Internasjonalt

Oppdatert: 12.12.2017

Publisert: 03.03.2017

Globaliseringesbølgen kan komme tilbake i ny form

Finnes det håp for bærekraftig handelspolitikk?

Oppdatert: 12.12.2017

Publisert: 03.03.2017

Donald Trump, Brexit og økende motstand mot frihandelsavtaler har ført til bråbrems av internasjonale handelsavtaler. Det er likevel lite trolig at handelsliberaliseringen vil reverseres.

Farten i handelsliberaliseringen reduseres nå kraftig etter motstand fra flere europeiske land.

– Dette er en god nyhet for norske matprodusenter. De vil få litt bedre tid til å forberede seg på framtidige konkurransevilkår, mener fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Men dette er slett ingen sovepute, mener Sletnes.

– Det eksisterende handelsregelverket legger til rette for videre liberalisering. Konkurransen fra utenlandske matprodusenter vil derfor trolig fortsatt øke i årene framover, sier han.

Samtidig arbeider norske myndigheter for å få på plass nye bilaterale frihandelsavtaler med store landbruksprodusenter som blant annet Brasil og Argentina.

– En ny globaliseringsbølge kan komme tilbake før vi aner det.

WTO har landbruk høyt på agendaen

Det er fortsatt mange land som jobber aktivt for nye landbruksavtaler i Verdens handelsorganisasjon, WTO.

EU og andre toneangivende WTO-medlemmer ønsker at ministermøtet i desember 2017 skal vedta en ny avtale som forplikter Norge og andre medlemsland til å redusere bruken av såkalt «handelsvridende» landbruksstøtte.

Likevel kan dette bli vanskelig å få til. I USA er den politiske utviklingen negativ til store handelsavtaler. Vi har også vært vitne til flere handelskonflikter mellom USA, EU, Kina og India de siste årene. I tillegg øker nesten alle landene vektleggingen av egen matproduksjon.

– Men hvis det blir en ny WTO-avtale om landbrukssubsidier vil det kunne ramme norsk landbruksnæring hardt, og tvinge fram en drastisk omlegging av virkemiddelbruken i jordbrukspolitikken i løpet av få år, advarer Sletnes.

En ny WTO-avtale om landbrukssubsidier vil det kunne ramme norsk landbruksnæring hardt, og tvinge fram en drastisk omlegging av virkemiddelbruken i jordbrukspolitikken i løpet av få år, advarer fagsjef Arne Ivar Sletnes.

En ny globaliseringsbølge kan komme tilbake i ny form

Selv om en ny globaliseringsbølge kan komme tilbake om noen år, tror Sletnes at flere innser nå behovet for en annen form for globalisering enn den vi har hatt de siste 40 årene.

– Det er stadig flere som får øynene opp for at en snever tilnærming til friest mulig handel ikke bidrar til å løse de store utfordringene som verden står overfor, sier Sletnes.

For å få legitimitet og oppslutning i vestlige demokratier må globalisering tjene større grupperinger i befolkningen og gi verdier som er viktige for de store massene. I tillegg blir klima- og miljøutfordringene av en slik dimensjon at de ikke kan neglisjeres i handelspolitikken.

– Derfor er det stadig flere som peker på nødvendigheten av å styre handelspolitikken i en retning som fremmer bærekraftig utvikling, mener Sletnes.

Alle FNs 17 bærekraftsmål handler om mat

Bærekraftig handelspolitikk innebærer at handelsavtaler stimulerer til å nå FNs 17 bærekraftmål.

Bærekraftmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, sikre nok og sunn mat til verdens befolkning, bekjempe ulikheter, stoppe klimaendringer og sikre langsiktig ressursforvaltning.

Bærekraftig handelspolitikk kan bety at forpliktende regler og standarder knyttet til klima, miljø, helse og sosiale forhold utgjør sentrale deler av handelsavtalene.

Matproduksjon har direkte eller indirekte betydning for vår evne til å nå alle de 17 bærekraftmålene.

– Det er banalt, men likevel fundamentalt. Alle mennesker er avhengige av nok, sunn og trygg mat, påminner Sletnes.

