Internasjonalt, Klima

Publisert: 10.11.2020

Jordbruket vil spille en viktig rolle i EUs nye klimaambisjoner

Europakommisjonen ønsker å heve ambisjonsnivået for klimakutt. Jord- og skogbruket skal spille en viktig rolle i å nå de nye målene. Foto: Getty Images/iStockphoto

Publisert: 10.11.2020

Europakommisjonen ønsker å heve ambisjonsnivået for klimakutt. Jord- og skogbruket skal spille en viktig rolle i å nå de nye målene. Forslag til nye klimaregler skal legges fram neste sommer. Dette er regler som også Norge vil måtte følge.

16. september la Europakommisjonen frem et forslag om å heve ambisjonene for kutt i utslipp av klimagasser til 55 prosent i 2030, sett i forhold til utslippene i 1990. I dag er ambisjonen 40 prosent. Kommisjonen la også fram ei skisse til hvordan dette kan gjennomføres.

– Ettersom Norge og EU har inngått en avtale om felles gjennomføring av klimaforpliktelsene, blir vi nødt til å tilpasse oss EU sitt klimaregime fram til 2030, sier fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Les mer: EU trapper opp arbeidet med ny bærekraftstrategi

Krav til kutt øker i alle sektorer

Det nye utslippsmålet for 2030 er en oppfølging av EUs nye grønne utviklingsstrategi European Green Deal.

Både målet og fremgangsmåten for å innfri de nye ambisjonene er foreløpig bare et forslag fra Europakommisjonen. En beslutning skal tas av medlemslandene (rådet) og Europaparlamentet i løpet av 2020.

– Det er imidlertid liten tvil om at EU sine ambisjoner vil øke. Dette vil trolig medføre økte krav til kutt i alle sektorer, sier Sletnes.

Profilbilde av Arne Ivar Sletnes

Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Landbruket blir enda viktigere

Planen inneholder også nye tanker om landbrukets karbonbinding og bruk av de biologiske ressursene fra landbruket.

– Europakommisjonen mener at økt bruk av biomateriale fra landbruket vil bli helt nødvendig for å nå 2030 målet og for at Europa skal bli netto utslippsfritt i 2050. Samtidig påpeker myndighetene i Brussel at det må legges enda mer innsats i bærekraftig skogforvaltning, å etablere nye skogområder og å øke karbonbindingen i skog og jordbruksjord, sier fagsjefen.

Landbrukets klimaregnskap er splittet

I dag er EUs og Norges klimaregelverk bygd opp av tre hovedpilarer: kvotesystemet, ikke-kvotepliktig sektor, og arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF).

Utslipp av metan og lystgass fra jordbruket bokføres som en del av ikke-kvotepliktig sektor sammen med utslipp fra avfallssektoren og transport.

– Utslipp og binding av karbondioksid i skog og jordsmonn faller derimot inn under kategorien LULUCF. Landbruket i Norge binder betydelig mer karbondioksid enn det som slippes ut. Dette budskapet drukner imidlertid i debatten om utslipp av metan fra husdyrproduksjonen, sier Sletnes.

Landbruket i Norge binder betydelig mer karbondioksid enn det som slippes ut. Foto: Øyvind Heen

Utslipp fra jordbruket kan bli «flyttet»

EU varsler endringer i alle de tre hovedpilarene, endringer som også kan få vesentlig betydning for landbruket.

– Europakommisjonen går inn for at jordbrukets utslipp av metan og lystgass overføres fra ikke-kvotepliktig sektor til en utvidet LULUCF, som skal omfatte jordbruk, skogbruk og annen arealbruk, med et eget utslippsmål. Dette kan medføre at hvert land (inkludert Norge) får hver sin spesifikke utslippsforpliktelse knyttet til denne sektoren, sier Sletnes.

Les mer: EU med nye tiltak for bærekraft i internasjonal handel

Landbrukets rolle kan bli tydeligere

Det kan bety at landbrukets utslipp av metan og lystgass veies opp mot binding av karbon i skog, skogsjord og jordbruksjord.

– Dette kan bidra til å få økt erkjennelse av at landbruket i vesentlig grad bidrar til fjerne klimagasser fra atmosfæren og binde karbon. I dag blir landbruket fremstilt som en klimabelastning, noe som er svært misvisende, mener Sletnes.

Europakommisjonen ser for seg at landbrukssektoren samlet relativt raskt skal bli klimanøytral, etter hvert veie opp for utslipp i andre sektorer, og bidra sterkt til at Europa skal være netto utslippsfritt i 2050.

Lytt til landbruk.no på øret med Arne Ivar Sletnes

Bønder og skogeiere skal tjene på å binde karbon

Europakommisjonen mener det er helt nødvendig å binde mer karbon i jord og skog for å nå de økte ambisjonene.

Derfor varsler de at det vil bli utarbeidet et rammeverk for å sertifisere slik karbonbinding.

Dette skal bli et system som gjør det lønnsomt for bønder og skogeiere å binde karbon på sine eiendommer.

– Dette er spennende tanker, men hvordan et slikt system skal utformes er foreløpig høyst uklart, sier Sletnes.

Positivt eller negativt for norsk landbruk?

Økte ambisjoner om utslippskutt kan resultere i nye krav til alle sektorer, inkludert jordbruket.

Hvordan et nytt regelverk vil slå ut for jordbruk, skogbruk og bruk av fornybare biologiske ressurser i Norge er for tidlig å fastslå, mener fagsjefen.

– Dersom reglene bidrar til å tydeliggjøre landbrukets positive klimabidrag og premiere bønder og skogeiere for sin innsats så vil dette være et stort pluss. Det vil imidlertid være et tilbakeskritt hvis nye regler blir innrettet slik at skogens rolle i å binde karbon tillegges økt vekt på bekostning av skogens potensiale til å forsyne samfunnet med fornybart og klimavennlig råstoff, avslutter fagsjefen.