Internasjonalt11.05.2017

Nye handelsavtaler står i kø

Stadig mer import av mat er en trussel for norsk landbruk

11.05.2017

420 Reaksjoner

Proteksjonisme i USA og politisk turbulens i EU vil sannsynligvis ikke stanse liberaliseringen av verdenshandelen. Nye handelsavtaler vil dukke opp og matimporten til Norge kan øke markant. - Dette kan få store konsekvenser for bærekraftig norsk matproduksjon, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

– Hver eneste en av de potensielle frihandelsavtalene som Norge ønsker å inngå i tiden fremover er skumle nok i seg selv. Men summen av alle framstår som en voldsom trussel mot norsk jordbruk, jordbruksbasert industri og tilgrensende næringer, sier Sletnes.

Les mer: Finnes det håp for bærekraftig handelspolitikk?

Osteimporten fra EU øker ukontrollert

I skyggen av brexit og antiliberalistisk retorikk fra Donald Trump, ble Norge og EU nylig enige om en avtale om handel med jordbruksprodukter. Avtalen åpner for økt tilstrømming av ost, kjøtt og andre jordbruksvarer fra EU-landene og kommer på toppen av de tidligere avtalene fra 2003 og 2012.

– I 2016 økte importen av ost fra EU med hele 8 prosent til om lag 11 000 tonn. Det tilsvarer omtrent 15 prosent av norsk melk som brukes til ost. Ost fra EU fortrenger produksjonen fra rundt 600 gjennomsnittlige norske melkebruk, sier Sletnes.

Les mer: Ny handelsavtale med EU åpner for økt flyt av jordbruksvarer

Med den nye avtalen kan EU plusse på mengden tollfri eksport-ost fra tidligere 7 200 tonn til 8 400 tonn. I tillegg kan de fleste ostetyper importeres til en beskjeden toll på 27 kroner kiloen. Også andre meieriprodukter, som yoghurt, kan innføres med lav toll.

– Det er god grunn til å frykte fortsatt importvekst i årene som kommer. Dette er nok til stor glede for EU-bønder som sliter med lønnsomheten i et marked med betydelig overproduksjon og vesentlig lavere priser enn vi har i Norge, sier Sletnes.

Les mer: Europa drukner i melk

Utfordringene for den norske bonden og for meieriindustrien vil forsterke seg når Norge i 2020 må kutte ut støtten til å eksportere ost og andre jordbruksprodukter. Da forsvinner markeder for ytterligere 8 prosent av dagens norske melkeproduksjon.

Figuren viser handel med landbruksvarer i perioden 2000 - 2016. Kilde: Agri Analyse/SSB/Landbruksdirektoratet

Tollfrie kvoter for storfekjøtt kan i framtiden resultere i overproduksjon

Handelsavtalene med EU innebærer også tollfrie kvoter for blant annet storfekjøtt, svinekjøtt, pølser, spekeskinke, grønnsaker og potteplanter. Mengden storfekjøtt som årlig kan importeres tollfritt fra EU skal økes med 1600 tonn til totalt 2500 tonn.

Påfyll av storfekjøtt fra utlandet er kanskje ikke et enormt problem på kort sikt ettersom vi i dag ikke klarer å produsere nok selv. I 2016 måtte vi importere seks ganger så mye som EU nå skal få i kvote for å dekke etterspørselen. Problemet blir imidlertid betydelig den dagen bøndene når Stortingets mål om å dekke etterspørselen med norskprodusert kjøtt.

De tollfrie importkvotene kan ikke trekkes tilbake

– Hvis vi når Stortingets mål, og i mellomtiden åpnet slusene for import, kan vi havne i en situasjon med overproduksjon. Storfekjøttkvota og de andre importkvotene er varige. De kan ikke trekkes tilbake. Vekstpotensialet i norsk matproduksjon smuldrer altså bort med slike importkvoter, sier Sletnes.

