Prisene på EUs landbruksvarer har falt dramatisk. Mange bønder står nå i fare for å gå konkurs. Hva er det som skjer i landbruket i EU?
EU-bonden får nå 2 kroner og 70 øre for hver liter melk som leveres. I de baltiske landene er prisen enda lavere. Også svinebønder og frukt- og grønnsaksdyrkere sliter med lave priser.
Fagsjef i Norsk landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes, mener det er mange grunner til at situasjonen i landbruket i EU er som den er.
– Landbruksproduksjonen i EU vokser. Fjerningen av melkekvotene tidligere i år har resultert i overproduksjon samtidig som etterspørselen har sunket, sier han.
EU er verdens største eksportør av landbruksprodukter
EU-landbruket har blitt stadig mer eksportrettet og eksportavhengig. Danmark eksporterer nå to tredjedeler av sin produksjon ut av EU.
Samtidig som EU fjernet sine melkekvoter har betydelige deler av eksportmarkedet forsvunnet.
Overproduksjonen i EU har flere årsaker
Russland var nest største importør av mat fra EU i fjor. Etter sanksjonene fra EU for Ukraina-krisen har Russland boikottet all mat fra Europa.
Samtidig har etterspørselen etter meieriprodukter i Asia, særlig Kina, falt kraftig. Dette har resultert i betydelig overproduksjon i EU.
– Lagrene av meieriprodukter, svinekjøtt og andre produkter hoper seg nå opp, sier Sletnes.
Les mer: EU-land trygler om markedsregulering etter rekordlave melkepriser

EU er verdens største eksportør av landbruksprodukter. Foto: iStock
Den nye krisepakken er ikke nok
Europakommisjonen har tidligere gitt flere krisepakker til bøndene. Sletnes mener dette har imidlertid vært langt fra tilstrekkelig
Mandag lanserte Europakommisjonen en ny støttepakke på 4,6 milliarder kroner.
– Disse pengene vil i hovedsak gå som nødhjelp til melkebønder, sier fagsjefen.
Flere forbedringstiltak fra Europakommisjonen
Europakommisjonen annonserte også forbedringer i myndighetenes støtteordning til lagring av overskuddsprodukter, som ost og melkepulver.
I tillegg vil myndighetene sørge for at den årlige jordbruksstøtten betales ut tidligere enn normalt.
– Dette skal bøte på de akutte likviditetsproblemene. Kommisjonen vil også bevilge enda mer penger til markedsføring av meieriprodukter og svinekjøtt i eksportmarkedene, sier Sletnes.
Bøndene ønsker å endre intervensjonsprisen
EU- bøndene krever imidlertid flere tiltak. Blant annet vil de løfte den nedre prisgrensen (intervensjonsprisen) på meieriprodukter.
– Hvis markedsprisen faller under intervensjonsprisen garanterer myndighetene oppkjøp. Dette skal sikre at bøndene oppnår en minimumsinntekt. For mange er denne imidlertid for lav til å produsere med overskudd, mener fagsjefen.
EU mangler markedsbalansering
Det store problemet for EU er at de nå mangler en velutstyrt verktøykasse for markedsregulering etter at de fjernet melkekvotene, mener Sletnes.
Myndighetene i Brussel har satset stort på økt produksjon, men markedet internt i EU er ikke i vekst.
– Europakommisjonen klamrer seg til håpet om at etterspørselsveksten globalt vil skyte fart. Men det kan ta tid. I mellomtiden kan mange bønder i Europa bli tvunget til å kaste inn håndkleet, sier Sletnes.
Situasjonen gir flere grunner til bekymring
Situasjonen kan også framtvinge strukturendringer, effektiviseringstiltak og kostnadsreduksjoner av en annen dimensjon enn det vi har sett til nå mener fagsjefen.
– Det vil få vesentlig betydning utenfor EU sine grenser, også for Norge. Bøndenes steinkasting bør derfor bekymre både politikere og bønder her hjemme, advarer Sletnes.