Bioøkonomi

Publisert: 29.06.2018

Storfekjøtt produsert på norsk gress er god ressursutnyttelse

Ammekua kan slippes på beite, behøver lite tilsyn og vokser godt på norsk gress. Det kommer godt med i et land med store beitearealer. Foto: iStock

Publisert: 29.06.2018

I Norge har vi bare 3 prosent dyrka mark. - Ammekua kan spille en nøkkelrolle i bedre utnyttelse av norske arealer, mener direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

I Norge har vi lita dyrka mark. Men utmarka, derimot, utgjør hele 95 prosent av landarealet. Omlag halvparten av dette er godt egnet som beite for husdyr.

Direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, mener produksjon av storfekjøtt kan spille nøkkelrolle i å utnytte dette arealet.

– Ammekua kan slippes på beite, behøver lite tilsyn og vokser godt på norsk gras. Det kommer godt med i et land med store beitearealer, sier han.

Hva er egentlig ei ammeku?

Ammeku er ei ku som holdes hovedsaklig for produksjon av kalv for kjøttproduksjon. Kalving setter i gang melkeproduksjon i juret, og kalvene kan gå sammen med kua og ammer i flere måneder.

Dyr med gode egenskaper avles videre på, mens de resterende dyrene fôres fram til slakt.

Gras på menyen

Ammekuproduksjon er en grofôrbasert produksjon. Det betyr at dyrene i all hovedsak spiser gras.

Den spesialiserte ammekua i Norge utmerker seg på beitebruk, utmarksutnyttelse og lavt kraftfôrforbruk.

– Det norske avlsselskapet TYR har spesialisert seg på å avle fram ulike raser av ammeku tilpasset til norske forhold, sier Hedstein.

Underskudd av norsk storfekjøtt

Nordmenn spiser i dag langt mer storfekjøtt enn det norske bønder klarer å levere.

I 2016 importerte vi 21 000 tonn storfekjøtt. Det er hele 20 prosent av det totale konsumet.

– Produksjonen av norsk storfekjøtt kan dermed økes med 20 prosent. I tillegg står over halvparten av beitearealet i Norge ubrukt. Her det et betydelig potensial, sier direktøren.

Mål å bruke jordbruksarealene i hele landet

Det er et politisk mål å øke norsk matproduksjon ved å bruke jordbruksarealene i hele landet på en effektiv måte.

– Per i dag kan ikke mennesker spise gress. I ei framtid hvor klimaendringene og befolkningsvekst setter matforsyning under press er det opplagt at mat produsert på ressurser vi mennesker selv ikke kan spise er en smart løsning, avslutter direktøren.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din