Bioøkonomi21.04.2017

Grønne karboner skal erstatte de sorte

Skogen – en underutnyttet ressurs

21.04.2017

104 Reaksjoner

Det finnes 10,8 milliarder trær i Norge. Ny teknologi gjør at vi kan utnytte tre på en helt andre måter enn tidligere. Alt som lages av olje kan i prinsippet lages av tre. Mulighetene synes å være uendelige!

Tre er et fornybart materiale med raskt økende anvendelsesområde. Ny teknologi gjør at vi kan utnytte tre på helt andre måter enn tidligere. Vi kan faktisk lage plast av tre. Coca-Colas plastflasker inneholder for eksempel biomasse.

I Norge har det vært en tredobling av stående volum de siste 90 årene.  Det vokser mer enn vi tar ut. Årlig tilvekst i skogen er på 25 millioner kubikkmeter. 25 millioner kubikkmeter med muligheter.

Les mer: Uendelige muligheter for norsk landbruk i bioøkonomien

Skog i Norge

  • Skog og annet trebevokst areal utgjør i dag 43 % av landarealet i Norge.
  • Mesteparten av skogarealet finner vi i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. I skogen står det 900 millioner kubikkmeter med tømmer.
  • Norsk skognæringen representerer viktig verdiskaping og sysselsetting for lokalsamfunn i store deler av landet.
  • Skogbruket i Norge er sertifisert gjennom internasjonale sertifiseringssystemer etter bransjens egne miljø- og bærekraftsstandarder, og har drevet sin virksomhet etter internasjonale prinsipper for bærekraftig skogforvaltning i mange år.

Lager nye grønne produkter

Norsk Bioraffineri laboratorium (NorBioLab) er et norsk laboratorium som jobber med å produsere ting som i dag er oljebaserte til å bli produkter av biomasse.

– Vi er et nasjonalt laboratorium for utvikling av fremtidens bioenergi og bioraffineriprosesser. Vi skal utvikle verktøy for å forenkle prosesseringen av grønne vekster, sier Karin Øyaas, prosjektleder ved NorBioLab.

På NorBioLab handler det om å utnytte halm, trær og marine planter på nye områder som erstatning for fossile råvarer. Fra grønne planter kan det utvinnes både fôrproteiner, karbohydrater og energi.

– Vi kan for eksempel lage fyringsolje, som nå har blitt testet i fjernvarmeanlegg. Vi kan også lage grønt drivstoff til tankere på verdenshavene for å imøtekomme reguleringene om redusering av svovelutslipp.

Paper and Fibre Research Institute, som NorBioLab er tilknyttet, jobber også med kompositter og nanocellulose.

– Fiber fra halm er langt og tynt som et armeringsjern, og kan tilsettes i kompositter for å styrke materialer. Vi kan også gi materialer nye egenskaper som blant annet fleksibilitet. Av disse materialene kan vi for eksempel lage avanserte plaster med selektiv oksygentransport. Det vil si at vi kan regulere hva som slipper til i såret gjennom plasteret, forteller Øyaas videre.

Olje og tre er bygget opp av det samme

Det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom den svarte oljen på bunnen av Nordsjøen og ei vanlig norsk bjørk, men koblingen er der.

Olje er tross alt resultatet av nedbrutte alger, og da er det kanskje lettere å tenke seg til at olje og tre egentlig er bygget opp av det samme – hydrokarboner. Dette gjør at vi kan lage ting som allerede er kjente «oljeprodukter» av biomasse.

Et åpenbart eksempel er biodrivstoff.

Konvensjonelt biodrivstoff er laget av matplanter som soya og oljepalmer. Klimagevinsten ved bruk av denne typen biodrivstoff er mye diskutert i media i det siste, og kritikken retter seg spesielt til bruken av palmeolje i produksjonen.

Fra mars 2016 begynte KLM med flyvninger på biodrivstoff mellom Amsterdam og Oslo. Biodrivstoffet er produsert av finske Neste og er gjort tilgjengelig av Air BP og SkyNRG i nært samarbeid med Avinor. Foto: Avinor Oslo Airport

Kvist og greiner på tanken

– Avansert biodrivstoff lages av avfall, rester og celluloseholdig materiale. 20–30 prosent av biomassen i skogen er i grener og topper som i Norge blir liggende igjen etter hugst, men utnyttes i Sverige, sier Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Greiner, bar, topper, stubber, røtter og stammedeler egner seg ikke til vanlige industrielle formål. Derfor blir det gjerne liggende igjen i skogen ved hogst. Disse restråstoffene må vi nytte bedre.

– Biodrivstoff produsert av restråstoff fra skog gir opptil 95 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med fossilt drivstoff, fortsetter Lahnstein.

I tillegg kommer klimaeffekten av alle de andre produktene.

-Selve produksjonen av biodrivstoff innebærer at det også lages en rekke andre produkter som erstatter fossile materialer, som biokull til smelteverksindustrien, sier han.

