Bioøkonomi01.02.2018

Innovasjon i kornsektoren

Utviklingen av nye kornsorter er viktig for selvforsyningsgraden

01.02.2018

595 Reaksjoner

Trolig vil våtere vær bli vanligere i tiden framover. For å sikre en stabil tilgang av norske råvarer er det viktig å utvikle nye kornsorter basert på det nye klimaet.

Korn brødfør store deler av verdens befolkning. Også i Norge er korn en viktig del av kostholdet til både dyr og folk.

Hvor mye norsk korn som kan brukes til mat avhenger av glutenkvaliteten i kornet. Kvaliteten på kornet vil variere fra år til år.

Det kornet som ikke har god nok glutenkvalitet blir brukt til dyrefôr. I år med dårligere kornkvalitet må vi importere mer hvete til brødbaking.

Kornimporten er et speilbilde av værmeldingen

Hvete er en av de største handelsvarene våre på kornsida. I løpet av de 5 siste årene har den årlige importen variert mellom 319 000 tonn til 491 000.

– Importen av korn er på mange måter et speilbilde av værmeldingen, sier fagsjef for samfunnsøkonomi i Norsk Landbrukssamvirke, Helene Lillekvelland.

– Kornhøsten 2016 var god. Norske bønder produserte rundt 70 prosent av det norske forbruket av både matkorn og fôr det året, sier hun.

Kornhøsten 2017, derimot, var rake motsetningen.

– På grunn av dårlig vær ble kornkvaliteten lavere enn i 2016. Dermed ser det ut til at norskandelen av matkornet var nede i kun 15-20 prosent. Behovet for importert matkorn var dermed betydelig høyere, sier hun.

Når kornhøsten er dårlig må vi importere mer mathvete for å dekke etterspørselen. Ved å utvikle mer robuste sorter som tåler våtere vær kan vi produsere mer korn selv. Foto: iStock

Gode kornavlinger er viktig for norsk selvforsyningsgrad

Norge har de siste 20 årene vært nesten selvforsynt med hvete til brødbakst. To av de siste fem årene har derimot brødhveten hatt for dårlig bakekvalitet og hveten har blitt degradert til dyrefôr.

Forskere mener nå at endringer i klimaet vil gi et varmere, villere og våtere vær. Nedbøren i Norge har økt med omtrent 20 prosent siden 1900, og foreløpige estimater antyder at den kommer til å øke med ytterligere 10 til 20 prosent mot slutten av århundret.

– Hvis denne trenden fortsetter vil selvforsyningsgraden til norsk landbruk reduseres betraktelig. Skal vi øke norsk matproduksjon er det viktig at vi tar det nye klimaet på alvor, sier Lillekvelland.

Våtere vær gir mange utfordringer for kornprodusentene

Graminor har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. De har nå begynt å forske på kornsorter som tåler et fuktigere klima.

– Et våtere og villere klima med større variasjoner og høyere temperaturer er en utfordring i seg selv, men det bringer også med seg andre prøvelser, sier markedssjef i Graminor, Kirstin Børresen.

Kornet blir mer utsatt for angrep fra andre bakterier, virus og sopper i våtere vær.

– For å oppnå det politiske målet om å øke produksjonen og dyrke vårt eget matkorn, må nye sorter tilpasses et klima i endring og vi har mange spennende prosjekter på gang, sier Børresen.

Kristin Børresen og kollega Hans Jacob Lund i Graminor inspiserer kornåkeren. Foto: Graminor.

Sykdommene spres mer i våtere vær

De mest vanlige hvetesykdommene i Norge er fusarium, hveteaksprikk og meldugg.

– Angrep av fusarium økt de siste 5-10 årene, og samtidig ser vi at omfanget av nye sykdommer som rust øker. Man tror dette kan ha sammenheng med bla økt nedbør i vekstsesongen, sier Børresen.

Også hveteaksprikk blir en større utfordring i vått vær. Sporer fra soppen spres med vannsprut i regnvær. Meldugg gir et melaktig belegg på yttersiden av blad og knopper.

Det er viktig å utvikle sykdomsresistente planter

Graminor jobber med å utvikle sykdomsresistente sorter blant annet ved bruk av ny bioteknologi.

– Å foredle frem sykdomsresistente sorter er en utfordring. I et doktorgradsprosjekt i tett samarbeid med NMBU har vi nå klart å analysere og kartlegge resistenst  i ulike hvetesorter, sier hun.

Ved hjelp av ny teknologi har de laget et kromosomkart med genetiske markører og kobler dette sammen med resistensegenskapene til plantene.

– For at en sort skal bli resistent og mer robust er vi ute etter  flere resistensgener som spiller på lag. Disse resistensgenene  vil vi så krysse  inn i våre hvetelinjer, sier Børresen.

16 millioner til forskning på aksgroing

Et annet stort forskningsprosjekt Graminor har ansvaret for er EXPAND – et fireåring prosjekt til hele 16 millioner. I forskningsprosjektet deltar alle ledd i verdikjeden for å lage slike sorter.

Målet med prosjektet er å utvikle hvetesorter som er resistent mot aksgroing.

– Alle hvetesortene i det norske markedet har i dag potensiale for svært god bakekvalitet, men den blir ofte ødelagt av aksgroing når høstingen blir utsatt på grunn av regn, sier Børresen.

Aksgroing påfører bønder, møller og bakeindustrien store økonomiske tap årlig.

Landbruksroboten Thorvald tar bilder av åkeren med et spesialkamera slik at forskerne på NMBU kan lage en virtuell åker. Foto: NMBU

Den virtuelle åkeren er her

Gramior er også med på et prosjekt som skal bruke VR-briller, droner og roboter for å utvikle fremtidens plantesorter.

Roboter og droner tar bilder av åkeren med flere typer spesialkamera. Bildene settes sammen til en tredimensjonal bildemodell som forskere kan «besøke» via VR-briller.

– Robotene kan gjøre mer presise observasjoner enn det vi mennesker kan. Via VR-brillen kan forskerne besøke åkeren igjen og igjen, sier Børresen.

Utviklingen av nye kornsorter er viktig for økt matproduksjon på norske ressurser

Børresen mener utviklingen av nye hvetesorter er viktig om vi skal øke norsk matproduksjon.

– Å foredle hvetesorter med resistens mot sykdommer og aksgroing er både økonomisk fornuftig og miljøvennlig. Ikke bare øker vi selvforsyningsgraden, men norske forbrukerne er også opptatt av kortreist mat med lite bruk av sprøytemidler, avslutter hun.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få artikler fra landbruk.no direkte i innboksen din