Bioøkonomi31.01.2017

Norsk ullproduksjon på offensiven

Ull er gull – og norsk ull er enda bedre fordi den er bærekraftig

31.01.2017

1945 Reaksjoner

Ulike miljøer i Norge håper og satser nå på økt ullproduksjon og bedre utnyttelse av den norske ulla. - Norsk ull er blant verdens mest miljøvennlige tekstilfibre. Av norsk ull kan det lages rene og trygge materialer til bruk i garn, klær, tekstiler og tepper, sier Marion Tviland, ullansvarlig i Norilia.

Verden vil møte store utfordringer i fremtiden, og landbruket har et stort ansvar i å skape en bærekraftig produksjon.

– Norilia sin ull er Svanemerket. Dette er en bekreftelse på lav kjemikaliebruk og god dyrevelferd blant norske sauebønder per i dag.  Vi bidrar til utnyttelse av hele dyret fullt ut. Det vil si at alle ressursene utnyttes og bidrar til å skape merverdi tilbake til produsent – det er bærekraftig.
Norsk sauehold har kjøttproduksjon som utgangspunkt, men det er viktig at de øvrige ressursene også utnyttes og ikke går tapt, som ulla, sier Tviland.

Vi vil vite hvor produktene kommer fra

Forbrukertrenden viser at vi vil vite hvor og hvordan produkter som vi kjøper i butikken er produsert. Åpenhet og sporbarhet i forhold til råvarene er en positiv trend og et ønske fra forbruker.

– Bærekraftig mote vil helt sikkert ta en større plass i fremtiden, sier Kathrine Milman, bærekraftsansvarlig i kleskjeden Vero Moda.

Klesgiganten har nettopp hatt et samarbeid med Jenny Skavlan der blant annet resirkulert ull har vært brukt til stor suksess og i takt med bærekraftprinsippet.

– Resirkulert ull er rester fra produksjonen, som ellers ville vært kastet. Det kan være rester fra spinneriets overskudd. Ulla blir rett og slett spunnet opp igjen og brukt på nytt, sier Milman.

Et økende fokus på naturlige og miljøvennlige alternativer er positivt for den norske ulla.

– Ull er en fornybar og biologisk nedbrytbar ressurs, sier Tviland i Norilia.

Disse kvalitetene gjør norsk ull bra

Den norske ulla brukes veldig mye til garn.

– Norsk ull er slitesterk, nupper lite og har veldig god spenst og glans. Det gir et vakkert garn i tillegg til at plagg og tekstiler vil holde på form og fasong over tid. Plagg og tekstiler av norsk ull har lang levetid og kan inngå i et mer bærekraftig forbruk.  Både strikkegensere og bunader er gode eksempler på plagg som går i arv og er like fine i flere generasjoner.

Ulla som ikke går til norske kunder, går til utlandet der den brukes mye til tepper.

– Men kvalitetsulla blir igjen i Norge. Den går som sagt til strikking og norsk tekstilproduksjon, sier Tviland.

Slitestyrke og spenst er to egenskaper som kjennetegner norsk ull. Dette er positivt i forhold til holdbarhet, form og fasong fordi tekstilene holder seg fine i lang tid, sier ulleksperten.

Norsk ullvarefabrikk vil bruke mer norsk ull

Nettopp derfor passer norsk ull perfekt til slitesterkt møbelstoff.

– I 2017 har vi som mål at minimum 50 prosent av ulla vi bruker skal være norsk, sier eier og teknisk direktør Ragnvald Svarstad ved Gudbrandsalens Uldvarefabrik på Lillehammer.

Og fabrikken skulle gjerne brukt mer enn 50 prosent hvis det var mulig.

– Men det finnes ikke så store mengder norsk ull. Min oppfordring til den norske bonde er å fortsette med godt stell godt av dyra deres slik at fin ull kan oppdrives og vi kan bruke den i vår møbel og bunadsproduksjon, oppfordrer Svarstad.

Foto: Julie Lillesæter

Ragnvald Svarstad er fjerdegenerasjons driver av Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk og vil gjerne bruke mer norsk ull i produksjon av bunad- og møbelstoff. Foto: Julie Lillesæter

Ullvarefabrikken har strenge krav

Det er ikke hva som helst som går gjennom kvalitetskravene ved Gudbransdalens Uldvarefabrik.
Ulla skal ha god spenst, tydelig krusning, ingen dødhår, ingen sorte fibre. Ulla skal være miljømerket og ikke behandlet med pesticider – for å nevne noe av kriteriene.

– Det kan være noe møkk, oppsop og flis på norsk ull, de går jo ute på beite. Noe værskade er det også, men den har god krusning, passende lengde og god spenst. Og så er den slitesterk som er viktig når du skal lage møbelstoff som skal holde i mange år, forteller Svarstad.

Strikkedilla på norsk ull

To damer som virkelig har fått sansen for norsk ull er bloggerne Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold. De skriver strikkebloggen «martheogmarthe», lager podcaster om strikking og så strikker de selvfølgelig en hel del. Og helst med norsk ull.

-Fordi norsk ull er best vel, svarer de på spørsmålet om hvorfor de fremsnakker norsk ull fremfor myk og deilig merino.

