Internasjonalt03.06.2018

Handelskrig kan være uheldig

Handelskrig kan være uheldig for norsk matnæring

03.06.2018

Trump ypper med handelskrig mot alle. Vil økt konflikt bare være positivt for norsk jordbruk og matindustri? – Nei, sier fagsjef for internasjonale spørsmål, Arne Ivar Sletnes i Norsk Landbrukssamvirke.

Donald Trump overrumplet sine handelspartnere da han innførte 25 prosent toll på importert stål og 10 prosent på aluminium. Kina, Canada og EU har varslet at de vil komme med motreaksjoner.

Mange frykter nå en handelskrig som resulterer i økt proteksjonisme og mer bruk av toll på varer og tjenester.

Norsk matproduksjon er avhengig av toll for å stå imot importkonkurransen. Da skulle en kanskje tro at utviklingen vil øke legitimiteten til det norske tollvernet på jordbruksprodukter?

– Kanskje er det slik på kort sikt. Men det er tvilsomt om USAs proteksjonisme vil være bra for norsk jordbruksindustri over tid, sier Sletnes.

Alle land ønsker handel

Sletnes mener at selv om handelskonfliktene har satt en stopper for nye globale avtaler, er det lite sannsynlig at liberaliseringen av verdenshandelen vil bli reversert.

– Alle land ønsker å selge sine produkter på verdensmarkedet, og vil jobbe intenst for å få til dette, sier han.

Selv om USA har inntatt en proteksjonistisk linje så vil landet fortsatt være fullstendig avhengig av handelen med omverdenen.

– I bunn og grunn går handelspolitikken til Donald Trump ut på å sørge for at USA skal øke eksporten av de varene de produserer selv, og redusere importen av varer som produseres i andre land, sier Sletnes.

Donald Trumps valg om å innføre toll på stål og aluminium har ført til motreaksjoner fra blant andre Kina. Foto: AP / Andy Wong

Bilaterale handelsavtaler

Fraværet av de stor globale avtalene tvinger politikerne til å tenke alternativt.

Det mest fremtredende alternativet er bilaterale avtaler, avtaler som inngås mellom to enkeltland, eller to grupper av land.

EFTA, med Sveits, Lichtenstein, Island og Norge er ei slik gruppe.

Trump ønsker separate avtaler med enkeltland

Det er slike bilaterale avtaler Trump mener er det beste for USA.

Straks Trump ble innsatt som president trakk han USA ut av den store handelsavtalen mellom 12 land rundt Stillehavet, «The Trans-Pacific Partnership».

Han er også kritisk innstilt til NAFTA, handelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico. Han har derfor krevd at NAFTA skal reforhandles, men aller helst ønsker han separate avtaler med begge landene.

– Trump ønsker å inngå separate avtaler med hvert enkelt land. Men, så langt har han ikke lyktes i disse tilnærmelsene, sier Sletnes.

Som lite land har Norge større nytte av å forhandle med flere land

Trump mener USA er så store at de kan tvinge mindre stater til innrømmelser når disse opererer alene.

– Dersom USA kun er en av mange aktører i en forhandlingssituasjon, blir deres makt og innflytelse på resultatet desto mindre, sier fagsjefen.

Slik sett er det store nasjoner med dominerende muskler som tjener mest på bilaterale avtaler.

– De små nasjonene, som Norge, har gjennomgående større nytte av å forhandle sammen med andre land med felles interesser, sier han.

Trump har større tro på bilaterale avtaler, enn større handelsavtaler. Foto: iStock

Antallet bilaterale avtaler eksploderer

Satsingen på bilaterale avtaler har pågått noen år, og skjøt virkelig fart da det oppsto problemer med å få til enighet i Verdens handelsorganisasjon, WTO, for rundt 10 år siden.

Nå som de fleste har gitt opp muligheten av en snarlig løsning i WTO er utviklingen i ferd med å eksplodere.

– Særlig EU har fått blod på tann. EU ønsker å benytte seg av det vakuumet som er oppstått etter at USA abdiserte som et globalt handelspolitisk lokomotiv, sier Sletnes.

Norge ønsker bilaterale avtaler

I mangel av framdrift i det globale handelssamarbeid, har også Norge store ambisjoner for nye bilaterale avtaler.

Norge prioriterer nå å få på plass handelsavtaler med store handelspartnere.

Sammen med de andre EFTA-landene forhandler Norge med fellesmarkedet Mercosur og Mexico. Norge forhandler alene med Kina.

Les også: Handelsavtale med Mercosur vil få store konsekvenser for norsk matindustri

Disse avtalene er en trussel mot jordbruket og matindustrien

Mercosur-landene, med Brasil og Argentina i spissen, er enorme produsenter og eksportører av jordbruksprodukter.

Mexico er også en betydelig jordbrukseksportør, og Kina er blant verdens giganter innen jordbruksproduksjon

– Da Stortinget behandlet «Globaliseringsmeldingen» i 2015 uttrykte flertallet at de ønsket en friere handel med landbruksvarer. Men politikerne må erkjenne at dette vil føre til økt import, og at dette er en gedigen trussel mot norsk matproduksjon, sier Sletnes.

Vi kan ikke ofre norske jordbruksinteresser i nye avtaler

I handelen med varer har Norge allerede fjernet de fleste barrierer som kan hemme importen av industrivarer.

Det er på jordbruksområdet Norge har noe å gi bort.

– Da kan det bli en krevende oppgave for regjeringen å oppnå handelsavtaler med disse matgigantene uten at det går på bekostning av viktige norske jordbruksinteresser og matindustrien – Norges største fastlandsindustri, avslutter Sletnes.

Hold deg oppdatert på internasjonal handelspolitikk

Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!