Internasjonalt

Oppdatert: 03.04.2019

Publisert: 01.04.2019

EUs nye landbrukspolitikk er i støpeskjeen

Oppdatert: 03.04.2019

Publisert: 01.04.2019

EU er i ferd med å meisle ut jordbrukspolitikken for kommende 7-årsperiode. Europakommisjonen foreslår virkemidler som skal gjøre jordbruket mer klima- og miljøvennlig, samtidig som budsjettene krymper og medlemslandene sloss om pengene.

I EU er det ikke noe som heter jordbruksforhandlinger. Kommisjonen utarbeider forslag til jordbrukspolitikken for sju år av gangen.

– Nå er EU inne i en periode hvor de diskuterer landbrukspolitikken for neste periode. Nye tanker fra EU er at landene skal bestemme mer selv og mindre av politikken blir felles, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Hør podcast med Arne Ivar Sletnes:

Bøndene skal bidra til bærekraftig matproduksjon

EU har bestemt at politikk på alle samfunnsområder skal bidra til å nå FNs 17 bærekraftmål. Jordbrukspolitikken er intet unntak.

– Europakommisjonen har foreslått ni mål og noen grunnleggende prinsipper for CAP 2021 – 2027. Forslaget innebærer betydelig høyere ambisjoner for jordbrukets bidrag til å redusere klimagassutslipp og løse miljøutfordringer, sier Sletnes.

Går det slik Europakommisjonen vil så skal myndighetene i økende grad målrette jordbruksstøtten til å finansiere bøndenes økosystemtjenester og samfunnsbidrag. 40 prosent av CAP-midlene skal bidra til klimatiltak.

- Nye tanker fra EU er at landene skal bestemme mer selv og mindre av landbrukspolitikken blir felles, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Medlemslandene får mer frihet og mer ansvar

Landbrukspolitikken i EU blir gjerne framstilt som enhetlig og felles for alle medlemslandene. Men landene har de siste årene fått stadig større muligheter til å tilpasse virkemidlene til nasjonale utfordringer og muligheter, mener Sletnes.

– Nå skal det bli enda mer frihet og medbestemmelse. «One size fits all»-strategien fungerer ikke når det er så store forskjeller mellom landene, sier fagsjefen.

Europakommisjonen foreslår at medlemslandene skal utarbeide nasjonale strategiplaner der de redegjør for sine spesifikke behov og utfordringer.

Følger du ikke reglene kan du få fratrekk

Hvert enkelt land skal utfra en felles «verktøykasse» kunne velge de virkemidlene som er mest egnet til å nå målene i sitt eget land. Landene skal så rapportere på måloppnåelse utfra et sett av resultatindikatorer som er felles for alle landene.

For at bøndene skal kunne motta overføringer fra Brussel, så må de overholde EU-regler knyttet til bærekraftig utvikling.

– En bonde som bryter regler eller standarder knyttet til miljø, dyrehelse, plantehelse, dyrevelferd, arealbruk, jordsmonn, vannforvaltning med mer, vil med Kommisjonens forslag kunne få fratrekk i sine tilskudd, forklarer Sletnes.

Budsjettet krymper

I dag går 40 prosent av EU sitt felles budsjett til jordbruket. Bøndene står nå høyst sannsynlig framfor et betydelig budsjettkutt.

– Europakommisjonen har foreslått et CAP-budsjett for kommende periode på totalt 365 milliarder Euro, eller drøyt 52 milliarder Euro per år. Dette innebærer et kutt på nær 12 prosent i nominelle priser. Reelt blir kuttet enda høyere, sier Sletnes.

Europakommisjonen har foreslått et kutt i CAP-budsjettet på nær 12 prosent i nominelle priser. Reelt blir kuttet enda høyere. Foto: iStock

Konflikt mellom gamle og nye medlemsland

Av historiske årsaker så mottar bønder i «gamle» EU-land, som Tyskland, Nederland og Frankrike, mer støtte pr arealenhet enn bøndene i land som ble medlemmer av EU i senere tid, som Ungarn, Slovakia og Polen.

– Det er et uttalt politisk mål at forskjellene skal utjevnes. Uenighet om hvor fort dette skal skje bidrar til et dårligere samarbeidsklima mellom landene. Det er foreløpig uavklart hvor langt de kommer i å utjevne ulikheter i den kommende politikkperioden, sier fagsjefen.

Små og mellomstore bruk skal prioriteres

Europakommisjonen har uttalt at jordbrukspolitikken skal fremme små og mellomstore bruk. De har derfor foreslått et tak på 100 000 Euro i tilskudd til enkeltbruk.

– En medvirkende grunn er nok at et slikt grep sparer myndighetene for betydelige utgifter. I dag mottar 20 prosent av gårdsbrukene omtrent 80 prosent av jordbruksstøtten, sier Sletnes.

Hvis det legges et støttetak på eiendommene er det særlig gårder i østlige medlemsland, som Tsjekkia, Slovakia og østre deler av Tyskland som vil rammes.

Politikken blir ikke avklart før 2020

Europakommisjonen la fram sitt første forslag til CAP i juni i fjor. Nå diskuteres forslaget i medlemslandene, Europaparlamentet og blant bonde- og interesseorganisasjoner.

– Sannsynligvis blir ikke politikken vedtatt før langt ut i 2020. Det er valg til nytt Europaparlament i mai i år og en ny Europakommisjon skal på plass i november. Særlig de nye parlamentarikerne vil ha behov for å sette sitt stempel på den viktige jordbrukspolitikken. Mye kan derfor skje, avslutter Sletnes.

Europakommisjonens forslag til mål for CAP 2021-2027 er:

  • Sikre rettferdig inntekt til bonden
  • Øke konkurransekraften til matsektoren
  • Forbedre maktbalansen mellom aktørene i verdikjeden for mat
  • Motvirke klimaendringer
  • Ivareta miljøet
  • Bevare landskap og biologisk mangfold
  • Støtte generasjonsskifte på gårdsbruk
  • Sikre levende bygder
  • Beskytte matkvalitet og folkehelse

Hold deg oppdatert på internasjonal handelspolitikk

Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!