Bioøkonomi

Oppdatert: 04.10.2018

Publisert: 31.01.2017

Strikkebloggere har dilla på norsk ull

Foto: Martheogmarthe

Strikkebloggerne Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold mener norsk ull er best. Foto: Anne Bleiklie

Oppdatert: 04.10.2018

Publisert: 31.01.2017

- Norsk ull er best. Det norske saueholdet er dyrevelferd på et helt annet nivå enn mange andre land. Det gir et mer kortreist produkt, sier strikkebloggerne Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold.

Marthe og Marthe elsker å prate, elsker å strikke og enda bedre: elsker å prate om å strikke!

Derfor strikker de hele tiden og lager i tillegg en podcast om strikking. Norsk ull er strikkedamenes favoritt og det er flere årsaker til det.

Vi vil ikke ha bereiste garnnøster

– Hvis man sammenligner norsk ull med merino superwash, så er den norske ulla i en helt annen liga i forhold til miljøhensyn, sier strikkebloggerne.

Det produseres noe merinoull også i Norge, men det aller meste kommer fra Australia, spinnes i Kina, nøstes i Italia og superwashbehandles før det havner på hyllene våre her i Norge.

– Nøstene har sannsynligvis vært mer ute og reist før de blir til klær, enn hele sitt liv som plagg! Norsk ull er så fin og har så mange gode egenskaper at den verken trenger eller burde superwashbehandles, og det betyr færre skadelige utslipp fra produksjonen, sier de.

Norsk ull som råmateriale er godkjent for Cradle to Cradle-merking, som betyr at hele livssyklusen til materialet har miljøfordeler, fra dyrehold til ull.

– Når dyra beiter ute opprettholder de kulturlandskapet vårt og er med på å holde viktige kulturelle tradisjoner i hevd. Klimaet vårt gjør at det er behov for lite kjemikalier og medisiner som fører til sunne sauer og lave utslipp. Dersom ulla spinnes og farges i Norge er det totalt sett et kortreist produkt. Hele pakka gir næringsgrunnlag og arbeidsplasser og binder viktig kompetanse og kunnskap i landet.

Mange grunner til å velge norsk ull

Marthe og Marthe kan nevne flere årsaker til at de velger norsk ull i sine strikkeprosjekter.

– Ulla er slitesterk og varm, og gir gode plagg som holder seg pene lenge og gir oss mulighet til et lavere forbruk, sier de.

Ull fra norsk kvit sau har mye krus i seg og det gjør at ulla isolerer godt. Litt avhengig av hvor mye behandling garnet har fått så inneholder det gjerne en del lanolin, ullfett, som gjør ulla god for huden, og vann- og vindtett.

– Ulla klarer dessuten å absorbere masse vann uten at den taper isolasjonseffekten, og det gjør at man holder seg varm selv om man blir våt og svett. Og svette kan du forøvrig lufte ut, ulla renser seg selv, og da trenger du ikke vaske plaggene så ofte.

Foto: Marthe og Marthe

Strikkebloggerne Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold lager også podcast om strikking. Foto: Anne Bleiklie

Norsk ull holder fasongen lenger

Mange mener at norsk ull er for grov og at den klør, men nettopp det gjør at plagg holder seg lenge, mener Marthe og Marthe.

– Den norske ulla har mye krus i seg. Det gjør at den føles litt grov og «stikkete», og det er det en del som er skeptiske til, og som heller velger bløt alpakka, merino eller silke. Det er fint det, men jo bløtere ulla er, jo mer nupper den, og da blir plaggene fortere slitte og stygge.

En genser i litt tynn, «stikkete» ull kan holde seg pen og nesten nuppefri i år etter år.

– Krusen gjør at den holder formen, imotsetning til alpakka/silkeblandinger som blir så glatte at genseren du tar på deg kanskje er 20 cm lenger etter en time i bruk.

Norsk ull er lett å strikke med

Marthe og Marthe strikker til seg selv. Men også familien rundt får hjemmestrikkede plagg  –  selv om familiemedlemmene egentlig ikke tåler dem.

– Marthe B er gift med en som ikke tåler ull og det må man jo bare respektere. Til slike mennesker trenger man kanskje ikke å strikke undertrøyer av norsk ull, men de kan fint få jakker eller gensere som man kan ha bomullstrøyer under, foreslår jentene.

De mener også at den norske ulla er lettere å strikke med enn andre typer garn.

– Den har en sånn deilig spenst som gjør at den er akkurat passe elastisk. Til sammenligning har for eksempel lin eller bomull omtrent ikke elastisitet i seg og det er slitsomt å strikke med. Merinoull, som man ofte finner kabelspunnet, altså mange veldig tynne tråder som er vevet sammen i en tube, blir ofte så elastisk at det er vanskelig å skjønne helt hvor store plaggene blir, forklarer Marthe og Marthe.

Bruk norsk ull i modeller og oppskrifter

Strikkedamene har også en oppfordring til andre bloggere og designere.

– Være bevisste på hva slags garn dere bruker i modellene deres. Og skriv mønstrene med instruksjoner som hjelper strikkerne å lage plagg som de faktisk har lyst til å bruke og ta vare på.

Farger, former og mønstre som er litt mer tilpasset motebildet hadde også vært gøy, det sprer inspirasjon og gir et levende miljø som mange har lyst til å ta del i, mener bloggerne.

– Slik tror vi interessen for historien og håndverket følger med på lasset, og at flere vil bry seg mer om dette herlige temaet. Og så må man ikke glemme at ulla er sentral i en aktivitet som har hjulpet mang en strikker til å beholde forstanden, og dét er også en grei egenskap for bærekraftige samfunn, avslutter damene.