Internasjonalt

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 04.02.2020

Dokumentasjon av bærekraft i matproduksjon vil bli viktigere

Foto: iStock

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 04.02.2020

Dokumentasjon av bærekraft er nødvendig for at forbrukerne skal gjøre bevisste valg. - Dokumentasjon er også nødvendig for å gjennomføre en handelspolitikk som premierer bærekraftig produksjon, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

En ny studie viser at justeringer i handlespoltikken kan være en fordel for Norge, fordi vi kanskje produserer verdens tryggeste og mest bærekraftige mat.

Samtidig kan en omlegging av handelspolitikken bidra til at fremtidens matproduksjon blir mer klimavennlig og bærekraftig.

Les mer: Ny handelspolitikk kan styrke norsk matproduksjon

Den norske maten blir utkonkurrert

Dessverre ser vi tendenser til at den norske maten blir utkonkurrert av billig, importert mat. Konkurransen i matvaremarkedet foregår imidlertid ikke på like vilkår.

– Vi vil ikke lykkes dersom strenge regler for sprøyting av poteter i Norge gjør at vi utkonkurreres av utenlandske produsenter som ikke må forholde seg til tilsvarende restriksjoner, sier Sletnes.

Bærekraft forutsetter lønnsomhet. Det må gjøres lønnsomt å produsere mat på en måte som tar vare på miljøet og bringer samfunnet i en bærekraftig retning.

– Dersom strenge krav til bruk av antibiotika gjør at norske produsenter taper i konkurranse mot utenlandske aktører som ikke møter på liknende krav, vil norsk produksjon opphøre og problemet med bakterier som er resistente mot antibiotika vil vokse.

Les mer: Hva er egentlig antibiotikaresistens?

Bærekraftmerking er foreløpig ikke veldig utbredt

Klimamerking og dokumentasjon av andre bærekraftelementer, som forhold for arbeidstakere, dyrevelferd, bruk av sprøytemidler og forurensing er foreløpig kun i støpeskjeen både i Norge og i resten av verden.

– Vi ser at noen aktører her hjemme, blant andre Orkla, har begynt å klimamerke noen av sine matvarer.

Også i våre naboland skjer det ting. Svenske Lantmënnen, et landbrukssamvirke som blant annet produserer bakervarer, samarbeider med gjødselprodusenten Yara om å skape verdens første sertifiserte fossilfrie matvareselskap.

I EU vurderer politikerne om de skal etablere et «bærekraftig mat»-merke basert på miljømessige og sosiale standarder for å hjelpe forbrukerne til å ta bevisste valg.

Myndighetene må lage en nasjonal standard som utgangspunkt

Nasjonale standarder kan brukes som grunnlag for å utvikle merkeordninger og systemer for bærekraftsertifisering.

– Dette er verktøy som produsentene kan bruke i sin kommunikasjon med kundene. Dersom nasjonale standarder for bærekraft skal bli en del av myndighetenes handelspolitikk må de imidlertid inngå i norsk regelverk, forklare Sletnes.

Lytt på Landbruk.no på øret om hva handelspolitikken kan bety for Norge:

Det må stilles samme krav til norske og utenlandske produkter

I handelspolitikken er det viktig at myndighetene ikke diskriminerer utenlandske produkter. Norske og utenlandske produkter må behandles likt.

– Dersom vi stiller strengere krav til biff fra Argentina enn det vi stiller til biffen fra Nortura så er det stor sannsynlighet for at vi bryter våre forpliktelser i Verdens handelsorganisasjon (WTO), forklarer Sletnes.

Det er også noen andre forutsetninger som må være på plass.

– For å kunne bruke standarder for bærekraft i handelspolitikken må de være tydelige, lette å forstå, og kunne dokumenteres. Det er også helt avgjørende at standardene, det vil si kravene til produktet eller produksjonsmetoden, er basert på et relevant og faglig godt grunnlag, mener fagsjefen.

Det nye dyrevelferdsprogrammet for gris er et godt eksempel på minstekrav

Slaktegrisprodusentenes arbeid med å utvikle et nytt dyrevelferdsprogram er et eksempel som kan illustrere noen muligheter.

Landbruksminister Olaug Bollestad har bestemt at dyrevelferdsprogrammet skal lovfestes, slik at det omfatter alle slaktegrisprodusenter i landet. Mattilsynet skal etter planen sende ut forslag om forskriftsfesting av programmet hos slaktegrisprodusenter, slik at det blir obligatorisk for alle slaktegrisprodusenter å delta.

– Dette vil bli en nasjonal standard som stiller minstekrav til hvordan grisene skal behandles. Regjeringen burde da legge opp til at de samme kravene også stilles til utenlandske produsenter som markedsfører sine produkter i Norge, mener Sletnes.

Vi må utnytte våre kvaliteter

Internasjonale eksperter har pekt på Norge og Norden som utstillingsvindu for bærekraftig matproduksjon.

– Vi har noen unike kvaliteter som vi kan utnytte for å styrke konkurransekraften og øke lønnsomheten i norsk matproduksjon, avslutter Sletnes.