I Norge er vi helt avhengig av import for å forsyne befolkningen med nok mat. Den norske selvforsyningsgraden ligger i dag på cirka 40 prosent.
Norsk landbruksvarehandel viser en sterk negativ handelsbalanse, der importen er langt større enn eksporten.
I 2016 importerte vi matvarer for 62 milliarder kroner, og eksporterte kun for 10 milliarder.
– Tallene illustrerer tydelig vår økende avhengighet av import av landbruksvarer, av både mat og råvarer til dyrefôr, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.
Manglende selvforsyning gjør oss avhengig av andre for å skaffe mat
En stor del av importen består av varer som vi ikke kan produsere i Norge, som eksotiske frukter, sukker og kaffe.
– Men, vi importerer også store mengder ost, grønnsaker og kjøtt fra blant andre EU. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000, sier Klepp.
Også husdyrproduksjonen er avhengig av importert protein som råvare i kraftfôr.
Les mer: EU kan nå selge store mengder ost og kjøtt tollfritt til Norge
Norge importerer stadig mer ost, grønnsaker og kjøtt fra blant andre EU. Foto: iStock
Ekstremsommeren vil gi lavere selvforsyningsgrad
Etter tørkesommeren 2018 vil den norske selvforsyningsgraden trolig bli enda lavere enn 40 prosent.
– I år har vi allerede importert høy og halm til fôr fra Island, og vi må nok importere cirka 70 prosent av kornet vi bruker til mat, sier Klepp.
Årets sommer var varm og tørr i store deler av verden
Årets sommer var unormalt varm – og det gjaldt ikke bare i Norge. Lite regn og høye temperaturer ga krevende dyrkingsforhold i store deler av Nord-Europa.
– Situasjonen kunne fort blitt verre om tørken også hadde rammet de store kornprodusentene USA, Russland og Ukraina enda hardere, sier Klepp.
Vi bør ikke bli mer avhengig av import
I dag har vi i Norge god økonomi og høy betalingsvilje. Det gjør at vi som regel står fremst i køen på det internasjonale matmarkedet.
– Importavhengigheten innebærer at vi er avhengige både av at andre kan og vil dele, at vi vinner i konkurransen med andre som også trenger mat og at vi evner og får lov til å transportere maten hit, sier Klepp.
Fagsjefen mener vi bør gjøre oss mindre sårbare i fremtiden, og heller prøve å øke selvforsyningsgraden.
– Når vi vet at klima i fremtiden vil skape store utfordringer for matproduksjonen vil det være en billig forsikring å investere mer i vår egen matproduksjon og bygge opp lagre av mat, avslutter Klepp.