Klima

Oppdatert: 09.09.2020

Publisert: 07.09.2020

Slik skal landbruket lykkes med klimakutt

Oppdatert: 09.09.2020

Publisert: 07.09.2020

Som eneste næring har landbruket inngått en frivillig klimaavtale med regjeringen om å kutte eller binde 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av de neste 10 årene. Men, hvordan skal vi greie det?

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har inngått en frivillig og ambisiøs klimaavtale med regjeringen.

– I avtalen har vi forpliktet oss til å redusere eller binde 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Det er mer enn utslippene som bokføres på jordbrukssektoren i løpet av et helt år, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård.

Disse kuttene kommer i tillegg til reduksjonen på 6 prosent som landbruket allerede har gjennomført.

Lytt til landbruk.no på øret med Ola Hedstein, administrerende direktør hos Norsk Landbrukssamvirke, og Sigrid Hjørnegård fra Norges Bondelag.

Les mer på Bondelaget.no Landbrukets klimaplan

Den norske matproduksjonen skal ikke reduseres

En viktig del av avtalen er at utslippsmålene skal nås uten å redusere matproduksjonen.

Både FNs klimapanel og Parisavtalen er tydelig på at ingen klimatiltak må gå på bekostning av den nasjonale matproduksjonen.

– I fremtiden vil vi trenge mer mat til en voksende befolkning. Derfor er det viktig at alle land opprettholder matproduksjonen, men produserer på en så klimavennlig måte som mulig, sier Hjørnegård.

Biologiske utslipp kan ikke sidestilles med fossile

Ifølge planen er det åtte satsingsområder som skal gjennomføres for at landbruket når sine klimamål.

Tiltakene varierer fra grep for å redusere bruken av fossile energikilder til transport og oppvarming, til løsninger som reduserer biologiske utslipp fra drøvtyggerne våre, men også tiltak som skal øke karbonbindingen som for eksempel fangvekster.

– Vi må tenke bredt og langsiktig om vi skal lykkes med å få ned utslippene i vår sektor. Den eneste måten er å jobbe på lag med naturen. Godt husdyrhold og god agronomi er den riktige veien til et mer klimavennlig landbruk. Det finnes ingen enkel måte å endre utslipp fra naturen på. Jordbruk er en biologisk prosess og denne planen tar høyde for at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder, sier Hjørnegård.

En viktig del av avtalen er at utslippsmålene skal nås uten å redusere matproduksjonen/Foto: Aurora Hannisdal

Avl er et godt klimatiltak

Landbrukets avlsorganisasjoner på sau, geit og storfe har nå satt i gang flere forskningsprosjekt for å se om det er mulig å avle frem dyr som slipper ut mindre metan.

– Avlsorganisasjonene våre har lang og god tradisjon i å avle på ulike egenskaper hos dyrene. Jeg har god tro på at de også vil lykkes i å avle fram dyr med lavere metanutslipp, sier Hjørnegård.

Forskerne tror at utslipp av mye metan er arvelig og at man derfor kan avle på den egenskapen.

– Det vil naturligvis ta tid og må avveies mot andre egenskaper. Likevel må vi huske at metanutslippene er et resultat av biologiske prosesser i naturen. Uansett hvor dyktige avlsselskapene er, vil det alltid være metanutslipp knyttet til husdyrproduksjon, sier Hjørnegård.

Les mer: Geno vil avle frem melkekyr med lavere metangassutslipp

Endret gjødselhåndtering reduserer utslipp

En annen viktig utslippskilde er hvordan vi håndterer husdyrgjødsla. Gjødsel er en viktig innsatsfaktor for landbruket ettersom det gir næring til alt som gror.

– Forskning viser at ved å håndtere gjødsla bedre kan utslippene fra husdyrgjødsel reduseres betraktelig, samtidig som man kan utnytte næringa i gjødsla enda bedre. Det betyr ikke bare reduserte utslipp, men også økt matproduksjon. Det er vinn-vinn, sier generalsekretæren.

