Internasjonalt

Publisert: 01.04.2019

Mange fellestrekk mellom jordbrukspolitikken i Norge og EU

EU-jordbruket er i likhet med jordbruket her hjemme helt avhengig av både tollvern og offentlig budsjettstøtte. 40 prosent av det samlede EU-budsjettet går i dag til jordbruk. Foto: iStock

Publisert: 01.04.2019

Norge og EU har mange av de samme overordnede politiske mål for jordbruket og matproduksjonen. Hvorfor utvikler da landbruket i EU og Norge seg så forskjellig?

Norge og EU har mange av de samme målene for landbrukspolitikken. Begge mener at landbruket skal bidra til matsikkerhet og beredskap, bærekraftig matproduksjon, økt verdiskaping og distriktsutvikling.

Til tross for felles overordnede mål, har jordbrukssektoren i EU utviklet seg i en annen retning enn den har gjort i Norge.

– Selv om målene i jordbrukspolitikken er ganske like, har EU valgt andre medisiner for å nå disse målene. EU har lagt betydelig vekt på å øke konkurranseevnen til jordbruket, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Bøndene i EU er like avhengige av støtte som sine kollegaer i Norge

EU-jordbruket er i likhet med jordbruket her hjemme helt avhengig av offentlig budsjettstøtte og andre politiske virkemidler for å kunne levere de produktene og tjenestene som samfunnet etterspør.

– Uten overføringer fra myndighetene ville det ikke vært mulig for EU-bøndene å opprettholde aktiviteten, sier Sletnes.

I dag brukes nesten 40 prosent av det samlede EU-budsjettet på støtte til jordbruket. Det meste av dette er direkte økonomiske overføringer som kommer alle bøndene i EU til gode.

– EU-landbruket er også avhengig av et effektivt tollvern for å beskytte sine markeder mot billige importvarer. Prisene på de fleste jordbruksprodukter er lavere i EU enn de er i Norge, og tollsatsene trenger derfor ikke å være like høye som her hjemme for å beskytte mot import, sier fagsjefen.

EUs reformer av jordbrukspolitikken har ført til betydelige strukturendringer, med færre og større gårdsbruk i mange EU-land, og en økende grad av industrialisering. Foto: iStock

EU-bøndene har blitt mer konkurransedyktige

EU har de siste 20 årene gjennomført reformer av jordbrukspolitikken. Det har vært en målrettet endring av budsjettstøtten og andre virkemidler.

For å møte forventede endringer i WTO-regelverket har EU fjernet det vesentligste av støtte som er direkte knyttet til produksjon av spesifikke jordbruksprodukter. EU gir heller ikke lenger støtte som bidrar til å øke prisen på jordbruksproduktene. EU opererer for eksempel ikke med målpriser eller tilsvarende.

Endringene har bidratt til at EU-jordbruket har blitt langt mer konkurransedyktig i internasjonal sammenheng. Effekten av dette merker vi også i Norge, med økt import av jordbruksvarer fra EU. Reformene har også ført til betydelige strukturendringer, med færre og større gårdsbruk i mange EU-land, og en økende grad av industrialisering.

– For mange råvarer er EU-priser nede på verdensmarkedspris. EU-bønder har blitt mer konkurransekraftige på hjemmemarkedet samtidig som eksporten av jordbruksprodukter øker og blir stadig viktigere. Men jeg vil understreke at prosessen har vært svært krevende for mange EU-bønder og ført til mange nedleggelser, sier Sletnes.

Les mer: Hva skjer med EUs enorme melkeberg?

EU har fjernet nesten alle tiltak for markedsregulering

EU har også fjernet mange av de offentlige tiltakene som skal bidra til balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedene. De eneste permanente virkemidlene som gjenstår er offentlige oppkjøp og tilskudd til lagring av overskuddsprodukter.

– Til gjengjeld støtter myndighetene velvillig opp om landbrukssamvirkene gjennom både økonomiske virkemidler og regelverk.  EU mener samvirker er nødvendige for å sikre bøndene nødvendig innflytelse i matmarkedet, sier fagsjefen.