Vi kan forvente oss mer verdenshandel

Er da den ferske avtalen med EU en enkeltstående handelspolitisk hendelse, eller er det en forsmak på hva mer vi kan forvente framover? – Det er flere grunner til å frykte det siste, sier fagsjef Sletnes.

Politisk turbulens i USA og framvekst for proteksjonistiske partier i flere europeiske land har resultert i spådommer om at globaliseringen vil stoppe eller kanskje også bli reversert.

– Vi får inntrykk av at vi beveger oss inn i en proteksjonistisk periode med redusert verdenshandel. Det er imidlertid lite trolig at liberaliseringen av verdenshandelen vil stoppe opp. For det første vil de handelsavtalene som allerede er inngått bidra til økt verdenshandel framover. Dessuten tyder mye på at handelspolitikken vil skifte karakter, men at den vil bli minst like dynamisk i årene framover.

Det globale samarbeidet har fått seg en knekk

Internasjonale handelsavtaler forbindes gjerne med WTO, verdens handelsorganisasjon, som har brorparten av verdens land som medlemmer. WTO har i flere år vært preget av dyp splittelse mellom store handelsaktører som Kina og USA. Dette har forhindret verdenssamfunnet i å vedta nye og betydningsfulle globale handelsavtaler de siste 20 årene. Problemene i WTO ser ikke ut til å bli løst med det første.

USA har blitt uforutsigbar

Med Donald Trump som president har USA foretatt et dramatisk handelspolitisk hamskifte. En proteksjonistisk og uforutsigbar retorikk fra Trump har ført til usikkerhet knyttet til internasjonal samarbeid.

Donald Trump

USAs president Donald Trump har endret den amerikanske handelspolitikken. Vi vet enda ikke hvilke konsekvenser det vil få for verdenshandelen. Foto: iStock

USA har blant annet trappet opp konfliktlinja i relasjonen til Kina, trukket seg fra den gigantiske Stillehavsavtalen Trans-Pasific Partnership (TPP), og forhandlingene om partnerskapsavtalen med EU (TTIP) er lagt på is.

Trump har også skapt usikkerhet rundt USA sin oppslutning om WTO som aktør i å utforme regelverket for verdenshandelen.

Verden blir «bilateral»

Til tross for utfordringene med WTO og et uforutsigbart USA, forhandles det om nye frihandelsavtaler på kryss og tvers av kloden.

Utfordringene i det globale samarbeidet har ført til at stadig flere forhandlinger skjer bilateralt – land mot land – eller mellom mindre regionale handelsblokker. Land i Sør-Amerika, Asia og Europa er svært aktive i å etablere nye bilaterale frihandelsavtaler.

– Når også USA argumenterer for at det er nye bilaterale avtaler som skal bidra til nye arbeidsplasser, ny industri og å redusere handelsunderskuddet, er det mye som tyder på at handelssamarbeidet i stadig større grad beveger seg fra det multilaterale til det bilaterale, sier Sletnes.

Norge går foran i handelsliberaliseringen

Fagsjefen mener det er tvilsomt om bilaterale handelsavtaler er gunstig for Norge, hverken på jordbruksområdet eller på andre sektorområder.

– For små land er gjerne multilaterale samarbeid, der en kan inngå allianser med meningsfeller, mer fordelaktig enn å forhandle alene mot økonomiske stormakter med langt større muskler. Men i fravær av framgang i WTO, og med en utpreget handelsliberalistisk tilnærming, har Norge blitt blant de mest aktive landene på den bilaterale fronten, sier Sletnes.

Stortinget har bedt regjeringen få på plass frihandelsavtaler med store handelspartnere som vi mangler avtale med. Samtidig ønsker norske myndigheter å liberalisere jordbrukshandelen. Dette er presisert i stortingsmeldingen om globalisering og handel i 2015, og gjentatt i den nye jordbruksmeldingen.

Flertallet på Stortinget har gitt sin støtte til dette. Det vil i praksis si økt matimport.

