Internasjonalt

Publisert: 01.09.2020

Brexit kan ramme norsk matproduksjon

Norge og Storbritannia forhandler nå om en handelsavtale på rekordfart. FOTO:TORE KRISTIANSEN,VG

Publisert: 01.09.2020

Koronakrisen har vist hvor viktig selvforsyning er for nordmenn. -Myndighetene må legge målet om økt matproduksjon til grunn når de i hui og hast skal få på plass en handelsavtale med Storbritannia, mener fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Det har vært stor oppmerksomhet om brexit etter at Storbritannia stemte for å melde seg ut av EU.  I det siste har det imidlertid stilnet helt.

-Det er et paradoks. Utfallet av brexit har aldri vært viktigere for Norge, mener Sletnes.

Det pågår i disse dager intense forhandlinger mellom Norge og Storbritannia om det framtidige samarbeidet, inkludert handelsbetingelser.

-Utfallet av disse forhandlingene har stor betydning for jordbruket og matindustrien i Norge. Nå gjelder det å følge med og ikke la politikere hive norsk matproduksjon på båten i det stille, sier Sletnes.

Les mer: Derfor er en handelsavtale med Storbritannia viktig for Norge

Lytt til landbruk.no på øret med Arne Ivar Sletnes

Importen fra Europa kan øke

Vi importerer nesten 60 prosent av maten vi spiser i Norge.

Mesteparten av matimporten kommer fra EU-land. Norge har i tidligere forhandlinger gitt EU tilgang til det norske markedet for betydelige volum av tollfrie jordbruksvarer.

Som EU-medlem har Storbritannia hatt muligheten til å eksportere jordbruksvarer til Norge innenfor de tollfrie kvotene.

Det er lite trolig at EU frivillig vil dele disse kvotene med Storbritannia når de forlater fellesmarkedet.

– Dersom britene i de pågående hasteforhandlingene får økt tilgang til matmarkedene våre, kommer dette på toppen av den store tilførselen av ost og andre meierivarer, kjøtt, frukt og grønt, og bearbeidede matvarer fra EU. Det må vi for all del si nei til, sier Sletnes.

Les mer: Vi importerer landbruksvarer for 62 milliarder kroner årlig

Britiske bønder fôrer Europa med lam, biff og cheddar

Britiske bønder har vært imot brexit hele veien, og med god grunn.

Storbritannia er en jordbruksstormakt og baserer mye av sin jordbruksproduksjon på eksport.

– Britiske matprodusenter selger i dag betydelige mengder lammekjøtt, biff, cheddar-ost og andre jordbruksprodukter til fellesmarkedet i Europa, sier Sletnes.

Les mer: Økende import truer bærekraftig norsk produksjon av frukt og grønnsaker

Britene produserer og eksporterer mye lammekjøtt til Europa. Foto: iStock

Norge har ingen ting å gi innen jordbruk

Brexit truer britiske matprodusenters adgangen til EU-markedet, og Storbritannia vil nok kjempe med nebb og klør for å opprettholde friksjonsfri jordbrukshandel med EU.

– Det vil ikke komme som noen overraskelse hvis britene også vil kreve nye tollfrie kvoter av Norge, sier Sletnes.

Fagsjefen mener det vil være fullstendig urimelig å komme britene i møte på slike krav.

– Hvordan Storbritannia og EU ordner opp seg imellom er deres egen sak. Norge er ikke forpliktet til å gi noe til britene fordi de har valgt å forlate EU. Vi har ingen ting å gi, understreker Sletnes.

Les mer: Seks grunner til å produsere mer norsk mat og redusere importen

Mer import betyr mindre norsk produksjon

Norge har gjennom avtalene i Verdens handelsorganisasjon, avtalene med EU og en rekke andre avtaler og handelspolitiske grep jevnt og trutt åpnet for økende innførsel av billig mat fra utlandet.

– Når vi åpner for mer import så er konsekvensen at vi må legge ned mer av norsk matproduksjon. Det er stikk i strid med de politiske målene om at vi skal øke norsk matproduksjon. Koronakrisen og klimatrusselen har tydeliggjort at det ikke er bærekraftig å importere mat som vi kan produsere selv, sier fagsjefen.

Hastverksarbeid er risikabelt

Storbritannia er det største enkeltmarkedet for eksport fra Norge.

– Derfor ønsker norske myndigheter og store deler av norsk næringsliv en frihandelsavtale med britene før de trer ut av det felles-europeiske markedet ved årsskiftet, forklarer fagsjefen.

Forhandlingene startet tidligere i sommer. For at Stortinget skal rekke å sette sitt stempel på avtalen, bør forhandlingene være ferdige allerede i oktober. Slike forhandlinger er kompliserte og tar gjerne flere år.

– Hastverksarbeidet og iveren etter å få på plass en avtale må for all del ikke resultere i økt matimport. Det vil ha negative følger for norsk jordbruk og matindustri, verdiskaping og sysselsetting, klima og bærekraft, og ikke minst vår evne til å håndtere fremtidige matkriser, sier Sletnes.

Handelsavtalen må gjenspeile fremtidens nye muligheter

Regjeringen skriver på sin hjemmeside at det er et mål å ivareta beskyttelsen av sensitive norske jordbruksvarer i forhandlingene med Storbritannia.

– Det er bra. Vi står nå ved et veiskille for norsk matproduksjon der nye importkvoter kan spenne bein for ny og spennende satsing fra norsk matnæring, mener fagsjefen.

Klimaendringer, ny teknologi, og nye dyrkings- og lagringsmetoder vil gjøre det mulig for norske bønder å produsere andre typer matvarer og å utvide den norske produksjonssesongen for frukt og grønnsaker i årene som kommer.

– Det er uhyre viktig at regjeringen tar utgangspunkt i fremtidens utvidede muligheter for norsk matproduksjon når de definerer hva som er sensitive norske jordbruksvarer, avslutter Sletnes.