Utgave 50

Grønne ressurser: Matsikkerheten i Norge

Foto: iStock

Publisert: 10.01.2020

For de aller fleste nordmenn er det ikke et stort problem å få tak i mat. Norge havner på femteplass på The Economist Intelligence Units globale matsikkerhetsindeks i 2019.

I matsikkerhetsindeksen blir viktige temaer som tilgang til mat, kostnader, kvalitet og sikkerhet vurdert samlet for å måle hvor god matsikkerheten i stort er i et land. I alt er 113 land vurdert.

Det går godt i nord

Det går i det store og hele ganske bra med matsikkerheten i Nord-Europa, og Norge havner på en delt femteplass med Finland når landene i undersøkelsen rangeres.

Mørk grønn = score over 80

Norge får en totalscore på 82,9, noe som er 0,5 bedre enn i 2018. Aller øverst på listen troner Singapore med 87,4.

Topp 10: Disse landene scorer best på matsikkerhet. Kilde: EIU.

EIU definerer matsikkerhet som en tilstand hvor alle mennesker til enhver tid har fysisk, sosial og økonomisk tilgang til tilstrekkelig og næringsrik mat som møter deres behov for et sunt og aktivt liv.

Veldig mange gode kvaliteter

34 forskjellige indikatorer vurderes på en skala fra 0-100, hvor 100 er best. Norge kommer veldig godt ut og på følgende indikatorer scorer Norge over 90:

  • Tilstedeværelse av og kvalitet på matssikkerhetsprogram (100)
  • Tilgang til finansiering for bønder (100)
  • Lav risiko for politisk ustabilitet (100)
  • Lite korrupsjon (100)
  • Ernæringsmessige standarder (100)
  • Matsikkerhet (100)
  • Andel av befolkningen over fattigdomsgrensen (99,9)
  • Endring i gjennomsnittlig kostnad for mat (99,2)
  • Matsvinn (96,9)
  • Svingninger i landbruksproduksjon (96,6)

Forbedringen har vært størst innen indikatoren som ser på vekst i realøkonomien sammenlignet med befolkningsveksten i urbane strøk. Indikatoren er ment å si noe om landets evne til å brødfø befolkningen i en tid med økende urbanisering.

I tillegg har det vært en forbedring i stabiliteten til landbruksproduksjonen.

Dårlig på offentlig forskning og utvikling

Der Norge gjør det dårligst, er på offentlig forbruk på forskning og innovasjon i landbruket. Her får Norge bare 6,5 poeng. Scoren her er nesten halvert fra 2018. Likevel holder dette til en 13. plass i verden.

Tollvernet er også med og trekker ned totalscoren ettersom høye importavgifter regnes som en ulempe i prisøyemed. Norge får også bare moderat score på kjøpekraft, selv om Norge blir rangert som nummer 6 i denne sammenligningen.

Dette var i det minste noe positivt å ta med seg inn i det nye decenniet! Er du spent på hvilke utfordringer norsk landbruk står overfor de neste 10 årene, vil jeg anbefale deg å bli med på Mat og landbruk 2020 neste uke. Fikk du ikke billett i tide, kan du følge oss på stream.

Hilsen Helene

Vil du grave deg mer ned i detaljene, finner du hele indeksen visuelt og pedagogisk tilgjengelig hos EIU. Der kan du også lese deg opp på bakgrunnstallene.

Tidligere utgaver