Bioøkonomi

Publisert: 26.10.2018

SINTEF jobber for økt automatisering i landbruket

Publisert: 26.10.2018

Nesten 50 prosent av all melk produsert i Norge er melket av en melkerobot. Likevel mener leder av SINTEF sin tverrgående satsing innen Agri og matindustri, Marit Aursand, at norske bønder kan automatisere flere arbeidsoppgaver.

SINTEF er Norges fremste forskningsinstitutt for avansert teknologi og automatisering.

Automatisering er en prosess der maskiner, som for eksempel roboter, som kan jobbe sammen med mennesker.

Vil du lære mer om landbruk og teknologi? Bli med på #LandTek2018

Fullautomatisert produksjon i fremtiden?

Norsk landbruk har allerede kommet godt i gang med automatisering. I alle verdikjedene i norsk landbruk er det i dag noen enkeltoperasjoner som er automatisert.

– Skal Norsk landbruk bli grønnere, smartere og mer nyskapende, som stortingets industrimelding formidler, så tror jeg at økt automatiseringsgrad er ett av flere viktige tiltak, sier Aursand.

I dag er nesten 50 prosent av all melk produsert i Norge melket av en melkerobot. Mange bønder lar også traktoren kjøre selv ved hjelp av GPS-systemer.

– Spørsmålet er om man i fremtiden vil se den smarte gården eller veksthuset med fullautomatisert produksjon og selvlærende anlegg som kan håndtere store variasjoner i råstoffet og markedskrav, undrer hun.

Les ogsåHva er egentlig automatisering?

Stort potensiale i automatisering i landbruket

Aursand mener det er et stort potensialt for økt automatisering i landbruket.

– Når man ser på utviklingen innen stordata, kunstig intelligens og robotikk så vil det, dersom næringa ønsker det, kunne utvikles mange nye automatiserte løsninger, sier hun.

Lederen for Agri og Matindustri mener det er mange oppgaver bonden kan gi fra seg til autonome systemer som landbruks roboter og selvkjørende traktorer.

– Overvåking, sprøyting, sortering, plukking, foredlingsoperasjoner og pakking er eksempel på noen slike oppgaver, sier Aursand.

I dag er nesten 50 prosent av all melk produsert i Norge melket av en melkerobot. SINTEF tror potensialet for videre automatisering er stort. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Økt kunnskap om samspillseffekter kan øke effektivitet

SINTEF leder nå forskningsprosjektet iProcess sammen med flere aktører fra matindustrien der man ser på hvordan nye fleksible teknologiske løsninger kan øke både lønnsomheten og effektiviteten av matforedlingen i Norge.

I prosjektet benyttes teknologier som kunstig intelligens, maskinsyn, stordata og maskinlæring.

– Med økt datainnhenting og metoder for å håndtere store datamengder vil man være i stand til å få økt kunnskap om samspillseffekter. Vi kan se hvilke faktorer som påvirker hva og utføre tiltak som øker effektiviteten og kvalitet på produkter, sier hun.

Hvor langt unna er vi automatisering i det norske landbruket?

Hvor raskt utviklingen vil gå er avhengig av at det utvikles fleksible løsninger som er både produksjons- og kostnadseffektive, mener lederen.

– Å utvikle et samspill mellom landbruksnæringa og utstyrsleverandører fra andre næringer vil være avgjørende, sier hun.

Aursand mener landbruket også kan lære av hvordan andre bransjer i Norge jobber med innovasjon og teknologiutvikling.

-Vi bør støtte opp om utvikling og vekst av en utstyrleverandørindustri for norsk landbruk hvor teknologien også kan være eksportvare, slik som i sjømatnæringa, sier hun.

Nye løsninger må være bærekraftige

Aursand mener det er viktig at de nye løsningene er bærekraftige både miljømessig, sosialt og økonomisk for at vi skal ta de i bruk.

– I en av våre rapporter har vi sett på hvordan digitalisering og utvikling i de grunnleggende nøkkelteknologier kommer til å fundamentalt endre arbeidslivet. Det er viktig at vi også forsker på disse effektene, avslutter hun.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din