Photo by Lars Hagberg / AFP
Internasjonalt

Oppdatert: 20.11.2018

Publisert: 07.11.2018

Et reformert WTO kan få stor betydning for norsk landbruk

Oppdatert: 20.11.2018

Publisert: 07.11.2018

De fleste land mener WTO må fornyes og styrkes. - Et velfungerende globalt samarbeid om handelspolitikk vil by på utfordringer for norsk jordbruk og matindustri, men vil også ha positive effekter, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Verden har endret seg voldsomt de siste 25 årene.

Utviklingslandet Kina har blitt verdens nest største økonomi og en enorm maktfaktor. Den teknologiske utviklingen har fullstendig endret kommunikasjon, produksjonsmetoder og måten vi handler på.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har derimot ikke fornyet regelverket for verdenshandelen siden 1995.

– Organisasjonen er handlingslammet og i dyp krise.Mange land er nå enige om at en reform av WTO er helt nødvendig. De er imidlertid ikke enige om hva som må endres og det er langt fram til en løsning, sier han.

Les mer: Derfor er WTO viktig for norsk landbruk

Hør podcast:

Tollvernet blir stadig svakere

Det gjeldende WTO-regelverket har allerede stor innvirkning på norsk jordbrukspolitikk og matproduksjon.

For enkelte jordbruksprodukter er tollsatsene i dag ikke lenger høye nok til å dekke prisforskjellen mellom norske og utenlandske produkter.

– Tollsatser som var tilstrekkelige til å hindre importkonkurranse for ti – femten år siden er kanskje ikke det i dag. Kostnadsveksten gjør at det norske tollvernet svekkes selv om tollsatsene holdes konstante, sier Sletnes.

Les mer: Det norske tollvernet svekkes år for år

- Tollsatser som var tilstrekkelige til å hindre importkonkurranse for ti - femten år siden er kanskje ikke det i dag, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes. Foto: Julie Lunde Lillesæter

Jordbruk står høyt på dagsorden

Hvis det blir fart på WTO-samarbeidet igjen, så vil jordbruk temmelig sikkert stå høyt på dagsorden.

De fleste av WTO-medlemmene ønsker å stramme inn reglene for offentlig støtte til jordbruket. Det er også press for å redusere handelshindre, inkludert toll.

Norge er i dag blant landene som har de høyeste tollsatsene på jordbruksprodukter og bruker mest av det som WTO definerer som handelsvridende støtte.

– Vi vil trenger dyktige diplomater som kan forhandle fram best mulige løsninger for norske jordbruksnæringer den dagen WTO igjen starter forhandlinger om landbruk, sier Sletnes.

Bilaterale frihandelsavtaler vokser fram som paddehatter

Problemene i WTO har derimot ikke resultert i at liberaliseringen av verdenshandelen har stopper opp.

Landene har i stedet valgt å gå utenom WTO og etablere frihandelsavtaler seg imellom.

– De såkalte bilaterale frihanelsavtalene vokser fram som paddehatter. Norge har nå inngått slike avtaler med 28 land, og er for tiden i forhandlinger med 13 andre.

Lille Norge forhandler med giganter

Utviklingen av bilaterale avtaler er på sikt en stor utfordring for norsk matproduksjon.

– I bilaterale prosesser det den sterkestes rett som gjelder. Det er store nasjoner med dominerende muskler som tjener mest på bilaterale avtaler. Dette blir særlig skummelt når det bygger seg opp handelskriger, og store land ikke bryr seg om de globale spillereglene, sier Sletnes.

Sammen med de andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein forhandler Norge nå om å inngå en frihandelsavtale med jordbruksgiganter som Brasil og Argentina.

Disse landene har eksport av jordbruksprodukter som sitt fremste mål.

Les mer: Vil Norge åpne for jordbruksimport fra verdens største matprodusenter?

Sammen med de andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein forhandler Norge nå om å inngå en frihandelsavtale med jordbruksgiganter som Brasil og Argentina. Disse landene har eksport av jordbruksprodukter som sitt fremste mål. 

Fordeler med et fungerende WTO

Sletnes mener Norge har mer å hente på reform av WTO fremfor bilaterale avtaler.

Små nasjoner som Norge tjener på globale forhandlinger hvor vi kan samarbeid med flere land som har de samme interessene.

– Et globalt regelbasert samarbeid om handel gir også mer forutsigbarhet for næringene sammenlignet med mylderet av bilaterale frihandelsavtaler, sier Sletnes.

Les også: Vi står foran et veiskille i norsk handelspolitikk

EU vil at WTO-regler skal bidra til å nå bærekraftmålene

EU har denne høsten lagt fram forslag til en rekke reformer som skal redde WTO-samarbeidet.

Et av områdene de prioriterer høyt er å utvikle globale handelsregler som skal bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Sletnes mener et handelsregelverk som fremmer bærekraftig matproduksjon fremfor billigst mulig produksjon kan være en fordel for norsk matnæring.

– Norske matprodusenter er blant verdens mest bærekraftige, med lite bruk av medisiner og plantevernmidler, god plante- og dyrehelse, og miljø- og klimavennlige produksjonsmetoder. I et handelsregime som fremmer bærekraft vil norsk jordbruk kunne stille sterkt, avslutter Sletnes.

Hold deg oppdatert på internasjonal handelspolitikk

Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!