Internasjonalt

Publisert: 15.12.2020

Ny EU-merking skal bidra til at europeiske forbrukere velger sunnere og mer bærekraftig mat

Publisert: 15.12.2020

De kommende årene vil vi få nye regler som skal bidra til at forbrukerne velger bærekraftig produsert mat. EU skal utvikle nye merkeordninger som også blir gyldige i Norge. 
- Bærekraftmerking kan være positivt for norsk landbruk hvis det utformes på riktig måte, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

EUs omfattende matstrategi, Farm to Fork, skal ivareta matsikkerheten i Europa og bedre tilgangen til et sunt kosthold fra en sunnere planet.

– En viktig del av strategien er å utvikle nye merkeordninger som skal få forbrukerne til å ta bærekraftige valg. Hvis disse ordningene legger vekt på de riktige tingene, kan det være positivt for norsk landbruk, sier Sletnes.

Lytt til landbruk.no på øret med direktør i Matmerk, Nina Sundqvist, skribent Yngve Ekern og Arne Ivar Sletnes.

Merkeordninger for mat inngår i EØS-avtalen

EU sitt regelverk for merking av mat, matinformasjonsforordningen, er en del av EØS-avtalen.

– Norge er derfor pålagt å følge de reglene som EU har utviklet på dette området. Også nye merkeregler som EU utvikler i sin Farm to Fork-strategi blir gyldige for Norge, sier Sletnes.

Det er særlig fire områder som er aktuelle for ny matmerking.

– Hvor sunn og næringsrik maten er, dyrevelferd, bærekraftig produksjon og opprinnelsesland, forklarer fagsjefen.

Noen land har allerede innført merking av sunnhet 

Det pågår for tiden en intens debatt i EU om medlemslandene skal pålegges et felles obligatorisk merke som skal informere om hvor sunne matvarene er å spise.

– Et slikt merke skal plasseres på fremsiden av produktet og være lett å lese og forstå. Landene diskuterer også hvilken type merkeordning som skal velges, sier Sletnes.

Noen EU-land har allerede innført slike merker nasjonalt, men disse er det frivillig for markedsaktørene å bruke.

Det pågår for tiden en intens debatt i EU om medlemslandene skal pålegges et felles obligatorisk merke som skal informere om hvor sunne matvarene er å spise. Foto: istock

Europeisk uenighet om trafikklysmerking

Frankrike har innført en merkeordning som heter «Nutri-score».

– Denne fungerer som et trafikklys-system, der rødt signaliserer usunn mat, grønt gir beskjed om at maten er sunn, og gult betyr noe midt imellom. Tyskland har også valgt denne modellen, sier fagsjefen.

Italia er sterk motstander av Nutri-score og har fått med seg noen andre land i kampen for et annet system.

– Italienerne frykter at den franske ordningen vil slå svært dårlig ut for en rekke italienske gourmet-varer, blant annet skinker og olivenolje, som inneholder mye fett og salt. Det er vel også tvilsomt om en slik overforenklet ordning vil være gunstig for matsektoren i Norge og passe med våre kostholdsråd, sier Sletnes.

Tyskland, som har lederskapet i EU denne høsten, har ambisjon om at medlemslandene skal bli enige om viktige prinsipper for en felles ordning før nyttår.

– Ettersom det fortsatt er store sprik i holdningene, blir dette en vrien oppgave, sier fagsjefen.

Merking av bærekraft

Som en del av Farm to Fork, skal EU utvikle et felles overordnet bærekraftmerke for europeiske matvarer.

– Et slikt merke skal gjøre det enkelt å oppfatte om produktene er bra både for helsa og planeten vår, forklarer fagsjefen.

Merkeordningen skal etter planen omfatte alle sider ved bærekraft, deriblant matens sunnhet, klimaavtrykket, og miljømessige og sosiale sider ved produksjonen.

– Dette er en omfattende og kompleks oppgave som EU har som ambisjon å gjennomføre i løpet av tre år.

God dyrevelferd skal premieres

EU jobber også med å utvikle et felles dyrevelferdmerke.

– Dette skal gi forbrukerne informasjon om hvor bra dyrene som maten er produsert av har hatt det på gården, under transport og på slakteriet, sier Sletnes.

Europakommisjonen har som mål å gjennomføre en analyse som grunnlag for dette arbeidet før sommeren, og vil deretter gå i gang med å utvikle alternativer for merkeordninger. EU skal også fornye regelverket for dyrevelferd.

– Nye regler skal sikre at husdyr som brukes i jordbruket får et bedre liv, og styrke tilliten til EU-jordbruket, sier fagsjefen.

Forbrukere skal lett se at ribba fra Tyskland ikke er norsk

EU har allerede innført obligatorisk opprinnelsesmerking for kjøtt av storfe, svin, sau, geit og fjørfe. Alle aktører som selger kjøtt i EU, er pålagt å merke hvilket land kjøttet kommer fra.

– Hvis dyret som kjøttet stammer fra er født eller vokst opp i andre land enn det landet som kjøttet er foredlet i, så skal også dette opplyses, sier Sletnes.

Denne ordningen er omfattet av EØS-avtalen, så Norge er også pålagt å følge disse reglene.

– Norsk kjøtt som selges i Norge skal merkes Opprinnelse: Norge. Importert ribbe fra Tyskland til jul skal tydelig merkes Opprinnelse: Tyskland, forklarer fagsjefen.

EU jobber også med å utvikle et felles dyrevelferdmerke. Foto: Getty Images/iStockphoto

Opprinnelsesmerking for flere produkter

Bortsett fra kjøtt, er det få matvarer som omfattes av obligatorisk opprinnelsesmerking.

– Landene kan da ikke uten videre innføre opprinnelsesmerking for andre produkter. Frankrike har nylig møtt motstand i EU-domstolen mot innføringen av sin opprinnelsesmerking av melk, ost og andre meieriprodukter, sier Sletnes.

Reglene sier at landene må bevise at det er en sammenheng mellom visse kvaliteter eller egenskaper ved produktene og den aktuelle opprinnelsen, for å kunne innføre obligatorisk opprinnelsesmerking. De må i tillegg dokumentere at flertallet av forbrukerne legger betydelig vekt på at det gis slik informasjon.

– Det er derfor problematisk i dag, også for Norge, å innføre obligatorisk merking av opprinnelsesland for andre matvarer enn kjøtt, sier fagsjefen.

Men dette kan det bli endringer i.

– EU går nå inn for å endre reglene for opprinnelsesmerking, slik at de også skal omfatte meieriprodukter og andre matvarer, forklarer han.

Kan nye merkeordninger bli en fordel for Norge?

I Norge bruker vi veldig lite antibiotika i sammenlignet med andre land.

– På grunn av god dyrehelse, effektiv ressursbruk og kombinert kjøtt- og melkeproduksjon, er klimaavtrykket fra norsk jordbruk relativt lavt. I en internasjonal sammenheng er dyrevelferden i Norge veldig bra, sier Sletnes.

Også på andre bærekraft-områder kan vi skilte med å være i verdenstoppen.

– Dersom vi klarer å trekke veksler på disse kvalitetene i de reglene som EU skal utvikle, så kan nye merkeordninger muligens bli fordelaktige for norsk jordbruk og matproduksjon. Men det gjenstår mye før vi kan konkludere om konsekvensene for oss av denne EU-prosessen, avslutter fagsjefen i Norsk Landbrukssamvirke.