Verden skal bli klimanøytral i 2050 og Norge skal redusere utslipp av klimagasser med minst 40 prosent i 2030. Hvordan i all verden gjør vi dette?
– Regjeringen og Stortinget står nå overfor en rekke utfordrende spørsmål for å møte de forpliktelsene vi har inngått i Parisavtalen, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.
Hvilke samfunnssektorer skal ta de største klimabyrdene? Skal Norge prioritere klimatiltak som er effektive på lang sikt? Skal tiltak som bidrar til et grønt skifte ved overgang fra bruk av olje og gass til bruk av fornybare ressurser fra jord, skog og hav prioriteres?
– Disse og andre viktige spørsmål må avklares samtidig som Norge skal forhandle med EU om en avtale knyttet til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene, sier Sletnes.
Norge vil overlate klimapolitikken til EU
Regjeringen har med støtte fra Stortinget bestemt at Norge skal arbeide for en avtale med EU om felles gjennomføring av klimakutt.
– Dette kan få store konsekvenser for norsk landbruk og satsingen på det grønne skiftet, sier fagsjefen.
Norge deltar allerede i EU sitt system for klimakvoter som omfatter utslipp fra industri og oljenæringen og regulerer omtrent halvparten av klimagassutslippene i Norge.
– Myndighetene ønsker nå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelser på alle samfunnsområder, inkludert avfall, transport, bygg og landbruk. I realiteten betyr dette at vi må følge de prioriteringene og reglene som EU bestemmer seg for, sier Sletnes.
Stor jubel da Parisavtalen ble underskrevet i desember 2015. Foto: Christophe Petit Tesson / EPA / NTB scanpix
EU kan stikke en kjepp i hjulene for økt norsk matproduksjon
En felles løsning med EU kan være smart hvis EU velger gode løsninger for oss, mener fagsjefen.
– Men en mulig konsekvens kan også være at EUs planer stikker en kjepp i hjulene for både en god norsk landbrukspolitikk og varige, kostnadseffektive utslippskutt. Særlig gjelder dette for Norges ønske om å satse på bioøkonomi og regjeringens mål om økt matproduksjon på norske ressurser, sier Sletnes.
Regjeringen har signalisert at en avtale mest sannsynlig ikke vil være på plass før 2018.
Forhandlinger med EU vil ikke starte før EU har vedtatt sitt regelverk. Forhandlingene internt i EU pågår for fullt nå og vil nok ikke være klart før slutten av 2017.
Klimaavtale med EU skal ikke innlemmes i EØS
Stortinget har sagt det er en forutsetning at en avtale med EU ikke skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er usikkert om EU går med på dette.
Dersom det ikke blir noen avtale med EU så må Norge utmeisle sin egen klimapolitikk. Da må det startes fra grunnen av.
– Våre folkevalgte må ta stilling til en mulig klimaavtale med EU samtidig som de legger premissene for nasjonale klimapolitiske prioriteringer. Dette innebærer komplekse problemstillinger av stor betydning for norsk næringsliv, verdiskaping og folks hverdag. Beslutningene blir avgjørende for fremtiden til norsk landbruk, skogbruk og satsingen på bioøkonomien, avslutter fagsjefen.
Dette sier Paris-avtalen
Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i desember 2015 har som overordnet mål å
1. Holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
2. Øke evnen til å tilpasse seg klimaendringene og fremme klimarobusthet og en lavutslippsutvikling, på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare.
3. Gjøre finansieringsstrømmer forenlig med en klimarobust lavutslippsutvikling.