God økonomi og høy betalingsvilje gjør at Norge står langt frem i den internasjonale matkøen. Men, klimaendringer vil i fremtiden legge press på den globale matproduksjonen. Hva skjer den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt?
De siste tiårene har det vært nærmest utenkelig at rike land i den vestlige del av verden ikke skal få kjøpt den maten vi trenger.
– Nå er situasjonen langt fra like god, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.
– FN anslår at vi må øke matproduksjonen med 60 prosent fram mot 2050. Klimakrisen vil gjøre dette svært krevende, sier han.
Vi kan forvente mer ekstremvær framover
Sommerens ekstremtørke har fått store konsekvenser for det norske landbruket.
– I denne omgang er det bøndene som får den største smellen. Forbrukerne vil få kjøpt mat i butikken som før, sier Klepp.
Men, i fremtiden vil klima bli mer ustabilt både her og utenlands. Forskerne sier det vil bli tettere mellom både hetebølgene og de intensive nedbørsperiodene.
– Klima kan endre den globale matproduksjonen dramatisk. Det kan også få konsekvenser for hva norske forbrukere finner i butikkhyllene, sier Klepp.
Hva om tørken hadde rammet flere steder?
Årets sommer var ikke unormalt varm bare i Norge. Lite regn og høye temperaturer ga tørke i store deler av Nord-Europa.
– Situasjonen kunne fort blitt verre om tørken også hadde rammet USA, Russland og Ukraina enda hardere, sier Klepp.
Sommeren 2018 var varm og tørr i store deler av Nord-Europa. I Nederland valgte flere bønder å ty til kunstig vanning for å berge avlingene, til tross for myndighetens vanningsforbud. Foto: iStock
Internasjonal kornproduksjon sviktet med 1 prosent før den arabiske våren
Engelske forskere har undersøkt hva som skjer om flere store og viktige avlinger slår feil samme år.
Da mais- og soyaproduksjonen i USA ble rammet av tørke i 1988 ble den globale maisavlingen hele 12 prosent lavere enn normalt.
I 2002 førte tørke til sviktende hveteavlinger i USA, Europa, India og Kina. Den globale hveteproduksjonen ble 6 prosent lavere enn normalt.
Hvis disse to hendelsene hadde skjedd samme år hadde vi stått overfor et scenario som ville vært krevende å håndtere for det internasjonale samfunnet.
– I forkant av den «Arabiske våren» sviktet den internasjonale kornproduksjonen med kun 1 prosent. Det var nok til å gi økte matpriser, og mange analytikere ser på dette som en medvirkende årsak til opprørene. Med det som bakteppe er et slikt scenario slettes ikke å kimse over, sier Klepp.
Kina gjør gigantiske investeringer for å sikre egen matforsyning
Stadig flere land tar nå grep for å gjøre seg mindre sårbare i forsyningen av mat til egen befolkning.
– Kina har blitt nettoimportør av mat. Det gjør dem mer avhengig av omverden, sier Klepp.
For å få større kontroll på matforsyningen har Kina inngått langtidsleie av jordbruksland i flere asiatiske og afrikanske land, i tillegg til i Ukraina.
De har også gjort gigantiske investeringer i havner, vei og jernbane i hele 68 land for å lage en ny handelsvei mellom Kina og Europa.
Den internasjonale kornproduksjonen sviktet med 1 prosent i forkant av den arabiske våren, og mange analytikere ser på de økte matprisene som en medvirkende årsak. Foto: iStock
De globale transportårene er sårbare for klimaendringer
Britiske forskere fra Chatham House har kartlagt de globale handelsveiene for mat i en nylig utgitt rapport.
I følge rapporten går størstedelen av den internasjonale handelen med mat gjennom et fåtall havner, jernbaner og veier.
– En femtedel av den globale hveteeksporten passerer gjennom Bosporus-stredet. Hva skjer om stredet blir utsatt for klimaendringer? spør fagsjefen.
Vær og klima har påvirket mateksporten tidligere
Orkanen Katrina i 2005 skapte store utfordringer for utskipingen av korn fra Midtvesten.
Ved flere anledninger har kraftige regnskyll og oversvømte veier i Brasil ført til at båter måtte vente i ukesvis på at soyaen dukker opp for videre transport.
– I dette bildet er det kanskje ikke rart at en stat som Kina med 1,4 milliarder mennesker både investerer i jordbruksareal, infrastruktur og matberedskap for å sikre egen befolkning, sier Klepp.
Størstedelen av den internasjonale handelen med mat går gjennom et fåtall havner, jernbaner og veier. Det gjør at transporten av mat er svært sårbar. Foto: iStock
Hva bør lille Norge gjøre?
Selv om Norge har færre munner å mette enn Kina bør også vi ta matforsyning på alvor, mener fagsjefen.
Norsk landbruksvarehandel viser en sterk negativ handelsbalanse, hvor vi importerer langt mer enn vi eksporterer. I 2016 importerte Norge varer for 62 milliarder kroner. Eksporten var på 10 milliarder.
– Tallene illustrerer tydelig Norges økende avhengighet av import av landbruksvarer, både mat og fôrråvarer, sier han.
Å investere i egen matproduksjon er en billig forsikring
Manglende selvforsyning gjør oss avhengig av andre for å skaffe nok mat til egen befolkning.
– Det betyr at vi er avhengige både av at andre kan og vil dele, at vi vinner i konkurransen med andre som også trenger mat og at vi evner og får lov til å transportere maten hit, sier Klepp.
Når vi vet at klima i fremtiden vil skape store utfordringer for både produksjon og transport av mat, vil det være en billig forsikring å investere mer i vår egen matproduksjon og bygge opp lagre av mat.
– Alternativt kan vi stole på flaks og gode tider. Spørsmålet er, hva gjør vi den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt? spør fagsjefen.
Les også: Vi importerer landbruksvarer for 62 milliarder kroner årlig