Internasjonalt

Publisert: 27.08.2019

Norge har inngått handelsavtale med verdens største kjøtteksportører

Den nye avtalen innebærer ikke noen nye kvoter for import av storfekjøtt som mange fryktet. Foto: Matthias Grabben/ ImageBroker

Publisert: 27.08.2019

Norge og EFTA ble nylig enige om en ny handelsavtale med Mercosur-landene. Selv om om avtalen vil få konsekvenser for norsk jordbruk og matindustri, kunne utfallet blitt langt verre, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Det søramerikanske fellesmarkedet, Mercosur, består av landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Disse landene er noen av verdens største matprodusenter.

– Både Brasil og Argentina har enorm produksjon og eksport av en rekke jordbruksprodukter. Vi hadde grunn til å frykte at en avtale med disse landene kunne komme til å ramme noen av kjerneproduksjonene i norsk jordbruk og matindustri hardt, forklarer Sletnes.

Les mer: Hvorfor ønsker regjeringen en avtale med Mercosur?

Importen av storfekjøtt vil sannsynligvis øke

Brasil eksporterte 1 850 000 tonn storfekjøtt i 2016. Det er hele 23 ganger så mye som norske bønder produserte.

– Resultatet av denne handelsavtalen blir nok noe økt import, men norske forhandlere skal berømmes fra å ha forhindret de verste scenariene, sier fagsjefen.

Norge er en av verdens mest åpne økonomier. Som alle andre land har også landene i Sør-Amerika fri tilgang til det norske markedet for de fleste av sine industrivarer.

Markedet for jordbruksprodukter er derimot beskyttet på områder som er essensielle for å bevare den norske jordbruksproduksjonen.

– Den nye avtalen innebærer ikke noen nye kvoter for import av storfekjøtt som mange fryktet. Men Mercosur har fått redusert sin tollsats innenfor eksisterende WTO-kvoter for storfekjøtt, samt for sau, svin og kylling, sier Sletnes.

Landene i Sør-Amerika har fri tilgang til det norske markedet for de fleste av sine industrivarer. Foto: Juan Ignacio Roncoroni

Mercosur får eksklusiv rett på biff-kvoter

Norge har forpliktet seg å delta i en preferanseordning for utviklingsland. Gjennom denne ordningen gir vi lavere toll til utviklingsland for å bedre disse landenes markedstilgang.

Alle de fire Mercosur-landene er definert som utviklingsland og har dermed vært med i preferanseordningen.

– En del av den nye handelsavtalen er at Mercosur-landene har fått eksklusiv rett på en eksisterende utviklingsland-kvote av biffer og fileter på 500 tonn. Denne kvoten har i dag en redusert toll på i overkant av 100 kroner per kilo, men Mercosur får nå tollfrihet innenfor denne kvoten, forklarer Sletnes.

Økt import vil få varige konsekvenser for Norge

Frem til nå har ikke utviklingskvoten på 500 tonn vært fullt utnyttet. De siste årene har ikke mer enn om lag 50 prosent av volumet blitt importert.

Eksklusiv rett til å eksportere tollfritt vil nok føre til at denne kvoten blir fullt utnyttet, mener fagsjefen.

– Importen av storfekjøtt innenfor eksisterende kvoter vil derfor sannsynligvis øke, noe som vil få negative og varige konsekvenser for norsk produksjon av storfekjøtt, sier Sletnes.

Et håp om at norsk kylling holder stand mot importen

Norge har også gitt Mercosur nye tollfrie importkvoter på totalt 300 tonn kyllingkjøtt. Dette kan også komme til å gi negative utslag for norsk produksjon.

– Med det strenge norske regelverket knyttet til mattrygghet, samt bevisste forbrukere, kan vi håpe at norske kyllinger holder stand mot importen også i årene framover. Men dette er slett ikke garantert, sier Sletnes.

Kan vi eksportere mer jordbruksprodukter fra Norge?

Eksporten av jordbruksprodukter fra Norge er begrenset. Noen norske bedrifter har imidlertid oppnådd stor eksportsuksess innen sine spesialområder.

– Ifølge Landbruks- og matdepartementet har Norge fått bedre markedsadgang for blant annet storfesæd, levende svin, oster, kosttilskudd og huder og skinn. Dette kan forhåpentligvis by på noen muligheter, avslutter Sletnes.