenbruke ressurser i en evig runddans. En sirkulær økonomi er et samfunn som evner å utnytte alle ressurser. En ressurs som tradisjonelt har blitt avfall blir i stedet brukt på nytt i en eller annen form, forklarer Hedstein.

Se video som forklarer sirkulærøkonomi:

Stort potensiale i rester

Avfallet, eller restråstoffet, fra norsk landbruksnæring er varierende og av stort volum.

Matforskningsinstituttet  Nofima har utarbeidet en rapport som kartlegger restråstoff fra jordbruket. Rapporten viser at totalvolumet av restråstoff er på 415 000 tonn.

De største synderne er skall, kli og mask fra bearbeiding av korn, animalsk fett fra kjøttproduksjon og pressrester fra oljeplanter, frukt og bær.

– Mye av dette kunne vært brukt til mat eller andre produkter, men benyttes i dag til dyrefôr eller må destrueres. Potensiale i volum er stort, sier Kjersti Aaby forsker ved Nofima og medforfatter av rapporten.

Les mer: Norske kyllingbein kan bli del av et milliardmarked

Hvordan ta i bruk rester på nye måter?

På Nofima forskes det på en rekke anvendelsesområder for restene som oppstår etter matvareproduksjon.

I et prosjekt ser man på hvordan grønnsaker som er sortert ut på grunn av avvikende størrelse og form blir testet for innblanding i kjøttprodukter.

– Utnyttelse av disse ressursene kan bety nye arbeidsplasser og økt lønnsomhet for næringa, men økonomien i videre utnyttelse må undersøkes, sier Aaby.

Ingen avfall, bare plussprodukter

Et konkret eksempel på et konsern som har begynt å tenke sirkulært er samvirkeselskapet Nortura, gjennom sitt selskap Norilia.

– Vi tar vare på alt som vanligvis ikke blir spist i norske husholdninger, som tarmer, skinn, innmat mager, struper, spiserør. Vi bruker alt!, sier administrerende direktør Morten Sollerud.

Nortura har helt sluttet å bruke ord som «avfall» og «søppel». I stedet kaller de det «plussprodukter».

– Alt dette kommer i tillegg til slaktet. Riktig håndtert, så gir det pluss i kassa. Derfor kaller vi det plussprodukter, forklarer Sollerud.

Utnyttelse av restråstoff er et av tre kjerneområder

Plussprodukter er et av tre kjerneområder i Nortura sin konsernstrategi og forvaltes av et eget datterselskap, Norilia.

– Omtrent 35 prosent av vår biomasse må brukes til noe annet enn menneskemat. Vi har en utnyttelse av alle produkter i dag. Ingenting blir kasta, men vi kan ha en bedre utnyttelse, sier Sollerud.

Morten Sollerud i Norilia

Vi tar vare på alt som vanligvis ikke blir spist i norske husholdninger, som tarmer, skinn, innmat mager, struper, spiserør. Vi bruker alt!, sier administrerende direktør Morten Sollerud. Foto: John Trygve Tollefsen

Nye muligheter utenfor egen bransje

– Vi må bruke litt fantasi og litt nysgjerrighet for å finne nye anvendelser av produktene våre, sier Morten Sollerud.

Norilia inviterte derfor inn farmasimiljøene ved Universitetet i Oslo.

– Vi sa: Her er råstoffene våre – er det noe spennende vi kan finne her?

Kollagen var et av de mest spennende produktene. Kollagen er en byggestein i kroppen som sitter i bein og brusk. Kollagen finnes i mange former: Det kan støpes, 3D-printes, forme basis for organer og erstatte beinvev. I tillegg er kollagen veldig attraktivt i skjønnhet- og helseprodukter.

– Det gjør kollagen veldig spennende, forteller Sollerud.

Det perfekte eksempelet på sirkulærøkonomi

Eggeskall har tidligere vært et produkt som har vært vanskelig å få pluss i regnskapet av.

– Eggeskall er veldig skarpt, så det sliter på stål. Derfor har det vært vanskelig å få det prosessert, sier Sollerud.

Nå ligger det derimot an til å endre seg. Det er fordi det er forsket fram en metode som gjør at eggehinne kan brukes som ingrediens i et plaster for å lege kroniske sår.

Norilia har samarbeidet med en partner om å finne en metode for å skille eggeskallet fra hinnen inni. Hinnen blir til plaster og selve skallet males opp og brukes som kalkerstatning i dyrefôr.

Les også: Norske kyllingskrotter kan bli verdt millioner

De biologiske råvarene er kjernen

Hedstein har stor tro på at mulighetene er mange for norsk landbruk i en sirkulær økonomi.

– Det er den biologiske råvarene som er kjernen i den nye sirkulære økonomien. Landbruket besitter både råvaren og kompetansen, avslutter han.

Gjenhør: Landbruk.no på øret med Morten Sollerud

Norske råvarer er gode å spise, men i tillegg så kan faktisk restråstoffet fra flere norske råvarer brukes til andre ting, som for eksempel til helseprodukter.

Hør mer fra da Morten Sollerud Norilia var gjest podcasten i Landbruk.no på øret: