God økonomi og høy betalingsvilje gjør at Norge står langt frem i den internasjonale matkøen. Men, klimaendringer vil i fremtiden legge press på den globale matproduksjonen. Hva skjer den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt?
De siste tiårene har det vært nærmest utenkelig at rike land i den vestlige del av verden ikke skal få kjøpt den maten vi trenger.
– Nå er situasjonen langt fra like god, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.
– FN anslår at vi må øke matproduksjonen med 60 prosent fram mot 2050. Klimakrisen vil gjøre dette svært krevende, sier han.
Les mer: Store økonomiske konsekvenser ved redusert matsikkerhet
Vi kan forvente mer ekstremvær framover
Sommerens ekstremtørke har fått store konsekvenser for det norske landbruket.
– I denne omgang er det bøndene som får den største smellen. Forbrukerne vil få kjøpt mat i butikken som før, sier Klepp.
Men, i fremtiden vil klima bli mer ustabilt både her og utenlands. Forskerne sier det vil bli tettere mellom både hetebølgene og de intensive nedbørsperiodene.
– Klima kan endre den globale matproduksjonen dramatisk. Det kan også få konsekvenser for hva norske forbrukere finner i butikkhyllene, sier Klepp.
Les mer: Hvordan kan klimaendringer påvirke verdens evne til å produsere mat?
Hva om tørken hadde rammet flere steder?
Årets sommer var ikke unormalt varm bare i Norge. Lite regn og høye temperaturer ga tørke i store deler av Nord-Europa.
– Situasjonen kunne fort blitt verre om tørken også hadde rammet USA, Russland og Ukraina enda hardere, sier Klepp.
Sommeren 2018 var varm og tørr i store deler av Nord-Europa. I Nederland valgte flere bønder å ty til kunstig vanning for å berge avlingene, til tross for myndighetens vanningsforbud. Foto: iStock
Internasjonal kornproduksjon sviktet med 1 prosent før den arabiske våren
Engelske forskere har undersøkt hva som skjer om flere store og viktige avlinger slår feil samme år.
Da mais- og soyaproduksjonen i USA ble rammet av tørke i 1988 ble den globale maisavlingen hele 12 prosent lavere enn normalt.
I 2002 førte tørke til sviktende hveteavlinger i USA, Europa, India og Kina. Den globale hveteproduksjonen ble 6 prosent lavere enn normalt.
Hvis disse to hendelsene hadde skjedd samme år hadde vi stått overfor et scenario som ville vært krevende å håndtere for det internasjonale samfunnet.
– I forkant av den «Arabiske våren» sviktet den internasjonale kornproduksjonen med kun 1 prosent. Det var nok til å gi økte matpriser, og mange analytikere ser på dette som en medvirkende årsak til opprørene. Med det som bakteppe er et slikt scenario slettes ikke å kimse over, sier Klepp.
Kina gjør gigantiske investeringer for å sikre egen matforsyning
Stadig flere land tar nå grep for å gjøre seg mindre sårbare i forsyningen av mat til egen befolkning.
– Kina har blitt nettoimportør av mat. Det gjør dem mer avhengig av omverden, sier Klepp.
For å få større kontroll på matforsyningen har Kina inngått langtidsleie av jordbruksland i flere asiatiske og afrikanske land, i tillegg til i Ukraina.
De har også gjort gigantiske investeringer i havner, vei og jernbane i hele 68 land for å lage en ny handelsvei mellom Kina og Europa.
Les mer: Kina tyr til ekstreme grep for å brødfø egen befolkning
Den internasjonale kornproduksjonen sviktet med 1 prosent i forkant av den arabiske våren, og mange analytikere ser på de økte matprisene som en medvirkende årsak. Foto: iStock
De globale transportårene er sårbare for klimaendringer
Britiske forskere fra Chatham House har kartlagt de globale handelsveiene for mat i en nylig utgitt rapport.
I følge rapporten går størstedelen av den internasjonale handelen med mat gjennom et fåtall havner, jernbaner og veier.
– En femtedel av den globale hveteeksporten passerer gjennom Bosporus-stredet. Hva skjer om stredet blir utsatt for klimaendringer? spør fagsjefen.
Vær og klima har påvirket mateksporten tidligere
Orkanen Katrina i 2005 skapte store utfordringer for utskipingen av korn fra Midtvesten.
Ved flere anledninger har kraftige regnskyll og oversvømte veier i Brasil ført til at båter måtte vente i ukesvis på at soyaen dukker opp for videre transport.
– I dette bildet er det kanskje ikke rart at en stat som Kina med 1,4 milliarder mennesker både investerer i jordbruksareal, infrastruktur og matberedskap for å sikre egen befolkning, sier Klepp.
Størstedelen av den internasjonale handelen med mat går gjennom et fåtall havner, jernbaner og veier. Det gjør at transporten av mat er svært sårbar. Foto: iStock
Hva bør lille Norge gjøre?
Selv om Norge har færre munner å mette enn Kina bør også vi ta matforsyning på alvor, mener fagsjefen.
Norsk landbruksvarehandel viser en sterk negativ handelsbalanse, hvor vi importerer langt mer enn vi eksporterer. I 2016 importerte Norge varer for 62 milliarder kroner. Eksporten var på 10 milliarder.
– Tallene illustrerer tydelig Norges økende avhengighet av import av landbruksvarer, både mat og fôrråvarer, sier han.
Å investere i egen matproduksjon er en billig forsikring
Manglende selvforsyning gjør oss avhengig av andre for å skaffe nok mat til egen befolkning.
– Det betyr at vi er avhengige både av at andre kan og vil dele, at vi vinner i konkurransen med andre som også trenger mat og at vi evner og får lov til å transportere maten hit, sier Klepp.
Når vi vet at klima i fremtiden vil skape store utfordringer for både produksjon og transport av mat, vil det være en billig forsikring å investere mer i vår egen matproduksjon og bygge opp lagre av mat.
– Alternativt kan vi stole på flaks og gode tider. Spørsmålet er, hva gjør vi den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt? spør fagsjefen.
Les også: Vi importerer landbruksvarer for 62 milliarder kroner årlig