Les mer: FNs bærekraftmål gjør norsk landbruk mer konkurransedyktig

FNs bærekraftsmål

FN-landene har blitt enige om totalt 17 bærekraftsmål. Nesten alle de 17 målene har har en eller annen kobling til matproduksjon. Illustrasjon: FN

Verdens matproduksjon må endres

Etterspørselen etter mat og andre naturressurser vil øke med 60 prosent innen 2050 på grunn av befolkningsvekst og velferdsøkning.

Mer enn 60 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom jobber i jordbruket. Mange av helseproblemene og sykdomsutbruddene i verden er relatert til mat og hvordan maten produseres.

Klimaendringene er en enorm trussel mot verdens matproduksjon. Samtidig er måten maten produseres på av stor betydning for å begrense utslipp av klimagasser.

Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord i verden som følge av nedbygging, erosjon, flom og jordras.

25 prosent av verdens landareal egnet til matproduksjon er forringet. Matproduksjon fører til overforbruk av ferskvann og forurensing av vann og jordsmonn.

Handelsavtalene må straffe de som tar snarveier

– 80 prosent av tapet av landbasert biologiske mangfoldet er knyttet til matproduksjon. Hvis målet utelukkende er å produsere billigst mulig mat, og at snarveier i produksjonen premieres, så vil alle disse enorme problemene bare forsterke seg, sier fagsjefen.

En omlegging til handelsavtaler for bærekraftig utvikling kan bidra til at det blir mindre lønnsomt å ta snarveier i matproduksjonen.

– Snarveier som minimaliserer produksjonskostnadene, men som påfører samfunnet enorme kostnader i form av redusert folkehelse, raskere klimaendringer og økte miljøproblemer, sier Sletnes.

Tørke. Tørrlagt åker med mørke skyr

Hvis vi skal fortsette å premiere de som tar snarveier i matproduksjonen klarer vi ikke å løse de utfordringingene som verden nå står overfor, mener fagsjef Arne Ivar Sletnes.

Er en fiskeavtale et tegn på WTO i endring?

Den globale handelsdialogen i WTO har tilsynelatende gått i dvale. Men i kulissene jobbes det intenst, med jordbrukssubsidier og andre tema, for å komme fram til nye avtaler som kan vedtas på kommende ministermøte i Buenos Aires i desember i år.

– Hvis ikke det lykkes så er det fare for at WTO parkeres fullstendig for en kortere eller lengre periode. I dagens politisk turbulente klima er det da behov for nytenking, noe som har vært mangelvare i flere tiår, sier Sletnes.

Vil de klare å forhandle frem en ny avtale i Buenos Aires?

Gjennomgangstonen i WTO har vært å fjerne alle former for hindringer som står i veien for en friest mulig handel med varer og tjenester på tvers av landegrensene. Andre hensyn har hatt underordnet betydning når avtaler skal spikres.

Det er imidlertid tegn til at WTO vurderer justeringer i forhold til denne konservative handelstilnærmingen.

– Det foreligger nå et forslag om å forhandle fram en Buenos Aires-avtale knyttet til fiskeriforvaltning med sikte på å nå FNs bærekraftmål nummer 14.  Det er særlig problemer med fiskerisubsidiering som fører til overfiske av sårbare fiskestammer som løftes fram som et problem, opplyser fagsjefen.

Landbruket har sjansen til å legge bærekraft som premiss

Den politiske situasjonen i verden gjør det nødvendig å tenke nytt i handelspolitikken. Verdenssamfunnet har samlet seg om FNs bærekraftmål og verdens største økonomier er på jakt etter virkemidler for å nå dem.

– WTO har åpnet døra på gløtt for å legge bærekraftmålene som premiss for framtidig handelsavtaler. Organisasjonene i landbruket har nå en gylden mulighet til å bidra med å definere hvilke føringer bærekraftmålene skal ha for framtidig landbruk og matproduksjon i Norge.

– Og ikke minst bidra til å påvirke hvordan bærekraft kan legges som premiss for den internasjonale handelspolitikken, blant annet i WTO, avslutter Sletnes.

Les mer: Kan norsk landbruk bidra til å legge bærekraft som premiss i handelspolitikken?