Flere gründerselskaper satser nå på produksjon av biogass og andre produkter knyttet til gjødselhåndtering.

Les mer: Store muligheter i bedre gjødselhåndtering for bonde og klima

Lagring av karbon er en del av løsningen

Landbruket er en av få næringer som har fangst av CO2 som en del av sitt naturlige virke. Alle planter trenger CO2 for å vokse. Som en del av tiltakene er derfor lagring av karbon gjennom biokull eller fangvekster.

– Vi har stor tro på økt bruk av fangvekster som klimatiltak. Det er først og fremst fordi det henger sammen med god agronomi. Det virker åpenbart riktig å bruke naturens egne kretsløp til å lagre karbon i jorda, sier Hjørnegård.

Fangvekster er planter som sås sammen med hovedvekstene eller på høsten for å holde jordene grønne lengst mulig, bedre jordkvaliteten, redusere erosjon og fange karbon i røttene.

– Vi opplever stor interesse for fangvekster blant bøndene. Utfordringen er å dokumentere klimaeffekten og få tiltaket inn i klimaregnskapet. Vi mangler fortsatt mye kunnskap, men prioriterer denne forskningen, sier hun.

Alle planter trenger CO2 for å vokse. Som en del av tiltakene er derfor lagring av karbon gjennom biokull eller fangvekster/Science Photo Library

Norge skal bli verdensledende på teknologifronten

Det siste av de åtte satsingsområdene er et ambisiøst mål om at Norge skal bli verdensledende innen utvikling og bruk av ny teknologi i landbruket.

– Jeg er teknologioptimist og mener ny teknologi vil bli like viktig i landbruket som i andre næringer for å få ned utslippene, særlig de fossile. Bøndene i Norge er blant de fremste i verden til å ta i bruk ny teknologi og den utviklingen vil fortsette også for å lykkes i klimakampen, sier Hjørnegård.

Generalsekretæren mener vi har en fordel i at noen av verdens fremste teknologimiljø innen landbrukstekologi holder til på norske universiteter og bedrifter. Men, det er en utfordring at teknologiutvikling koster.

– Virkemidlene for å få ny teknologi fra teststadiet til «hyllevare» er altfor dårlige og må styrkes betraktelig. Sterkere virkemidler for ny teknologi vil i seg selv være et godt klimatiltak, sier hun.

Les mer: Ny teknologi vil gi økt konkurransekraft for norsk landbruk

Et fremoverlent norsk landbruk skal kunne lykkes

Hjørnegård er fornøyd med at landbruket fikk landet avtalen med regjeringen. Hun tror næringen kommer til å lykkes med de ambisiøse målene.

– Landbruket har vist at vi er en fremoverlent og omstillingsdyktig næring. Ingen er mer avhengig av vær og klima enn det landbruket er. Derfor er det viktig at vi når målene våre, men også at resten av samfunnet ønsker mat produsert på norske ressurser, avslutter hun.

Les mer: Åtte satsingsområder for klimakutt i landbruket

Her er de åtte satsingsområdene i Landbrukets klimaplan

1. I løpet av 2025 skal alle gårdsbruk ha tatt i bruk en klimakalkulator tilpasset norske forhold. Og alle bønder skal få tilbud om klimarådgivning.

2. Norske husdyr skal blir friskere og mer klimavennlige gjennom målrettet innsats på fôring og avl.

3. Maskiner og traktorer skal bli mindre avhengige av fossilt drivstoff.

4. Bygningsmassen på gårdene skal varmes opp uten fossil energi.

5. Husdyrgjødselen skal utnyttes bedre ved hjelp av ny teknologi og større gjødsellager, matjorda skal dreneres bedre.

6. Industrielle biogassanlegg skal ta imot mer husdyrgjødsel.

7. Jordene skal lagre mer karbon blant annet gjennom økt bruk av fangvekster og biokull.

8. Norge skal bli verdensledende innen utvikling og bruk av ny klimateknologi i landbruket.