Bioøkonomi

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 22.02.2015

Verdens beste ku er norsk

Geno Norsk Rødt Fe

Avlsarbeidet med kurasen Norsk Rødt Fe (NRF) er blitt framhevet av FNs landbruksorganisasjon som verdens beste ku. Foto: GENO

Oppdatert: 15.09.2016

Publisert: 22.02.2015

Ordet mattrygghet har blitt nevnt hyppigere enn noen gang før i norske aviser og tv-skjermer. Men mattrygghet handler ikke bare om hvordan skjærefjølene vaskes etter bruk eller hvordan neglebørsten skal brukes etter oppkutting av mat. Det begynner mye tidligere. I cellene.

Mange vet nå mye om antibiotikaresistens, narasin og at norske kyllinger kommer fra Skottland. Men visste du at norske husdyrgener fra gris og storfe er ettertraktet over hele verden? Norsk husdyravl og mattrygghet er en internasjonal suksesshistorie.

Robuste dyr

De to norske avlsselskapene Geno og Norsvin eksporterer henholdsvis storfe – og grisesæd til over femti land verden over. Forutsetningen for suksessen hviler på flere ting.

Geno og Norsvin har gjort noe annet enn sine internasjonale konkurrenter. De norske avlsmålene har vært bredere. Norsk avl har lagt mer vekt på funksjonelle egenskaper på bekostning av for eksempel høy melkeytelse eller rask vekst. På den måten har vi fått mer robuste dyr med få dødfødsler, lite sykdom og godt lynne. For å få fremgang i både helseegenskapene og produksjonsegenskapene hos dyret samtidig, settes det store krav til datagrunnlag.

Verdens beste ku er norsk

Å sikre gode data som er pålitelige og omfattende er også en brikke i suksessen. Dette er løst gjennom en samvirkeorganisering som betyr at grisebøndene eier Norsvin og melkebøndene eier Geno. Avlsarbeidet med kurasen Norsk Rødt Fe (NRF) er blitt framhevet av FNs landbruksorganisasjon som verdens beste ku.

Det har vært et omfattende og bærekraftig arbeid fra begynnelsen for mer enn femti år siden. Alle registreringer på hvert enkelt dyr fra hver gård sendes til Geno for bearbeiding og rangering. De beste oksekalvene etter de beste kyrne blir kjøpt av Geno for testing på en teststasjon før de aller, aller beste oksene velges til fedre til neste generasjon. Sæden fra disse avlsoksene distribueres tilbake til bøndene slik at de raskt får nyte godt av avlsframgangen. I tillegg blir om lag like mange sæddoser solgt på det internasjonale markedet i skarp konkurranse med store verdensomspennende avlsfirma.

Spleiselag på forskning og innovasjon

Suksessen hviler også på en langsiktig forskningsbasert avlsstrategi. Både Geno og Norsvin avsetter store midler til forskning og har selv topp kvalifiserte forskere, men uten et tett samarbeid med akademia og tilførsel av ekstern finansiering ville ikke suksessen vært mulig. Innen landbruksforskning er det etablert et forskningsfond som er et spleiselag mellom staten, matindustrien og bondeorganisasjonene.

Dette er midler som går til de best kvalifiserte og mest nærings- eller samfunnsrelevante forskningsprosjekter. I desember ble for eksempel prosjekter innvilget med direkte relevans til Norsvins avlsarbeid på gris, men også til prosjekter som skal finne svar på spørsmål knyttet til kylling og antibiotikaresistens.

Norske husdyr trenger lite antibiotika

Som kjent er antibiotikabruken i Norge svært lavt, mye på grunn av det norske avlsarbeidet som legger stor vekt på robuste og funksjonelle dyr. Det hjelper også at vi har relativt små, spredte besetninger under gode hygieniske forhold, og et restriktivt regelverk når det gjelder antibiotikabruk.

Bruken av antibiotika til husdyr sør i Europa og i USA er opptil 30 ganger høyere enn i Norge. Det er slått fast at omfattende bruk øker sannsynligheten for utvikling av resistens.

 

Oversikt over kjøp av antibiotika for husdyr

Saneringstiltak og innskjerpet hygieneprogram

Norge ligger på verdenstoppen i mattrygghet, men i 2011 ble en tarmbakterie med resistensegenskaper (ESBL) påvist i kylling. Den norske fjørfenæringa tok da affære, noe som førte til at det skotske avlsselskapet Aviagen sluttet sin praksis med forebyggende bruk av antibiotika til norsk kyllingimport allerede i 2012. Videre har næringa satt i gang saneringstiltak og innskjerpet hygieneprogrammet i fjørfenæringa langs hele verdikjeden.

Disse tiltakene ser ut til å virke og forekomsten av ESBL har gått ned fra 2011 til i dag. Likevel kan man spørre seg om vi ville ha hatt den samme utfordringen rundt antibiotikaresistens i  fjørfenæringa dersom vi ikke hadde outsourcet fjørfeavlen på 90-tallet, men beholdt vårt nasjonale avlsarbeid også på fjørfe.

At den norske forbruker stiller kritiske spørsmål til hvordan maten vår blir produsert er bra. Bærekraftig husdyravl er grunnlaget for god dyrevelferd og trygg mat. La oss huske at billig mat har sin pris!