8 tiltak som vil øke norskandelen i frukt- og grønnsaksavdelingen

Importen av frukt og grønt øker, men norske produsenter tar ikke tenkt å gi opp kampen mot importen. Foto: iStock

09.11.2017

272 Reaksjoner

Importen av frukt og grønnsaker har økt med 25 prosent de siste fem årene. Norsk landbruk har tatt opp kampen mot importen. Flere satsinger skal øke andelen av norsk frukt og grønnsaker i butikkhyllene.

1. Utvikling av sorter tilpasset norske vekstforhold

Norge har en spesiell geografisk beliggenhet og kort vekstsesong. Frukt- og grønnsakssorter utviklet andre steder modnes derfor ikke i norsk og nordisk klima.

Graminor utvikler nye sorter korn, engvekster, potet, frukt og jordbær for norske vekstforhold.  Formålet er å sikre norske produsenter har tilgang på variert, klimatilpasset og sykdomsfritt sortsmateriale for å øke norsk matproduksjon.

Les mer: Nordisk samarbeid i utvikling av plantesorter

2. Grofondet skal dele ut 100 millioner til utviklingsprosjekter i hele verdikjeden

Gartnerhallen, Norges Gruppen og Bama har etablert et felles fond som skal dele ut 100 millioner kroner i prosjektstøtte til utviklingsprosjekter innen frukt, bær og grønnsaker.

Fondet har som mål å doble forbruket av norsk frukt, bær og grønnsaker og øke omsetningsverdien med hele 150 prosent!

Les mer: 100 millioner til mer frukt og grønt

3. Innovative bønder tester ut nye sorter

Søknadene til Grofondet viser at det er mange innovative bønder som er villige til å utvikle nye sorter og produksjonsmetoder.

Klimaplommer, minipoteter, søtpoteter og bærekraftig jordbærproduksjon i plasttuneller er noen av prosjektene som har fått støtte fra Grofondet og som kan bidra til å øke verdiskapingen i norsk matproduksjon i årene som kommer.

Les mer: Søtpotet dyrkes av samvirkebonde for første gang i Norge

4. Ny teknologi dobler tomatproduksjonen på Mære

Mære landbruksskole vant Innovasjonsprisen 2015 for sin forskning og videreutvikling av veksthus sammen med forskere fra NTNU og Gether AS.

Resultatene av den nye teknologien har vært formidable. Tomatavlingen i veksthuset har doblet seg. Samtidig har energiforbruket blitt redusert med 80 prosent. Utslippene av klimagasser har med den nye teknologien blitt redusert med hele 99 prosent!

Les mer: På Mære produserer de grønne tomater

5. Landbruksroboter inntar jordene

Med robotenes inntog på jordene vil de kunne ta over enkelt, men tidkrevende arbeid som bonden nå må leie inn sesongarbeidere for å gjøre.

Landbruksrobotene kan bidra til effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette vil gjøre norske frukt- og grøntprodusenter mer konkurransedyktige.

Les mer: Nå kommer robotene på jordene!

6. Presisjonsjordbruk kan redusere gjødsel- og plantevernsbruk med 95 prosent

Sensorteknologi gjør det mulig med automatiserte og presise vurderinger av hvor mye gjødsel eller plantevernmiddel som trengs. Slik kan bruken av innsatsfaktorer reduseres betraktelig. Dette betyr reduserte kostnader for bonden og mer bærekraftig produksjon!

Les mer: Presisjonslandbruk vil føre til et mer miljø- og klimavennlig landbruk

7. Dyrking i tunnel kan gi mer stabile avlinger

Flere bønder prøver nå dyrking av jordbær, plommer og andre frukt- og bærsorter i tunnel.

Tunnelproduksjon kan bidra til mer stabile avlinger og en større forutsigbarhet i leveransene. Det betyr mer norsk frukt, bær og grønnsaker i butikkene!

Les mer: Bærekraftig jordbærproduksjon i plasttunneler

8. Hva i all verden er et «plantefjøs»?

Flere aktører prøver seg nå frem med hydroponisk dyrking. Det betyr at planterøttene hele tiden er i direkte kontakt med sirkulerende vann, oksygen og næring, og trenger derfor ikke jord.

Ved å kombinere dette med LED-lys kan man dermed dyrke urter og grønsaker innendørs, altså et plantefjøs.

Les mer: Byspire