Foto: Marthe og Marthe

Marthe Øidvin Burgess og Marthe Wold skriver blogg og lager podcast om strikking - helst med norsk garn. Foto: Martheogmarthe

Norsk ull er i en annen liga

– Hvis man sammenligner norsk ull med merino superwash, så er den norske ulla i en helt annen liga i forhold til miljøhensyn. Det produseres noe merinoull også i Norge, men det aller meste kommer fra Australia, spinnes i Kina, nøstes i Italia og superwashbehandles før det havner på hyllene våre her i Norge. Nøstene har sannsynligvis vært mer ute og reist før de blir til klær, enn hele sitt liv som plagg! Australsk ullproduksjon er i endring, men har fått mye kritikk for dyrevelferd, samt at gårdene er av en sånn størrelse at det ødelegger for annet landbruk og naturressurser. Norsk sauehold er dyrevelferd på et helt annet nivå, og gir et mer kortreist produkt. Den norske ulla er så fin og har så mange gode egenskaper at den verken trenger eller burde superwashbehandles, og det betyr færre skadelige utslipp fra produksjonen, sier strikkedamene.

De oppfordrer norsk landbruk til å satse mer på den norske ulla

– Det vært gøy med flere spinnerier og fargerier som varierer farger, blandinger av ull, innslag av andre ull-sorter og lignende. Ikke minst må landbruket og garnprodusentene tørre å satse på norsk ull og stole på at vi forbrukere kjøper kortreist kvalitet. Kanskje vi kunne få et samarbeid mellom spinnerier og designere for å bygge opp et miljø med kunnskap om, og fokus på, bruk av de fantastiske råvarene vi har, men i et moderne formspråk, noe som kan ta kulturarven vår videre og hente fram nye og spennende uttrykk?

Designer med norsk ull

Det er ingen tvil om at designere har mye å si for hva som er populært og attraktivt. Flere norske designere har også fått opp øynene for den norske ulla.

– Vi bruker norsk ull fordi den er glansfull, spenstig og fordi det funker veldig bra til våre tekstiler. Norsk ull har en styrke som ikke de finere kvalitetene, som eks Merino, har. Norsk ull passer ypperlig til ytterplagg som vi er gode på, sier den norske designer Elisabeth Stray Pedersen.

Bærekraftig mote er altså på moten. Men den norske designeren mener at kunnskap om materialer, produkter og produksjon er viktigere enn å navngi moten.

– Jeg tror ikke vi bør kalle det bærekraftig mote, fordi jeg tror ikke det klinger så bra hos forbrukeren. Jeg tror bærekraftig mote aldri vil bli populært. Klær av høy kvalitet produsert lokalt derimot – det vil alltid være populært og det er egentlig det samme som bærekraftig mote. Jeg tror vi heller skal informere mer hvorfor det er relevant for forbrukeren å lage mer bærekraftige klær, hvordan det øker kvaliteten og hva som er verdien ved de valgene man har tatt. Mer transparens i produksjonen, og at alle er med på å fornye seg selv i alle deler av verdikjeden. For eksempel vise flere muligheter som finnes ved bruk av norsk ull.

Foto: E S P

Norsk ull har en styrke som ikke de finere kvalitetene har og derfor bruker jeg norsk ull, sier motedesigner Elisabeth Stray Pedersen. Genseren Åsly er produsert med norsk garn og koster 1690 kroner. Foto: E S P

Skryter av norsk landbruk og etterlyser satsning på avl

Den norske designeren syntes den norske bonde gjør en god jobb med landets ullproduksjon

– Jeg synes landbruket gjør en super innsats i å opprettholde sauehold og ullproduksjon til tross for en ikke alt for høy fortjeneste for det- det er mange ildsjeler der ute, og det synes jeg er utrolig flott som utgangspunkt. Jeg tenker det kan settes enda mer fokus på kvalitet, og se på om man kan avle frem flere ulike saueraser med fokus på ull som er tilpasset et marked som jobber mer high end, slik at man kan jobbe seg mot et høyere pris- sjikt på sikt og flere produktkategorier. Det skjer mye spennende på dette med Alpakka, Mohair og Cashmere, men i liten skala. Det er stor etterspørsel etter finere kvaliteter. Samtidig bør resten av verdikjeden fortsette utviklingen og foredle de råvarene som allerede finnes for eksempel den norske lammeullen, og bygge merkevare rundt denne, mener designer Stray Pedersen.

Nordisk mote skal bli verdens mest bærekraftige

Hver nordiske borger kjøper hvert år tekstiler som forårsaker CO2-utslipp tilsvarende en kjøretur gjennom regionen, fra lengst nord i Norge til Danmark. Med en ny handlingsplan for tekstil gjør de nordiske miljøministrene felles front mot forurensingen fra mote- og tekstilbransjen.

Handlingsplanen for tekstil, som er et initiativ fra det danske formannskapet for Nordisk Ministerråd, er første skritt på veien for å gjøre nordisk mote til den mest bærekraftige i verden. Planen består av en rekke konkrete, bærekraftige initiativer, og løper frem til 2017.

