Internasjonalt

Oppdatert: 05.02.2019

Publisert: 04.02.2019

Seks grunner til å produsere mer norsk mat og redusere importen

Oppdatert: 05.02.2019

Publisert: 04.02.2019

Regjeringen forhandler nye handelsavtaler med noen av verdens største matprodusenter. Norsk matproduksjon må reduseres hvis importen øker. Her er seks grunner til at det er en dårlig idé.

1. Importen gir økte utslipp av klimagasser

I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk slipper norske kyr ut betydelig mindre klimagasser per produsert kilo kjøtt enn kyr i andre deler av verden.

Dersom vi reduserer produksjonen vil utslippene i Norge gå ned. Hvis vi erstatter egen produksjon med import vil hver biff vi spiser føre til enda høyere utslipp globalt.

Les mer: God dyrehelse gir klimagevinst

2. Ifølge FN vil verden trenge 60 prosent mer mat i 2050

I Norge er kun én prosent av landarealet egnet til å dyrke korn. Hele 45 prosent av landarealet vårt kan brukes som beitemark for dyr som spiser gress. Mennesker kan ikke spise gress, men det kan kua, sauen og geita.

FN påpeker at alle land i verden må bidra til å øke matproduksjonen. Hvis vi ikke utnytter egne gressarealer til å produsere mat blir det å regne som et gigantisk matsvinn.

Les mer: Gress er en av verdens viktigste matressurser

3. Norge bør ikke øke belastningen på knappe arealer i andre land

Dersom vi importerer mer av maten vår vil vi legge mer press på naturressurser, arealer og miljø i andre deler i verden. Når vi vet at et intensivt jordbruk gjør store skader på miljøet i andre land, så bør vi heller bruke egne naturressurser til å produsere maten vi trenger.

Les mer: Vil du spise mat som er bra for helsa, dyr og planeten bør du spise norsk mat

FN påpeker at alle land i verden må bidra til å øke matproduksjonen. Hvis vi ikke utnytter egne gressarealer til å produsere mat blir det å regne som et gigantisk matsvinn. Foto: TINE/Ole Martin Buene

4. Det kan komme en dag da vi ikke får kjøpt nok mat

Klimaendringer vil føre til mer tørke, hyppigere hetebølger og mer intensive nedbørsperiodene. Forutsetningene for verdens matproduksjon vil endres dramatisk. Dette kan resultere i matmangel og konflikter. Høy betalingsevne gjør at Norge står langt fremme i den internasjonale matkøen. Dette er lite verdt den dagen det ikke er nok mat å få kjøpt. Det vil være en billig forsikring å investere i egen matproduksjon.

Les mer: Hva skjer den dagen vi ikke kan importer mat?

5. Ikke tull med Norges største fastlandsindustri

Matindustrien er den største fastlandsindustrien i Norge. Matindustrien omsetter årlig for 240 milliarder kroner og sysselsetter over 50 000 personer i bedrifter spredt over hele landet. Det meste av matindustrien er fullstendig avhengig av norske råvarer fra jordbruk, fiske og havbruk.

Les mer: Landbrukssamvirkene skaper ringvirkninger over hele landet

6. Beitedyr holder kulturlandskap og biologisk mangfold i hevd

Beitedyr sørger for å pleie kulturlandskapene. De holder veksten av busk og kratt nede samtidig som gjødsel blir tilført jorda. Slik får vi vakre åpne landskap som kjennetegner store deler av landet vårt.

Hvis kulturlandskapet blir borte forsvinner også mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. Uten kulturlandskap forsvinner også mange turister.

Les mer: Gjengroing av utmarka er et miljøproblem