Internasjonalt

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 26.09.2014

Tollvernet hinder oss ikke i å importere mat

Det ble importert 11 643 tonn ost i 2013. Tollvernet hindrer ikke import av franske kvalitetsoster. Foto: iStock

Oppdatert: 26.09.2016

Publisert: 26.09.2014

Tollvernet skal sørge for at norske landbruksvarer vi kan produsere selv ikke blir utkonkurrert av billig importert mat. Likevel importer vi 46 prosent av alle typer landbruksvarer importeres tollfritt. Tilsvarende tall for EU er 30 prosent.

Tollvernet er ikke til hinder for å ta inn store mengder spesial- og kvalitetsoster fra EU til Norge. Disse kan importeres tollfritt til Norge innenfor den store tollfrie kvoten på 7200 tonn. Det ble importert 11 643 tonn ost i 2013. Dette utgjør ca. 15 prosent av forbruket av ost i Norge. Hver nordmann spiser gjennomsnittlig drøyt to kg importert ost per år.

Fra kronetoll til prosenttoll

Fra 2013 innførte norske myndigheter en endring fra kronetoll til prosenttoll på enkelte oster. Endringen fra krone- til prosenttoll innebar at norske fastoster som vanlig hvitost fikk bedre beskyttelse.

Tollendringen omfatter ikke fransk roquefort, gorgonzola, parmesan og mange andre spesial- og kvalitetsoster. For det første kan disse ostene importers tollfritt innenfor kvoten på 7200 tonn. Dersom det er behov for import utover denne kvoten, kan de fleste spesialostene importeres med en moderat toll på rundt 27 kroner kiloen.

Uten ostetoll vil konsekvensene for norsk landbruk bli store

Ingen ønsker å begrense utvalget av utenlandske spesialoster i Norge! Men det er ønskelig å begrense importen av masseprodusert billig industriost, som selges som pizza- og matpakkeost, og som kan utkonkurrere ost vi produserer mye av i Norge.

Dersom grunnlaget for norsk osteproduksjon blir borte vil det få alvorlige konsekvenser. Ikke bare for de rundt 15 000 melkebøndene som leverer råvarer til norsk osteproduksjon, og for de 6000 arbeidstakerne som jobber i meieriindustrien. Det ville også få konsekvenser for hele det norske landbruket, som tilfører Norge store verdier i form av at landskapet holdes i hevd, at distriktene holdes i live, og at kultur og mattradisjoner blir bevart.

Økt interesse for ulike spesialoster har også ført til en oppblomstring av norske ysterier. Matmerk regner med at det finnes totalt 180 ysterier i Norge. Ettersom de i gjennomsnitt lager minst fire oster hver, og TINE og Synnøve lager mange flere, regner man med at det produseres minst 800 forskjellige norske oster .

Toll på mat er ikke et særnorsk fenomen

De fleste industriland, inkludert EU – samt en rekke utviklingsland – har tollvern for sine landbruksvarer. 45 prosent av alle typer landbruksvarer kan importeres tollfritt til Norge, mens 30 prosent av alle typer landbruksvarer kan importeres tollfritt til EU. På industrivarer (fisk er industrivare i WTO) er 31 prosent av varelinjene til EU og 94 prosent av de norske tollfrie.

EU har en felles landbrukspolitikk, en Common Agricultural Policy (CAP), og et effektivt tollvern for beskyttelse av sin matproduksjon og matindustri . De siste 20 årene har EU gjennomført store reformer i landbrukspolitikken. Målet har vært å bedre konkurransekraften til landbruket og matindustrien. Virkemidlene har vært å fjerne prisstøtten på råvarer og satse betydelig mer på direkte overføringer til bonden.

Dette har ført til at råvareprisene i EU har sunket betydelig i forhold til mange konkurrerende land. Bøndene får nå sin basisinntekt gjennom budsjettoverføringer. Dette kompenserer for inntektstap ved lavere råvarepriser. EU har samtidig opprettholdt tollsatsene sine. Med lavere priser og uendrede tollsatser har de styrket sitt tollvern og hindret import. Slik har de også blitt sterkere på eksport, blant annet til Norge.