Skandinavisk design er allerede verdensberømt. Nå skal Nordens mote- og tekstilbransje bli kjent som verdens mest bærekraftige: «Vi skal være førende innenfor bærekraftig design, forbruk og produksjon», lyder visjonen i en ny nordisk handlingsplan for tekstil, som de nordiske miljøministrene presenterte i København i 2015.

– Vi vil blant annet utvikle et nordisk akademi for bærekraftig mote og design, slik at designere i hele Norden kan bli utdannet i å designe bærekraftig. Det ligger dessuten en rekke nye forretningsmuligheter i grønn mote – Norden kan være med på å løse globale miljøproblemer, og samtidig skape vekst og arbeidsplasser, sa Danmarks miljøminister Kirsten Brosbøl den gang.

Store miljøskader

Mote- og tekstilbransjen er en av de mest forurensende industrier i verden. Med et voldsomt forbruk av vann, energi, kjemikalier og sprøytemidler, er den ødeleggende både for miljøet og for menneskene som arbeider i den.

Med handlingsplanen danner Norden en felles front mot problemet.

– Vi deler et fokus på miljø, sosial ansvarlighet og grønn vekst med våre nordiske naboer. Derfor er det naturlig å samarbeide om mote og tekstiler. Vi skal skape bærekraftige klær til en sirkulær økonomi hvor moten lever lenge og tekstilfibre brukes igjen og igjen, sier Kirsten Brosbøl.

Bruk av norsk ull i motebransjen er gull verdt

Norsk Sau og Geit (NSG) er medlemsorganisasjonen for småfeholderne i Norge og en av Norsk Landbrukssamvirke sine medlemmer. Organisasjonen har som oppgave å styrke verdiskapningen i norsk sauehold.

– Vi er selvsagt positive til at motebransjen bruker mer norsk ull og gir norsk ull god omtale. Det håper vi gir økt salg av norsk ull til norske ullvarefabrikker, forteller Lars Erik Wallin, generalsekretær i NSG.

Avlsarbeidet på sau er en viktig oppgave i NSG.

– Avlsarbeidet omfatter mange egenskaper, der ullkvalitet og ullmengde per dyr er to av dem. Vi vurderer ulla i forbindelse med avlstiltaket kåring av værlam for bruk i avlen, og de med dårligst ullkvalitet blir ikke avlsdyr. På norsk kvit sau (NKS) og spælsau inngår ullkvalitet og ullmengde også i det samlede avlsmålet. Vektleggingen av ull kontra de andre egenskapene bestemmes av verdien av avlsmessige framgangen for de ulike egenskapene. Over år har verdien av ulla blitt redusert i forhold til verdien av kjøttet, og det har ført til redusert vektlegging av ull i avlsarbeidet vårt. Økt interesse for norsk ull, og da spesielt finfibret lammeull av crossbred og spælull av god kvalitet, reflekteres nå gjennom økt innsats i avlsarbeidet som NSG driver.

Wallin forteller at de er lydhøre for hva markedet ønsker.

– Økt betalingsvilje hos ullvarefabrikkene for de beste kvalitetene av norsk ull er det beste signalet vi kan få for at vi skal legge enda mer innsats i kvalitetsproduksjon av ull, avslutter Wallin.

Kvalitetshevingen på norsk ull fortsetter

– Vi jobber med avlssiden for å bidra til økt kvalitet på norsk ull. For våre kunder er for eksempel marghår og dauhår et problem. Disse tar ikke farge og har dårlig slitestyrke og det er problematisk i produksjon. Gjennom et langsiktig og systematisk arbeid er kvaliteten på norsk ull nå i ferd med å bedre seg, særlig gjelder dette norsk kvit sau. Det gjøres nå en stor jobb for å få til en kvalitetshevning også på spælsau. Vi er nå i oppstart på å se på hvordan vi kan gjøre ull fra tradisjonelle norske raser, som f.eks Gammelnorsk Spæl og Gammelnorsk Sau (villsau) tilgjengelig for norske kunder, sier Tviland i Norilia.

Utstrakt bruk av udyrket mark og utmark som beiteressurs gjør at man utnytter fôrressurser som ellers ikke ville blitt benyttet – i tillegg til at disse fôrressursene er produsert utelukkende ved bruk av solenergi og naturlig vanning. Norsk saueproduksjon bidrar til at hele landet er i bruk. Det er nå litt over 14.000 saueprodusenter i landet som er fordelt over alle fylker.

– Det har vært et godt innsamlings-, sorterings- og klassifiseringssystem på ullengde i Norge. Og det var mange spinnerier, veverier og trikotasjebedrifter i Norge i sin tid. Så kom økt internasjonalisering og utflytting av mye industri i sammenheng med det. Noe av industrien har imidlertid blitt igjen i Norge. Og blant dem har noen brukt norsk ull hele veien, mens andre er begynt å ta i bruk norsk ull på ny. Mitt inntrykk er at flere nå både ser på muligheter for å flytte produksjonen tilbake til Norge og blant de som allerede er basert i Norge ser på muligheten for i økende grad å bruke norske råvarer, avslutter Marion Tviland.