Bærekraft, Internasjonalt

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 20.05.2020

EU ønsker å bli verdensmester i bærekraftig landbruk

Oppdatert: 27.05.2020

Publisert: 20.05.2020

Europakommisjonen la 20. mai fram et forslag til ny strategi for sunn og bærekraftig mat. – Myndighetene i Brussel foreslår en liten landbruksrevolusjon, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

EU har fått med medlemslandene på en «European Green Deal». Det innebærer at all EU-politikk fremover skal bidra til å oppfylle Paris-avtalen om klima, FNs bærekraftmål og de globale biodiversitetsmålene.

Ifølge fagsjefen blir den nye landbruksstrategien ansett som viktig for å nå målene. Mat-strategien har fått navnet «Farm to Fork». Strategien omfatter hele mat-systemet fra jord og hav til spisebordet i de europeiske hjem.

– Europakommisjonen vil at matproduksjonen i EU skal sette standarden for bærekraftig mat globalt. Det blir spennende å se om medlemslandene og Europaparlamentet blir med på forslagene fra myndighetene i Brussel, sier Sletnes.

Landbruk og matproduksjon er viktig for økonomi og arbeidsplasser

Selv om bærekraftmålene er ledestjerner for den politiske dreiningen bør vi ikke tvile på at verdiskaping og arbeidsplasser er en av drivkreftene bak satsingen, mener fagsjefen.

– Europakommisjonen legger opp til at gjenreisingen av økonomien etter koronapandemien skal kobles til en grønn omstilling, og at matindustrien skal styrkes gjennom å bli best i verden på bærekraft, sier han.

Kutt i plantevernmidler, medisinbruk og kunstgjødsel

Norsk landbruk ligger langt framme på mange områder innen bærekraft, som god dyrehelse og dyrevelferd, lite bruk av antibiotika og plantevernmidler, og lavt klimaavtrykk.

– Med From Farm to Fork ser det ut til at EU ønsker å sette inn et krafttak for løfte seg på disse områdene, sier Sletnes.

40 prosent av jordbruksbudsjettet skal øremerkes klimatiltak. Europakommisjonen foreslår også å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler med 50 prosent, og kunstgjødsel med 20 prosent innen 2030. Bruken av antibiotika i husdyrproduksjonen skal ned med 50 prosent, og myndighetene vil revidere regelverket for dyrevelferd.

– Dette er områder som vi i Norge allerede er gode på, sier Sletnes.

Lytt på landbruk.no om hvordan EU skal bli verdensmester i bærekraft:

Endringer i kosthold

Diskusjonene rundt kjøttproduksjon og kjøttforbruk er minst like betent i EU som den er i Norge.

– Det er derfor både interessant og positivt at strategien har tonet ned disse spørsmålene i forhold til hva mange kanskje hadde forventet, sier Sletnes.

Kommisjonen foreslår å innrette sine programmer for markedsføring av matvarer slik at de skal promotere husdyrhold som er mest mulig bærekraftig og klimavennlig. EU bruker årlig om lag 2 milliarder kroner på å promotere og øke salget av sine egne jordbruksprodukter.

Bærekraftmerking av matvarer

Kjøttproduksjonen kan imidlertid også bli rammet av nye merkeordninger. Strategien innebærer tiltak som skal bidra til at forbrukerne velger sunne og bærekraftig produserte matvarer.

– Europakommisjonen vil komme med forslag til obligatorisk ernærings-merking av næringsmidler, samt utrede muligheter for å få på plass bærekraftmerking, som inkluderer kosthold, klimagassutslipp, og miljømessige og sosiale aspekter, sier fagsjefen. Strategien nevner også avgifter som aktuelle virkemidler for å stimulere til bærekraftig produksjon og sunt kosthold.

Politikken i EU har stor innvirkning på handelen mellom Norge og våre naboland. Foto: iStock

Mer økologisk dyrking og mer skogvern

Samtidig med at From Farm to Fork ble lansert publiserte også Europakommisjonen sin strategi for å bevare biologisk mangfold. I denne går det fram at andelen jordbruksland som dyrkes økologisk skal økes til 25 prosent innen 2030.

Det foreslås massiv ny skogplanting (3 milliarder nye trær) samtidig som at vernet av naturområder skal styrkes. Målet er at 30 prosent av alle naturområder skal ha et rettslig vern og at 10 prosent skal underlegges et strengt vern mot menneskelige inngrep

– Europakommisjonen foreslår strengt vern av all såkalt primærskog, det vil si naturskog uten tydelige synlige inngrep. Dette vil helt sikkert møte sterk motstand i våre naboland, Sverige og Finland, som i likhet med Norge er blant de få land i Europa som fortsatt har betydelig med slik skog, sier Sletnes.

Det blir politiske dragkamper

Konkrete forslag og tiltak i både mat-strategien og biodiversitetsstrategien skal behandles av EUs medlemsland og Europaparlamentet. Det er derfor slett ikke sikkert at Europakommisjonen får det akkurat slik de vil.

Bonde- og samvirkeorganisasjonene er kritiske til mange av forslagene. De påpeker at ambisjonene og nye og strenge regler vil øke kostnadene deres, og frykter derfor konkurranseulemper sammenlignet med utenlandske produsenter.

– Konkurransekraft og muligheter for verdiskaping blir nok en kampsak både for bønder, matindustrien og myndighetene i medlemslandene. Derfor bør vi forvente at nye grønne strategier også vil bli fulgt opp med endringer i EU sin handelspolitikk, tror Sletnes.

Ny handelspolitikk

Europakommisjonen understreker at nye klima- og miljøkrav gjør det nødvendig å vurdere alle virkemidler i handelspolitikken for å sikre rettferdige handelsvilkår.

– I Farm to Fork framgår det atmat som skal slippes inn på det indre markedet må tilfredsstille relevante EU-regler og standarder. Dette skal avverge at europeisk matprodusenter får konkurranseulemper sammenlignet med industrien i land med lavere klima- og miljøambisjoner, forklarer fagsjefen.