Les mer: 8 handelsavtaler som kan få store konsekvenser for norsk landbruk

Norge skal forhandle med Brasil og Argentina

Gjennom EFTA har Norge bestemt seg for å starte forhandlinger av en frihandelsavtale med en handelsblokk med navnet MERCOSUR. Denne består av landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

Disse landene er blant verdens største jordbruksprodusenter. Særlig Brasil, men også Argentina er enorme eksportører av diverse jordbruksvekster og kjøttprodukter. Utfallet av forhandlingene som skal starte i juni i år kan derfor potensielt ramme noen av kjerneproduksjonene i norsk landbruk og matindustri.

Bøndene i EU, og deres organisasjoner, er sterkt kritiske til at EU har pågående forhandlinger med MERCOSUR.

Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay er noen av verdens største produsenter av jordbruksvarer. Særlig Argentina og Brasil er kjente for storfeproduksjon. Foto:iStock

Frihandelsavtale med verdens største matprodusent

Den diplomatiske konflikten mellom Norge og Kina ser nå ut til å være løst, og regjeringen har annonsert at de bilaterale handelsforhandlingene med Kina vil bli gjenopptatt rett over sommeren. Både myndigheter og næringsliv ser enorme muligheter i Kina og vil legge forholdene til rette for å lande en avtale som gir norske næringsinteresser bedre tilgang til det enorme kinesiske markedet for ulike varer og tjenester.

Kina må importere betydelige mengder av den maten som landet trenger. Men de er også den største matprodusenten i verden og vi skal slett ikke se bort fra at kinesiske produsenter ønsker å få tilgang til det lukrative norske matmarkedet mener fagsjefen.

– I en avtale må begge parter gi og ta. Når det gjelder økt adgang til det norske markedet for utenlandske varer har imidlertid ikke Norge så mye å tilby – bortsett fra for jordbruksprodukter. Vi har nemlig, i motsetning til mange andre land, allerede fjernet all toll på det meste av det som defineres som industrivarer. Det er derfor en fare for at en handelsavtale med Kina kan resulterer i ytterligere økt import på bekostning av egen produksjon, sier Sletnes.

Enda flere frihandelsavtaler er under planlegging

I tillegg til avtalen med EU og potensielle avtaler med Kina og MERCOSUR, tror fagsjefen at flere avtaler kan stå for tur.

– Det er sannsynlig at Norge og Storbritannia vil sette seg ved forhandlingsbordet om få år. Vi skal reforhandle avtalen med en annen stor landbruksnasjon, Mexico. Det er snakk om å reforhandle den gjeldende avtalen med Canada og i tillegg ønsker myndighetene en avtale med USA. Går vi i fotsporene til EU kan vi om ikke så lenge havne i forhandlinger med Australia og New Zealand, som begge er store eksportører av kjøtt og meieriprodukter, sier Sletnes.

Viktig med grundige konsekvensanalyser og evne til å se hele bildet

De bilaterale handelsavtalene som Norge har inngått så langt, med unntak av avtalene med EU, har i begrenset grad hatt negativ effekt på jordbruksområdet. Men, det kan endre seg i tiden fremover, mener fagsjefen som er bekymret for utviklingen og etterlyser grundige konsekvensanalyser som belyser både de positive og negative effektene for det norske samfunnet av avtalene som nå vurderes.

– For å få en opplyst og balansert handelspolitisk debatt og et godt grunnlag for kloke politiske valg er vi helt avhengig av grundige konsekvensanalyser. Det er ikke nok å se på enkeltavtalene hver for seg. Det blir vel så viktig å få et bilde av den samlede effekten av alle avtalene over tid, avslutter han.

Les mer: Kjenner vi egentlig konsekvensene av frihandelsavtalene?

Meld deg på nyhetsbrev om internasjonale handelsavtaler

Vil du holde deg oppdatert på handelspolitikk og internasjonale rammebetingelser? Meld deg på Arne Ivars handelspolitiske nyhetsbrev!