Høsting av havre
Bioøkonomi

Oppdatert: 24.09.2016

Publisert: 31.08.2016

Jordvern: Norges befolkning vokser

Skal vi bruke jordene til å bygge hus eller dyrke korn?

Oppdatert: 24.09.2016

Publisert: 31.08.2016

IKEA fikk lov til å bygge varehus på Delijordet i Vestby satte sinnene i kok høsten 2013. 70 dekar matjord tilsvarer bare en tredjedel av Slottsparken, er det noe å hisse seg opp over? Kan vi ikke bare produsere korn på et annet jorde?

IKEA fikk lov til å bygge varehus på Delijordet i Vestby satte sinnene i kok høsten 2013. 70 dekar matjord tilsvarer bare en tredjedel av Slottsparken, er det noe å hisse seg opp over? Kan vi ikke bare produsere korn på et annet jorde?

I regjeringserklæringen sier regjeringen at de vil ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Men hva er egentlig storsamfunnets behov? Er det bynære boliger, tilgang på uberørte rekreasjonsområder, norskprodusert mat, eller store kjøpesentre?

Hvorfor er jordvern aktuelt?

  • FNs generalforsamling har vedtatt at 2015 er det internasjonale året for jord.
  • I Norge er 3 prosent av landet jordbruksjord i drift. Ca. en tredjedel av dette er egnet for korndyrking.
  • Høsten 2013 godkjente Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) og Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner(H) at IKEA fikk bygge vare hus på 70 dekar matjord på Deli jordet i Vestby. Vedtaket kastet bensin på diskusjonsbålet for jordvern.
  • Befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet er hovedårsakene til omdisponering av jord.
  • Pressområdene er kommunene på Østlandet, og rundt Stavanger, Bergen og Trondheim.

Verden: befolkningsvekst og klimaendringer

At matjord går ut av produksjon er ikke et særnorsk fenomen. Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord verden over. I tillegg til nedbygging er erosjon, redusert biodiversitet, flom og jordras, samt forurensing av jorda, blant de største truslene mot verdens jordbruksarealer.

I 2050 vil verdens befolkning trolig ha bikket 9 milliarder. Denne befolkningsveksten tilsier at global matproduksjon må øke med 14 prosent hvert tiår fremover, men FNs prognoser viser at klimaendringene kan føre til opp mot to prosent mindre matproduksjon hvert kommende tiår.

FNs mål med å erklære 2015 for Det internasjonale jordåret har vært å øke bevisstheten om viktigheten av våre jordressurser, slik at jordas økosystemfunksjoner opprettholdes for dagens og framtidige generasjoner.

Over en fjerdedel av verdens organismer finnes i jordsmonnet. Jord spiller en nøkkelrolle i tilgangen på rent vann, og for å forhindre katastrofer som flom og tørke. Jordsmonnet utgjør også det største karbonlagret på land, og vern om jord kan derfor bidra til en bedre klimatilpasning.

Drought land with dense cloudy pattern, apparently rain is about to happen.

Klimaendringene fører med seg mer ekstremvær, som uvær og ekstremtørke. Foto: iStock

 

Norge: tre prosent dyrka jord, synkende selvforsyningsgrad

Den beste matjorden ligger i stor grad nær store byer og tettsteder. Spesielt i områdene rundt Oslofjorden, Stavangerregionen og Trondheimsfjorden. Byenes befolkning vokser hurtig, og folk trenger boplass og jobbplass. Skal vi bygge utover eller oppover eller helt andre steder?

I Norge er det totale tilgjengelige arealet av dyrket jord på 11,3 millioner dekar. Av dette er omtrent 9,9 millioner dekar jordbruksareal i drift. Det vil si at dyrket mark i Norge utgjør knappe tre prosent av landarealet. Sammenlignet med våre naboland er dette lavt. I Danmark er for eksempel hele 54,3 prosent av landarealet dyrket mark.

Andelen som brukes til å dyrke mat til menneske er på ca. en tiendedel av hele det dyrkede arealet, resten er gras eller korn som først må gjennom en dyremage. Det sier litt om hvor dyrebar god matjord er i et land som ligger så langt nord som Norge.

48 500 fotballbaner med matjord lagt ned de siste 20 årene

I mat- og landbruksmeldingen «Velkommen til bords» (2011) står det: «For å nå målet om økt matproduksjon og et mer klimavennlig jordbruk må arealressursene beskyttes gjennom å hindre nedbygging og gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord, kvaliteten på jorda forbedres, arealproduktiviteten økes og det må fortsatt dyrkes ny jord.» Selv om det er politisk enighet om dette budskapet, er virkeligheten ganske langt fra politikken:

I Norge er det blitt bygd ned over 300 000 dekar matjord de siste 20 årene, noe som tilsvarer om lag 48 500 fotballbaner. For hvert eneste dekar matkornjord som dekkes av asfalt har vi mistet muligheten til årlig å produsere tusen brød, i all fremtid. Det er brød som nordmenn kan komme til å få bruk for, ettersom den norske befolkningen, ifølge SSB, vil øke med en million de neste 20 årene.