EU vil gjerne ha fri jordbrukshandel med Norge. Matsektoren i EU er imidlertid livredd for fri handel med Brasil. Det er fordi Brasil kan tilby enda billigere varer enn EU. For Norge er tollvernet avgjørende for konkurransen mot EU. For EU er tollvernet avgjørende for konkurransen fra land med lavere kostnadsnivå, som Brasil.

Norges tollmur blir ikke høyere

Norge bruker toll på utenlandske produkter og råvarer som konkurrerer med norsk produksjon. Varer som ikke dyrkes i Norge, for eksempel tropiske frukter, ris, mais og kaffe, kan importeres tollfritt. Mer enn halvparten av maten vi spiser i Norge er importert. De siste ti årene har verdien av den årlige importen blitt doblet, og utgjorde i 2013 hele 47,3 mrd. kroner .

Om lag to tredjedeler av Norges totale import av matvarer kommer fra EU. I praksis er det norske tollvernet kraftig svekket mot EU. Da er det ikke rart at norsk osteimport har gått i taket de siste årene. Importen er nær tredoblet siden år 2000.

Tollvernet hindrer ikke import fra utviklingsland

Tollvernet skal sørge for at norske landbruksvarer vi kan produsere selv ikke blir utkonkurrert av billig importert mat. De fleste tropiske frukter produserer vi ikke selv og vi er avhengig av import for å få tilgang på disse.

Norge har, som mange andre industriland, en preferanseordning for utviklingsland som kalles GSP-ordningen (Generalised System of Preferences). Denne ordningen er et politisk virkemiddel som gir fordeler til utviklingsland, og som er ment å hjelpe de fattigste landene til å utvikle seg gjennom handel ved å gi dem konkurransefortrinn på markedet.

Ordningen er godtatt i WTO som et utviklingsvirkemiddel. Innenfor GSP-ordningen blir de 49 minst utviklede landene (MUL) og alle lavinntektsland i henhold til den såkalte DAC-listen til OECD (totalt 64 land), særskilt behandlet. Fra disse landene er det full tollfrihet for alle landbruksvarer. For andre GSP-land (utviklingsland som Norge har tollpreferanser for) er det 30 prosent tollpreferanse i forhold til ordinær tollsats.

Selv om MUL-land får nulltoll for sine varer er importen fra disse landene fremdeles veldig lav. Verdien av importerte matvarer til Norge har økt fra om lag 16 milliarder kroner i 2000 til om lag47,3 milliarder kroner i 2013 . Viktige importvarer er vin, bakverk, tilberedte næringsmidler, sukker, sjokolade, soyabønner, dyrefôr og tropiske frukter. Rundt 70 prosent av Norges import kommer fra EU, med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene.

Importen av landbruksvarer fra utviklingsland har hatt en jevn økning de senere årene, og økte med 9,6 prosent i 2014 . De siste ti år har importveksten fra utviklingsland vært på 237 prosent, dvs. over dobbelt så høyt som utviklingen i importen fra EFTA (+ 95 prosent). Fra EU var importveksten i samme periode på 110 prosent.

Til tross for at importen fra MUL har gått opp med 51 prosent de siste fem år, er den totale importen fra MUL fortsatt lav. Bare 0,2 prosent av Norges totalimport , med en importverdi på 98 millioner kroner i 2014, kom fra MUL.

Mens importert ost utgjør ca. 15 prosent av forbruksmarkedet i Norge, utgjør den godt under 1 prosent i EU. Altså spiser hver nordmann i gjennomsnitt 2 kg importert ost, mens hver EU-borger konsumerer knappe 15 gram importert ost hver.

Hvis vi importerer 10 000 tonn mer ost, vil det tilsvare 100 millioner melk, noe som igjen gjør at opp mot 1000 gårder vil bli nedlagt med alt det medfører av tap av arbeidsplasser i matindustrien.

Norge vil tjene lite på å utveksle kvoter i forhandlingene om artikkel 19 , siden dette først og fremst hjelper EU-land inn på det norske markedet, ikke omvendt. Den gjensidige fordelaktigheten som artikkel 19 legger vekt på eksisterer ikke i praksis.