Internasjonalt11.05.2017

Åtte handelsavtaler som kan få konsekvenser for norsk landbruk

De Sør-Amerikanske landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay er en del av handelsblokken MERCOSUR og er blant verdens største produsenter av jordbruksprodukter. Foto: iStock

11.05.2017

84 Reaksjoner

Norge er en av de landene som er mest aktive med å forhandle frem bilaterale handelsavtaler. Fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes, lister opp åtte mulige handelsavtaler som kan få stor betydning for norsk landbruk i fremtiden.

1.Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay

Gjennom EFTA har Norge bestemt seg for å forhandle en frihandelsavtale med en handelsblokk med navnet MERCOSUR. Denne består av landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

Disse landene er blant verdens største jordbruksprodusenter. Særlig Brasil, men også Argentina er enorme eksportører av diverse jordbruksvekster og kjøttprodukter. Utfallet av forhandlingene som skal starte i juni i år kan derfor potensielt ramme noen av kjerneproduksjonene i norsk landbruk og matindustri.

– Dersom Norge åpner for tollfri import av storfekjøtt og kornvekster fra Argentina og Brasil vil det bli uaktuelt å øke produksjonen av dette i norsk landbruk. Vi risikerer å måtte redusere produksjonen.

Les mer: Stadig mer import av mat er en trussel for norsk landbruk

2.Kina

Den diplomatiske konflikten mellom Norge og Kina ser nå ut til å være løst, og regjeringen har annonsert at de bilaterale handelsforhandlingene med Kina vil bli gjenopptatt rett over sommeren.

Både myndigheter og næringsliv ser enorme muligheter i Kina og vil legge forholdene til rette for å lande en avtale som gir norske næringsinteresser bedre tilgang til det enorme kinesiske markedet for ulike varer og tjenester.

– Det er en fare for at en handelsavtale med Kina kan resultere i ytterligere økt import på bekostning av egen produksjon. Hvis bare en mikroskopisk del av det kjøttet som produseres i Kina blir eksportert til Norge, vil det Norske markedet bli mettet på et blunk.

3.Storbritannia

Når Storbritannia forlater EU i 2019 vi norske myndigheter banke på døra for å få en handelsavtale på tvers av Nordsjøen. Storbritannia er nettoimportør av jordbruksprodukter, men er også en betydelig eksportør av flere produkter, blant annet lam.

– Det er sannsynlig at Norge og Storbritannia vil sette seg ved forhandlingsbordet om få år. Vi kan forvente krav om tilgang på det lukrative norske matmarkedet. I tillegg må vi forberede oss på at brexit kan føre til at EU mister markedsandeler i Storbritannia, og at EU må se seg om etter nye markeder, blant annet i Norge. Det vil overraske hvis ikke Storbritannia ønsker å selge lam til et betalingsvillig Norsk marked. Vi kan havne i en situasjon med betydelig overproduksjon.

Les mer: Ny handelsavtale med EU åpner for økt flyt av jordbruksvarer

4.USA

Oppildnet av forhandlingene mellom EU og USA om investerings- og frihandelsavtalen TTIP, har norske myndigheter og store deler av næringslivet argumentert for at Norge også trenger en avtale med USA. Etter at Donald Trump ble valgt til president i USA, og ettersom motstanden mot TTIP vokste i Europa, ble TTIP-forhandlingene lagt på is på slutten av 2016.

– TTIP vil ikke bli vedtatt slik den så ut før forhandlingene strandet i fjor. Men det er mye som taler for at USA og EU i relativt nær framtid vil vurdere mulighetene for en forenklet og mindre omfangsrik avtale – en «TTIP light».  Da vil iveren etter at Norge skal bli med eller få en egen avtale med USA blusse opp igjen. Og en «TTIP light» vil sannsynligvis være tung på jordbruksområdet, som er sentralt både for USA og EU.

– USA vil kreve at de får selge kjøtt, korn og meieriprodukter tollfritt til Norge. Hvis Norge tillater dette vil norske produsenter bli fullstendig utkonkurrert.

5.Mexico

Regjeringen er i gang med å reforhandle den eksisterende handelsavtalen med Mexico, en annen stor landbruksnasjon.

– Mexico er storprodusent av svært mange jordbruksprodukter, blant annet korn, kjøtt og meieriprodukter. Ettersom Norge har fjernet tollen på industrivarer, er toll på jordbruksvarer et av viktigste temaene i de pågående forhandlingene. På grunn av helt andre produksjonsregler og betydelig lavere kostnader vil Mexicanske landbruksprodukter kunne bli solgt til skremmende lave priser hvis vi åpner for frihandel.

Les mer: Vet vi egentlig konsekvensene av frihandelsavtalene?

6.Canada

– Det er snakk om å reforhandle den gjeldende avtalen med Canada, enda en stor landbruksnasjon. EU måtte gi Canada tollfrihet på de fleste landbruksvarer samt betydelige tollfrie kjøttkvoter da de ble enige om sin frihandelsavtale (CETA) i 2014. Både storfe- og grisebønder i EU blir utkonkurrert av produsentene fra Canada. Det vil gå enda verre ut over norske bønder hvis vi åpner grensene for kjøtt fra Canada.

7. og 8. Australia og New Zealand

– Og går vi videre i fotsporene til EU kan vi om ikke så lenge havne i forhandlinger med Australia og New Zealand, som begge er store eksportører av kjøtt og meieriprodukter. Disse landene kan enkelt dekke store deler av det norske markedet med meieriprodukter, lammekjøtt og storfekjøtt.

 

Meld deg på nyhetsbrev om internasjonale handelsavtaler

Vil du holde deg oppdatert på handelspolitikk og internasjonale rammebetingelser? Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!