2002 og 2004 var rekordår for omdisponering av matjord; begge årene ble det bygd ned 14 000 dekar jord. I 2004 vedtok Stortinget at årlig omdisponering av dyrket mark skulle halveres til 5700 dekar innen 2010, sammenlignet med perioden 1994 – 2003 da gjennomsnittlig årlig omdisponering av dyrket mark var 11 400 dekar. Målet ble ikke nådd før i 2013. Foreløpige tall for 2014 viser at 5050 dekar dyrka mark ble omdisponert. Det var 9 prosent mindre enn året før , og det laveste nivået registrert de siste 30 årene. Endelige tall blir klare i midten av juni.

Det er altså en klar sammenheng mellom god matjord og konsentrasjon av folk. På mange måter er derfor omdisponering av matjord

Barn spiller fotball

I Norge er det blitt bygd ned over 300 000 dekar matjord de siste 20 årene, noe som tilsvarer om lag 48 500 fotballbaner.

Rogaland: olje eller melk i framtiden?

På Jæren ligger noe av Norges mest fruktbare matjord. Likevel er Rogaland norgesmester i nedbygging av jord. Våger vi virkelig å satse på en økonomisk framtid løsrevet fra jordbruk og matindustri?

Rogaland er blant fylkene i landet med mest jordbruksareal i dekar etter Hedmark og Oppland. Skog og landskaps Arealbarometer for fylket viser at jordbruksarealet utgjør en åttendedel av landarealet og tilsvarer arealet på om lag 150 000 fotballbaner. Rogalands jordbruksareal er ikke hvilket som helst jordbruksareal; her ligger noe av Norges beste matjord. Likevel topper Rogaland lista over nedbygging av jordbruksareal. Sandnes er blant Norges raskest voksende byer. Men framtidige generasjoner trenger ikke bare et sted å bo. De trenger mat og de trenger arbeid.

Ødelegge livsgrunnlaget til en milliardindustri?

Matindustrien er i dag Norges største fastlandsindustri. Jordbruket og matindustrien skaper bare i Rogaland over ti tusen arbeidsplasser og verdier for flere milliarder kroner hvert år. I dag er den samlede verdiskapingen fra jordbruk, primærskogbruk og tilleggsnæringer beregnet til 2,17 milliarder kroner for Rogaland.

De siste årene har Norsk Landbrukssamvirkes medlemsbedrifter investert milliardbeløp i en mer fremtidsrettet matindustri i Rogaland. TINEs nye meierianlegg på Jæren er et av Europas mest komplekse og miljøvennlige anlegg, og kan behandle rundt 200 millioner liter melk hvert år.

Rogaland er ikke bare kjent for sin gode jord; folk flest forbinder nok fylket mer med olje enn med melk. Ifølge Perspektivmeldingen kommer bidraget fra petroleumssektoren til å falle etter 2030. Landbruk og matindustri vil derimot fortsette å skape arbeidsplasser i framtida, men det forutsetter at det finnes jord som vi kan dyrke mat på. Landbruk og matindustri vil fortsette å skape arbeidsplasser i framtida, men det forutsetter faktisk at vi har jord som vi kan dyrke mat på. Om matindustrien skal kunne fortsette sin satsing på regionen må vi legge til rette for økt matproduksjon ved å slå ring om jorda.

Petroleumssektoren til å falle etter 2030. Landbruk og matindustri vil fortsette å skape arbeidsplasser i framtida, men det forutsetter faktisk at vi har jord som vi kan dyrke mat på.

Matjord er klodens største karbonlager

Jord har fire elementer: mineraljord, luft, vann og organisk materiale. Den vanligste jordtypen i Norge heter «podsol». I denne jorden ligger organisk materiale på toppen, og mineraljord nedover. Organisk materiale kalles også humus, eller mold. Moldjord er noe landbruket etterstreber fordi den er næringsrik og egner seg svært godt for matproduksjon.

Det bør være minst fem prosent mold i jorden, men ifølge Berit Swensen, plantefysiolog og jordforsker, har mengden mold gått stadig nedover i jorden, og ligger i dag på to-tre prosent. Mengden mold avgjør også hvor mye karbon som kan lagres i jorda. Matjord er klodens største karbonlager. Det er lagret mer karbon i matjorden enn i atmosfæren og vegetasjonen samlet. Å få opp mold i matjorden er derfor et klimatiltak, men kanskje er det først og fremst viktig slik at vi får fruktbar og næringsrik jord som gir mye mat.

Utfordrende for bonden med ustabilt klima

Matproduksjonen er også avhengig av klimatologiske forhold. Norge ligg for eksempel for langt nord til å kunne dyrke mat som bananer eller mais. Klimaendringene som vi allerede ser gir både fordeler og ulemper for Norge. Den tidlige våren er på en side gunstig fordi våronna kan starte tidlig, på den andre siden er det katastrofalt for en fruktbonde om det plutselig kommer frost etter blomstringen. Generelt kan det sies at usikkerhet rundt et ustabilt klima gjør det langt mer utfordrende å være bonde i dag enn tidligere.

I dag bruker vi ikke jorden optimalt, ifølge Arnold Arnoldussen, senioringeniør ved Norsk institutt for skog og landskap. Vi må ha mer vekstskifte og mer variasjon av planter, mener han. Med vekstskifte menes at man skifter på hva som dyrkes på et jorde. På et jorde som vanligvis dyrkes hvete på, kan man for eksempel ha eng et år, eller grønnsaksåker.