Les mer: Biodrivstoff er en av 10 konkrete muligheter innen bioøkonomien

Nyvinninger fra granskauen

I tillegg til å bruke biomasse som erstatning for olje, forskes det på nye måter å bruke biomasse på.

Et eksempel på dette er Foods of Norway. Foods of Norway har til hensikt å lage dyrefôr basert på biomasse. Kort fortalt vil forskerne utnytte sukkeret i biomassen til å produsere gjærsopp, som igjen vil bli malt til proteinrikt mel som kan benyttes i fôr.

Les mer: Foods of Norway skal erstatte soya fra Brasil

Dette har vist seg til å være et godt alternativ som fiskefôr, og til og med kresen laksefisk ser ut til å være godt fornøyd med å spise skog. Nå skal samme proteinkilde testes på smågris.

På Gjøvik går Hunton Fiber AS en helt annen retning, og etablerte i 2016 en ny fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon. Isolasjonen lages av treflis, som er overskuddsmateriale fra annen produksjon.

– Siden produktet lages av treflis, som er et kortreist overskuddsmateriale blant annet fra trelastproduksjon, vil isolasjonen vår ikke bare bidra til et sunt hjem og et godt inneklima, men også til et lavere CO2-fotavtrykk, sa administrerende direktør i Hunton Fiber, Arne L. Jebsen, da fabrikken ble åpnet i sommer.

Hunton Fiber på Gjøvik produserer trefiberisolasjon av overskuddmateriale. Foto: Hunton Fiber AS

Skognæringen har stor økonomisk potensiale

Bioøkonomi og sirkulærøkonomi er nøkkelord for de nye mulighetene i skogen, og representerer store markedsmuligheter for skog- og trenæringen.

Skog- og trenæringen har lagt fram en nasjonal strategi for kort og langsiktig utvikling (Skog22). Der fremgår det at skog- og trenæringen har et økonomisk omsetningspotensiale på minst 180 milliarder kroner årlig.

Les mer: Skog22 – en oppskrift for nye arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp?

Dette er mer enn en firedobling fra dagens nivå. I det grønne skiftet må det skje nødvendige endringer i hvordan vi bygger, vedlikeholder, og drifter bygg og infrastruktur. Dette gir store markedsmuligheter for byggenæringen, og bygg- og anleggsektoren står for det største omsetningspotensialet i skog- og trenæringen.

For å få til dette er vi avhengige av endringer i hvordan vi bygger. Bygg og anleggsektoren forbruker omtrent 40 % av verdens ressurser, og er en av Norges største fastlandsnæring. I 2015 var total omsetning av bygge- og anleggsvirksomhet hele 414 milliarder kroner.

Økt bruk av skog reduserer utslipp

Et aktivt skogbruk og økt bruk av tre kan føre til en utslippsreduksjon på inntil 9,5 millioner tonn CO2 per år om hundre år.

I følge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er det bærekraftig grunnlag for å øke uttaket av tømmer fra de norske skogene til minst 15 millioner kubikkmeter årlig. Dette tilsvarer en økning på 35 % sammenlignet med den gjennomsnittlige avvirkningen de siste årene.

Det er også potensiale for å øke skogproduksjonen i Norge.

Dette kan gjøres ved å plante på nye arealer, plante tettere på eksisterende skogarealer, gjøre plantene bedre og gjødsle bedre. Utnytter man disse mulighetene for industriell vekst kan man øke CO2-opptaket med 3 millioner tonn CO2 per år allerede i 2050.

Grønne karboner erstatter sorte

Mens det stadig blir mindre av de fossile ressursene og mindre lønnsomt å hente dem ut, er det mulig å øke uttaket av trevirke på en bærekraftig måte. Mindre enn halvparten av det som årlig vokser av fornybare ressurser i Norges skoger utnyttes. Skogen blir derfor en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

I tillegg er det en fordel for klimaet at vi går over fra svarte til grønne karboner. Det tar lang tid å danne fossilt karbon. Oljen som tas opp i dag tatt mer enn 10 000 år å lage.

Bruken av fossilt karbon innebærer at man frigir karboner som har ligget dypt begravet under havet lenge. I vegetasjonen foregår omsetningen av karbon mye raskere, og karbonet holdes i balanse gjennom fotosyntesen. Når man henter opp fossile karboner, klarer ikke fotosyntesen å «holde unna», og vi får mer CO2 i atmosfæren.

Bruken av grønne karboner innebærer tilfører derimot ikke nye karboner på samme måte. Å produsere vegetasjon som holder på de grønne karbonene, er fort gjort. Det meste av vegetasjonen er mindre enn 100 år gammel, og karbonene som frigis fra vegetasjonen ved bruken av biomasse, vil dermed rask bli «plukket opp» igjen i vegetasjonen. I motsetning til de lange, svarte karbonene, tilfører altså ikke bruken av grønne karboner mer karbon til atmosfæren på en tilnærmet permanent basis.