Internasjonalt

Oppdatert: 07.06.2018

Publisert: 05.06.2018

Hva er egentlig WTO?

WTO legger føringer for internasjonal handel med varer og tjenester - og har dermed også stor betydning for Norge. Foto: iStock

Oppdatert: 07.06.2018

Publisert: 05.06.2018

WTO har stor betydning for norsk landbruk, men hvorfor er det slik? Og hva er egentlig WTO?

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som oppgave å sørge for et enhetlig, rettferdig og forutsigbart regelverk for internasjonal handel med varer og tjenester og internasjonale investeringer.

– Formålet er å sørge for mest mulig fri og friksjonsløs handelsflyt mellom landene, forklarer fagsjef for internasjonale spørsmål, Arne Ivar Sletnes.

Global handelsorganisasjon

WTO er en mellomstatlig global organisasjon som styres av medlemslandenes beslutninger.

– Landene forhandler fram handelsregler på konsensusbasis. Det betyr at alle medlemmer må være enige for at en avtale skal gå gjennom, sier Sletnes.

WTO har i dag 164 medlemmer. Norge har vært medlem siden begynnelsen i 1947.

WTO-avtalen fra 1994

Det meste av dagens globale regelverk er basert på forhandlingene i det som kalles «Uruguay-runden» som pågikk i perioden 1986 – 1994.

Denne resulterte i 60 avtaler som omfatter om lag 550 sider med lovtekster.

Hovedavtalen er General Agreement on Tariffs and Trade (GATT-avtalen), som ble gyldig i 1995.

GATT-avtalen omfatter regelverk for handel med jordbruksprodukter og alle andre varer og tjenester.

164 land er medlemmer i WTO. Norge har vært medlem siden 1947. Foto: iStock

Egen avtale for handel med jordbruksvarer

Handel med jordbruksvarer er omfattet av en egen landbruksavtale, Agreement on Agriculture.

– Landbruksavtalen i WTO legger viktige rammebetingelser for den nasjonale jordbrukspolitikken på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Derfor er WTO veldig viktig for norsk landbruk, sier Sletnes.

Setter rammer for Norges tollsatser

Landbruksavtalen setter rammer for hvor høye tollsatser Norge kan benytte på jordbruksprodukter som importeres.

– I tillegg forplikter avtalen Norge til å gi andre land markedsadgang i form av et begrenset antall importkvoter. Det er altså kvoter med ingen eller nedsatt toll, forklarer fagsjefen.

Les også: WTO kan bli nedlagt om Donald Trump får det som han vil

Pålegger Norge å fjerne eksportstøtte

Landbruksavtalen setter også grenser for mye norske myndigheter kan bidra med til jordbruket av såkalt handelsvridende støtte.

– Handelsvridende støtte omfatter målprisordningen og andre støtteordninger som vurderes å ha særlig produksjonsfremmende effekt, sier Sletnes.

Landbruksavtalen har også satt et tak for hvor mye eksportsubsidier Norge kan bruke hvert år.

En ny tilleggsavtale om eksportstøtte, som ble vedtatt i 2015, pålegger Norge å fjerne all bruk av eksportsubsidier innen utgangen av 2020.

Les mer: Fjerning av eksportstøtten vil få konsekvenser for norsk melkeproduksjon

Hold deg oppdatert på internasjonal handelspolitikk

Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!

WTO-prinsippene

WTO har tre grunnleggende prinsipper som den arbeider ut ifra: Ikke-diskriminering, handelsliberalisering og forutsigbarhet og åpenhet.

Med ikke-diskriminering menes det at ingen medlemsland skal kunne gjøre forskjell på medlemsland som de skal handle med.

– Dersom Kina for eksempel gir visse gode handelsbetingelser til USA, er Kina nødt til å gi Norge og de andre medlemslandene de samme handelsbetingelsene, forklarer Sletnes.

Medlemslandene skal heller ikke diskriminere utenlandske varer og tjenester til fordel for nasjonale.

Handelsliberalisering og åpenhet

Gjennom WTO-regelverket skal man oppnå forutsigbarhet og transparens på verdensmarkedet.

Handelsliberalisering innebærer å bygge ned handelsbarrierer og grensevern, slik at verdenshandelen skal flyte mest mulig fritt.

– Så langt har liberalisering av handelen vært nærmest det eneste saliggjørende i WTO. Andre verdier, samt handelens negative sider har blitt neglisjert, sier Sletnes.

Dette har ført til stor motstand mot WTO de senere år. Mange, deriblant Frankrikes president Emmanuel Macron, snakker nå om å reformere handelsavtalene slik at de også skal bidra til å løse FNs bærekraftmål.

– Dersom vi skal sikre bærekraftig jordbruk og matproduksjon må dette også premieres i handelsregelverket, avslutter Sletnes.