Internasjonalt09.11.2017

Hvorfor er tollvern viktig for norsk matproduksjon?

Importen av epler er nå på 85 % og det i et land som produserer verdens beste epler. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

09.11.2017

225 Reaksjoner

Tollvernet skal sørge for at norske landbruksvarer vi har forutsetninger for å produsere selv ikke blir utkonkurrert av billig importert mat.

Norge er et rikt land og derfor har norske arbeidere høye lønninger. Vi betaler mer for varer og tjenester enn de gjør i andre land. Høye produksjonskostnader og lønninger gjør at prisen på matvarer også blir høy.

I tillegg har Norge noen utfordrende naturgitte produksjonsvilkår. Bare 3 prosent av landarealet er dyrkbar jord.

Stortinget har et mål om at landbruket skal dekke etterspørselen etter varer som det er naturlig grunnlag for å produsere her i landet.

I dag er selvforsyningsgraden vår på rundt 40 prosent. Skal vi lykkes med å opprettholde eller øke denne,  må all vår dyrkbare jord holdes i hevd. Da er myndighetene nødt til å beskytte norsk matproduksjon.

Hvordan fungerer tollvernet?

Det norske tollvernet bidrar til å sikre norsk produksjon av matvarer som vi har gode forutsetninger for å produsere selv, for eksempel melk, kjøtt, frukt, grønnsaker og potet. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan importere disse varene til Norge.

Varer som ikke produseres i Norge, slik som kaffe, sukker, ris, og en rekke tropiske frukter, kan importeres tollfritt.

I tillegg kan betydelige mengder av ost, kjøtt og en rekke andre produkter importeres uten toll innenfor tollfrie kvoter. Mange matvarer, særlig frukt og grønnsaker, importeres uten toll eller med reduserte tollsatser utenfor den norske sesongen.

Dessuten er det mange matvarer, særlig industrielt bearbeidede produkter, bakervarer, yoghurt, pizza, supper, sauser med mer, som det er veldig lave tollsatser på.

46 prosent av alle typer landbruksvarer importeres tollfritt til Norge. Tilsvarende tall for EU er 30 prosent.

Tollfritak for de minst utviklede landene (MUL)

De maksimale tollsatsene Norge kan benytte er bestemt i General Agreement on Tariffs and Trade (den gjeldende WTO-avtalen).

Norge har, som mange andre industriland, en preferanseordning for utviklingsland. Denne kalles Generalised System of Preferences.

Gjennom denne GSP-ordningen gir Norge lavere toll til en rekke utviklingsland for å bedre disse landenes markedsadgang. Ordningen ble utvidet i 2013, og er nå iverksatt for rundt 90 land.

Selv om MUL-land får nulltoll for sine varer er importen fra disse landene fremdeles veldig lav. Bare 1 prosent kommer fra de fattigste 64 landene.

Hva er forskjell på kronetoll eller prosenttoll?

Norge kan regne tollavgifter på to måter, enten i kroner eller i en fast prosentandel av varekostnaden.

Ifølge regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) står Norge fritt til å velge mellom dem.

Kronetoll har ofte blitt valgt fordi det gir mest stabilitet i innenlandske priser. En prosenttoll varierer i henhold til prisvariasjoner på det internasjonale markedet, noe som gir mer ustabile priser.

Hvordan fungerer kvotesystemet?

Tollkvoter åpner for import til reduserte tollsatser innenfor definerte mengder. Enkelte kvoter er tollfrie, mens andre har lave tollsatser.

EU har for eksempel betydelige tollfrie kvoter for ost til det norske markedet.

I 2017 ble det etter forhandlinger om EØS-avtalens artikkel 19 (om handel med landbruksprodukter) besluttet å øke kvoten fra 7 200 tonn til 8 400 tonn. EU har også tollfrie kvoter for blant annet kjøtt, frukt, grønnsaker, bær og poteter til det norske markedet.

Importvernet slår sprekker

Importen i Norge dekker over 50 prosent av maten vi spiser. I praksis er det norske tollvernet kraftig svekket.

Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000, og utgjorde i 2014 om lag 50 milliarder kroner per år. Fra 2010 til 2011 økte importen med 13 prosent i verdi og 8 prosent i volum.

Det er først og fremst vegetabilske produkter (frukt, korn og grønnsaker) og råvarer til dyrefôr (som soya) som øker.

Norsk landbruk kan ikke konkurrere mot billig import

Det at importen øker så kraftig er et tegn på at tollvernet vårt er under press.

Norge er nødt til å forholde seg til internasjonale regelverk gjennom WTO og EØS som legger begrensninger for våre muligheter til å styrke tollvernet.

Samtidig er vi avhengig av tollavgifter for fortsatt å beskytte den norske landbruksnæringen. Norge blir en stadig åpnere økonomi, og resultatet av dette er blant annet at flere norske landbruksnæringer opplever nedgang og har problemer med å konkurrere med billige varer fra utlandet.

Interessert i landbruk og handelspolitikk?

Meld deg på Arne Ivar Sletnes handelspolitiske nyhetsbrev!